Kongsvingers skysstasjon på flyttefot
Skysstasjonen tilbake til Storgata
Fra 1900 er byens skysstasjon tilbake i Storgata, denne gang i Mathesongården, og for første gang er skysstasjonskontrakten i Kongsvinger ikke knyttet sammen med gjestgivervirksomhet. Hans Rovelstad(1865-1908) er ny stasjonsholder. Han hadde tidligere vært vognmann der i mange år, og ble omtalt som «dronningens skysskar».
Omtalen har sin forklaring: I perioden 1893 og fram til unionsoppløsningen i 1905 hadde den svensknorske dronning Sofie faste sommeropphold på garden Skinnarbøl ved Vingersjøen, ofte sammen med sin ektemann kong Oscar II. Da var det som oftest Hans Rovelstad som besørget transporten fra jernbanestasjonen og fram til Skinnarbøl, og kunne også få andre kjøreoppdrag.
Skysstasjonen i Midtbyen
I 1906 kom skysstasjonen til Midtbyen og Tommelstadgata noen år. Kristen Haftun (1863-1939) fikk da 600 kr årlig for å være offisiell skysstasjonsholder, men allerede nå var det snakk om å avvikle stasjonsholdet. Da han sa opp kontrakten i 1910 fortsatte han imidlertid som vognmann. Gården hans, Haftungården, eksisterer fortsatt, se bilde.
Skysstasjonen tilbake til Kirkegata
Skysstasjon med offentlig tilskudd fortsatte imidlertid enda noen år, og den kom i 1910 tilbake til Øvrebyen, til Kirkegata og Bjerkegården. Først var vognmann Kristian Skyberg (1887-1947) stasjonsholder, før han i 1918 fikk avløsning av Hans Rastad (1883-1957). I november 1920 sa han opp kontrakten, og igjen var det snakk om å legge ned dette tilbudet.
Stasjonen til Stasjonssida
Skysstasjonsholdet ble imidlertid videreført et par år fra 1920 på Stasjonssida med småbruker Olaf Johansen Sagmo (f. 1873) på Holtbrenna gnr. 28/14 som skyss-skaffer. Behovet avtok og ordningen ble avviklet siden de bevilgende myndigheter syntes det kostet for mye og satte i stedet sin lit til at bilen var kommet for å bli.
Se også artikkelen Vingers skysstasjoner med generelle skyssvilkår og forhold.
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
- Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
- Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)
- Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)
- Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)
- Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)
- Seglsten, Johan: Byen vår – Gamle Kongsvinger 1855-1963 (2017)