Vis kilden til Mølledrift i Nedre Eiker

<onlyinclude>{{Thumb|Mortenssaga.jpg|Mortenssaga i 1927.|Petter Kristiansen/Eiker Arkiv}}'''[[Mølledrift i Nedre Eiker|Mølledrift]]''' hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene.<br /> Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange [[kverner]] eller [[Møllebruk på Eiker|møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]]. </onlyinclude>

==Mølle og kvern== 
<onlyinclude>Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med [[vannkraft]] ble tatt i bruk allerede på [[1200]]-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et [[vasshjul]] (mølle), eller [[kvernkall]] (kvern).
Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige [[gårdskverner]], mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid.</onlyinclude> Ei god gårdskvern kunne male to tønner korn i døgnet. Kornet måtte tørkes slik at det ble sprøtt før det kunne males. Det ble tørka i [[Leksikon:Bastu|badstu]] eller i [[Leksikon:Kornbehandling|kornturke]]/[[Leksikon:Kornbehandling|turkestove]]. Etter tørkinga ble kornet ofte rensa for å fjerne støv og løse agner. 

Selve malinga av kornet var kvinnearbeid så lenge håndkverna var mest brukt, men da mølleindustrien ble utvikla ble det mannsarbeid. Denne industrien var nemlig godt beskyttet, for mens tollen på korn var 1 mark pr tønne, var den for mel 3 mark og for gryn 6 mark. Man ønsket i merkantilismens tidsalder å stimulere norsk produksjon og industri, - man ønsket å være mest mulig selvhjulpen på flest mulig områder. Og for å oppnå dette, benyttet man altså tollsatser som delvis virket som forbud mot innførsel og delvis som oppmuntring og tilrettelegging for innenlandske foretak.

==Krokstadelva==
[[Krokstadelva (elv)]],som har sitt utspring i [[Ulevann (Nedre Eiker)|Ulevann]] (som seinere ble oppdemt), la grunnlaget for flere møllebruk, og [[Krokstadelva]] ble tidlig et sentrum for mølleindustrien på Eiker. Alt i 1466 hører man om [[Kvernfossene]]. 
Det ble etter hvert vanlig at kvernbruk eller møllebruk ble skilt ut som egne eiendommer som kunne omsettes fritt. Det var anlagt hele ti møller langs Krokstadelva, og da biskop [[Jens Nilssøn]] kom til Eiker på visitas i 1595, telte han også åtte [[Leksikon:Bondesag|bondesager]] ved elva.
 
Midt på [[1600-tallet]] var det to møllebruk i elva, og et kvernhus i [[Mjøndalen]]. Matrikkelforarbeidet av 1723 og andre data viser at det da også var 10 møllebruk bare rundt [[Krokstadvassdraget]]. 
Det kan ha vært motsetninger mellom eierne av sagbruka og eierne av møllebruka, for begge typer anlegg krevde mye vannkraft. I 1739 fikk en av sagene ikke skjære sitt kvantum fordi møllene krevde så mye vann. 

===Borgebekken===
Norges føste [[grynmølle]] ble reist ved [[Borgebekken]] av [[Peder Tyrholm]] på [[Borge (Nedre Eiker)|Borge]] i Krokstadelva i 1737, med kongelig privilegium for [[Akershus Stift]] i 10 år. Mølla var bygd i [[Nederland|Holland]] og kosta 10 000 riksdaler - en stor sum penger den gang - og var på den tid den eneste i sør-Norge. I 1756 fikk Tyrholm privilegium til å bygge ei [[siktemølle]], og dette var den første mølla i Norge som leverte finsikta hvetemel. Denne meltypen var inntil da blitt innført fra England, og da utførsel av hvetemel ble forbudt i England omtrent på samme tid, ble siktemølla til Tyrholm god forretning. Denne mølla kostet også 10 000 riksdaler.

I 1751 ble det ny eier på Borge. Møllebygger[[ Godberg Poulsen]] fra [[Flensburg]] kom til Norge for å reparere grynmølla på [[Kongsberg]], og han slo seg ned på Eiker og kjøpte Borge etter Tyrholms død. Borge ble fra da av kalt [[Møllenhof (Nedre Eiker)|Møllenhof.]] Poulsen drev møllene videre, og bygde også flere nye møller på Eiker og rundt [[Kristiania]]. Han var meget dyktig i sitt håndverk som møllebygger, og holdt langt lavere priser enn de hollandske møllebyggerne; Poulsen tok mindre enn en fjerdepart av konkurrentene, og møllene var like gode som de andre. Grunnen til den lave prisen var at trevirke, som møllene vesentligst var bygd av, var mye rimeligere i Norge enn i Holland.

