Vis kilden til Kongsvingers skysstasjon på flyttefot

'''Skysstasjonen tilbake til Storgata'''
{{Thumb|Mathesongården Øvrebyen i Kongsvinger 2020.JPG|Mathesongården hvor Rovelstad holdt til. {{Byline|Johan Seglsten|2020}}}}

Fra 1900 er byens skysstasjon tilbake i Storgata, denne gang i Mathesongården, og for første gang er skysstasjonskontrakten i [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] ikke knyttet sammen med gjestgivervirksomhet. Hans Rovelstad(1865-1908) er ny stasjonsholder. Han hadde tidligere vært vognmann der i mange år, og ble omtalt som «dronningens skysskar».

Omtalen har sin forklaring: I perioden 1893 og fram til unionsoppløsningen i 1905 hadde den svensknorske [[Sofie av Norge og Sverige|dronning Sofie]] faste sommeropphold på garden [[Skinnarbøl]] ved [[Vingersjøen]], ofte sammen med sin ektemann kong [[Oscar II]]. Da var det som oftest Hans Rovelstad som besørget transporten fra jernbanestasjonen og fram til Skinnarbøl, og kunne også få andre kjøreoppdrag. 

'''Skysstasjonen i Midtbyen'''
{{Thumb|Haftungården Midtbyen i Kongsvinger ca. 1906.jpg|Haftungården omkring 1906. Kanskje det er vognmannen selv som poserer med hesten? {{Byline|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]}}}}
I 1906 kom skysstasjonen til Midtbyen og Tommelstadgata noen år. Kristen Haftun (1863-1939) fikk da 600 kr årlig for å være offisiell skysstasjonsholder, men allerede nå var det snakk om å avvikle stasjonsholdet. Da han sa opp kontrakten i 1910 fortsatte han imidlertid som vognmann. Gården hans, Haftungården, eksisterer fortsatt, se bilde. 

'''Skysstasjonen tilbake til Kirkegata'''
{{Thumb|Jonas Lies gate, Kongsvinger.jpg|Jonas Lies gate, tidligere Kirkegata. Gården for vognmenn og skysstasjon midt i bildet. {{Byline|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]|Årstall ukjent}}}}
Skysstasjon med offentlig tilskudd fortsatte imidlertid enda noen år, og den kom i 1910 tilbake til Øvrebyen, til Kirkegata og Bjerkegården. Først var vognmann Kristian Skyberg (1887-1947) stasjonsholder, før han i 1918 fikk avløsning av Hans Rastad (1883-1957). I november 1920 sa han opp kontrakten, og igjen var det snakk om å legge ned dette tilbudet. 

'''Stasjonen til Stasjonssida'''

Skysstasjonsholdet ble imidlertid videreført et par år fra 1920 på Stasjonssida med småbruker Olaf Johansen Sagmo (f. 1873) på Holtbrenna gnr. 28/14 som skyss-skaffer. Behovet avtok og ordningen ble avviklet siden de bevilgende myndigheter syntes det kostet for mye og satte i stedet sin lit til at bilen var kommet for å bli.

Se også artikkelen [[Vingers skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.

==Kilder og litteratur==
*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
*Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
*Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)
* Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)
*Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)
*Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)
*Seglsten, Johan: Byen vår – Gamle Kongsvinger 1855-1963 (2017)
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Skysstasjoner]]
{{bm}}