Vis kilden til Niels Høeghs vei (Strømmen)

{{thumb|Niels Høeghs vei fra nordøst 1958.jpg|Niels Høeghs vei sett fra nordøst 1958. Brattbakken går opp fra Statsråd Ihlens vei i bildets nedre venstre hjørne.|Ukjent/MiA}}
[[Bilde:Br%C3%A5te_1949_AFM.W018329.jpg|thumb|400px|left|Bråte gård sett mot nordvest i 1949, Niels Høeghs vei nederst til høyre i bildet. Gårdens indre hage omkranses av en lav granhekk. På nedsiden av hekken ses den ytre eplehagen, som lå godt skjermet av en høy granhekk på nordsiden.]]
'''Niels Høeghs vei''' har fått sitt navn etter ordfører [[Niels Høegh]], han var spesielt opptatt av saker som kunne bedre folks levekår.  Veien ble bygd i etapper. Første trinn var brattbakken opp fra [[Statsråd Ihlens vei]] rundt [[1920]], man startet altså i motsatt ende av nummernes rekkefølge. Siste del fra nummer ti fram til Bråtealleen ble ferdig i 1939. Men i 2015 måtte Niels Høeghs vei svinges vekk igjen fra Bråtealleen fordi den nye Bråteveien krevde stor plass. Veien ble da ført i en stor sving direkte inn på Statsråd Ihlens vei.

Etter at brattbakken i den fjerne enden var kommet på plass gikk veianlegget sin gode gang videre i 1920- og 30-årene, og tomtene ble hurtig solgt. Ved krigsutbruddet i [[1940]] var omtrent halvparten av tomtene bebygd. I 1955 ble det på toppen av brattbakken laget en avgrening til Kong Rings vei, som etter den da gjeldende reguleringsplan var tenkt å gå i en stor ring rundt det største av Bråtes jorder. Disse planene ble forkastet da planene for Bråteveien, Bråtejordet skole og Bråtejordet barnehage ble vedtatt rundt 2012.

Det var [[Nils N. Ihlen]] som sto for utparselleringen av Niels Høeghs vei. Tomtekjøperne fikk etter hvert rett til å ta vare på eplehøsten fra gårdens ytre hage. Denne var anlagt rundt 1860, og ble etter anlegget av Niels Høeghs vei liggende like inntil veien, mellom veien og gårdsbebyggelsen. 

==Se også==
*[[Om eplehøst og annet i Niels Høeghs veis barndom]] er historien om et nybyggerstrøk før, under og etter [[andre verdenskrig]]. Eplehøstingen ble etter hvert en historie som gjorde seg fortjent til en egen omtale.
*[[Kjeldearkiv: Glimt fra oppveksten på Strømmen]].
*Under [[Gate- og veinavn i Skedsmo kommune (pekere)|Gate- og veinavn i Skedsmo]] kommune finnes en oversikt over hele veinettet.
 

<gallery widths=250 heights=250>
Strømmen 1946.jpg|På dette bildet fra 1946 ses Niels Høeghs veis første del i forgrunnen, Strømmen kirke og Sagdalen skole lenger bak. Vi ser også en stor hvit bygning til høyre, dette er ridehallen i den tyske forlegningen på Laakejordet.
KONG RINGS VEI, NIELS HØEGS VEI 1958.jpg|Kong Rings veis første del ble anlagt i 1955.
Strømmen fra Niels Høeghs vei 1955.png|Strømmen sett fra Niels Høeghs vei 32 i 1955.
</gallery>

==Litteratur==

* Lundberg, Ole: «Lek og alvor». Eget forlag 2005. ISBN 82-995441-2-2
* [[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. [[Strømmen Vel]] og [[Sagelvas Venner]].
* Lundberg, Ole: «Okkupasjonstiden.» Eget forlag 2010. ISBN 978-82-997215-1-6
* Bunæs, Steinar: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år''. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2010. ISBN 978-82-997416-6-8
* Bunæs, Steinar: ''For Strømmen i hundre år. Strømmen Vel 1913-2013''. Utgitt av Strømmen Vel. Strømmen 2013. 240 s. ISBN 978-82-303-2320-5

[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Veger]]
{{bm}}