Poulsen etablerte også ei [[oljemølle]] på gården, primært for å betjene en [[såpefabrikk]] som lagde [[grønnsåpe]] av god kvalitet og som blandt annet ble benyttet av danskene. [[Såpekokeriet]] produserte 200 tønner såpe i året. Oljemølla brukte [[linfrø]], og ved siden av såpe ble det lagd [[linkaker]] og [[linkakemjøl]] som ble bruk til [[kraftfor]],- visstnok det aller første kraftfor på Eiker. Da lindyrkingen opphørte og det ikke ble nok tilgang på råstoffet ble oljemølla nedlagt, men det var god drift i såpesyderiet ennå rundt 1814. 

Det var også flere andre mølletyper på Eiker, slik som ei [[Stampemølle|stampe]]- og [[valsemølle]] i Krokstadelva som produserte henholdsvis [[skinn]], [[klæde]] og [[Leksikon:Vadmel|vadmelstøy]].
I følge [[Hans Trøm]] var disse møllene i drift i 1784, og fremdeles i 1812 var i hvert fall vadmelsstampen i full virksomhet. 
I 1784 var det også to [[teglverk]] og to [[kalkbrennerier]]. 

Rundt 1750 ble et [[spikerverk]] som opprinnelig lå på gården [[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]] ved [[Dørja]] på [[Øvre Eiker]] flytta til Krokstadelva. [[Krokstad Cellulose|Krokstad Cellulosefabrikk]] ble startet i 1893, og den fikk også vannkraft fra Krokstadelva.

===Vranglebekken===
Ved [[Vranglebekken]] som renner fra [[Vrangla]] på [[Krokstadskaue]]n og ned i vannet [[Dypingen]], lå det til langt inn på [[1900-tallet]] ei sag eid av gården [[Korshorgen (Nedre Eiker)|Korshorgen]]. Denne saga ble kalt [[Mortenssaga]].

==Finnemarka== 
Ved [[Glitre]] tyder navn som [[Bordvika]], [[Hunnvika]] og [[Saglandsvik]]a på at det har vært sagbruksvirksomhet der, og man vet med sikkerhet at i [[1650]] lå det ei sag ved Glitre.
Det lå også ei mølle ved [[Svartbekken (Finnemarka)|Svartbekken]] som kommer fra [[Svartmyr]] og renner ut i [[Guritjern]] nordvest for Glitre, og møllesteinen derfra ligger ennå ved [[Svarvestolen]] (tidligere boplass, blandt annet eid av [[Peder Svarver]], i dag turisthytte eid av [[DNT Drammen og Omegn]]).

==Solbergelva==
[[Solbergelva (elv)]] er ei anna lita elv som har vært grunnlag for mangfoldig virksomhet. Den er 6 km lang, og kommer fra [[Solbergvannene]] som fra naturens side hadde utløp til [[Lier kommune]]. Solbergvannene består av [[Solbergvannet (Nedre Eiker)|Solbergvannet]], [[Mellomdammen (Nedre Eiker)|Mellomdammen]] og [[Nerdammen (Nedre Eiker)|Nerdammen]], og de to sistnevnte var opprinnelig ett vann med utløp østover til Lier. Det ble bygd demning i [[1627]], og samtidig sprengt nytt løp som førte elva ned til bygda [[Solbergelva]]. Ved denne elva fant biskopen syv bondesager, og av gamle kart kan man se at i 1858 fantes det langs elva [[sagstue]], [[sag]], [[Nedre Stormølle]], [[Ulverud sigte- og grynmølle]], [[Øvre Stormølle]], [[Nedre Spinderi]], [[Øvre Spinderi]], [[Solberg kvernhus]], [[Grøtterud kvernhus]] og [[Braathen kvernhus]]. I 1890-åra fantes det fremdeles et sagbruk, et teglverk, to møller og en liten valsemølle. I [[1821]] ble et spinneri i Drammen flytta til Solbergelva på grunn av vannkraften, - dette ble [[Solberg Spinderi]].

==Kilde==
*[https://eikerarkiv.no Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv]
*Boka ''Finnemarka 1982''
*Boka ''Eikers historie, bind III - Elvekulturen''
*Boka ''Eker'' av Nils Johnsen 
{{Eiker Leksikon}}
{{F2}}
{{bm}}

[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Solbergelva]]
[[Kategori:Krokstadelva]]
[[Kategori:Møller]]