Vis kilden til Nils Skandfer

<onlyinclude>{{thumb|Nils Skandfer.jpg|Nils Skandfer.|[[Norsk Maritimt Museum]]}} 
'''[[Nils Skandfer]]''' (født 13. juli [[1870]], død 27. juni [[1954]] i [[Harstad]]) var båtbygger, verftseier og ordfører i [[Vefsn kommune|Vefsn]]. Han kom opprinnelig fra [[Renså (Skånland)|Renså]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], seinere [[Skånland kommune|Skånland]] i [[Troms]]. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden [[Colin Archer]] i [[Larvik]] som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han [[Skøyte|skøyter]], [[Kutter|kuttere]] og [[Leksikon:Klipper|klippere]], som fikk omdømme som meget gode båter. </onlyinclude>

== Bakgrunn ==

[[Bilde:Renså.JPG|thumb|[[Renså (Skånland)|Renså]] i [[Skånland]], der Nils Skandfer vokste opp og bygget sin første båter.{{byline|Ole Magnus Ellefsen}}]]
[[Bilde:Regatta i Harstad 1891 2.jpg|thumb|Sneseilbåter under regattaen i [[Harstad]] i 1891. Vinnerbåten Skandfer var med hadde imidlertid råseil.{{byline|Harald O. Hanssen}}]]

Skandfer ble født på gården Renså, som lå i det som den gang var [[Ibestad kommune|Ibestad]] (tidligere stavet «Ibbestad») herred, senere [[Astafjord kommune]] og i dag Skånland kommune. Skandfer var sønn av Hans Zakarias Nilsen (f. 08.04.1824, d. 09.05.1907) og Margrete Maria Blom Jensdatter Ursin (f. 1836, d. 1900). Skandfers far eide Renså, og drev ellers som smed og snekker, og var kommunepolitiker.<ref>Hjemmesiden til M/K Hermes II; Isachsen 1919, side 185; Klausen 2009, sidene 6-8.</ref> I tillegg drev han, som nordlendinger flest på den tida, med fiske. 

Sønnen Nils fikk derfor tidlig erfaring med den tradisjonelle [[Nordlandsbåt|nordlandsbåten]]. Fra konfirmasjonsalderen rodde han fiske i [[Leksikon:Lofotfisket|Lofoten]], [[Senja]] og [[Finnmarksfisket|Finnmark]] i en ti års tid, og han var også mannskap ombord i sambygdingen Johan E. Olsens [[Leksikon:Fembøring|fembøring]] «Anna Marie», som vant Harstadregattaen i 1891. Denne regattaen var i alle fall delvis ment å skulle demonstrere de «nymotens» sneseilernes overlegenhet i forhold til de tradisjonelle båtene med [[Leksikon:Seil|råseil]] – ironisk nok ble vinnerbåten i dette tilfellet en gammeldags råseiler. Men værforholdene under regattaen var fordelaktige for nettopp råseil, og trenden i årene som fulgte gikk i retning av båter med [[Hud og dekk|dekk]] og sneseil – en utvikling som Skandfer selv skulle få en nøkkelrolle i.<ref>HT 3/1 1981; Isachsen 1919, sidene 185-186; Klausen 2009: sidene 8-12.</ref>

Skandfer begynte med båtreparasjoner i 20-årsalderen, i fjæresteinene hjemme på Renså. Han tok fra hverandre og bygget opp igjen en 24 fots [[Klinkbygging|klinkbygget]] åpen sneseiler (muligens «Alfa»). Deretter nybygget han den 45 fot store kutteren «Terje Vigen», den hadde dekk og sneseil, men var trolig også klinket på tradisjonelt vis snarere enn bygget i moderne [[Leksikon:Kravellbygging|kravellteknikk]]. Denne båten prøvde han også selv på fiske, før han solgte den videre. Det er sagt at han allerede på dette tidspunktet skal ha hatt ambisjonen om å utvikle forbedrede bruks- og fiskebåter for nordnorske forhold. Han innså uansett at han måtte skaffe seg mer erfaring og kunnskaper om han skulle kunne gjøre det til noe som båtbygger.<ref>HT 1927?; Isachsen 1919, side 186; Klausen 2009:13; N.N u.å., side 9.</ref>

I 1898 dro derfor Skandfer til Larvik, hvor han gikk i lære hos Colin Archer i vel ett års tid. Samtidig tok han et kurs ved Den teknisk aftenskole. Hos Archer hadde Skandfer forskjellige arbeidsoppgaver, alt fra arbeide på tegnekontoret til både tømrer- og snekkeroppgaver. Archer ga han både praktisk og teoretisk opplæring, og tilgang til sitt store bibliotek. Da Skandfer forlot Archer fikk han en sølvpokal hos læremesteren med inskripsjonen «Til min dyktigste elev», og tilbud om en stilling ved et yachtverft i [[England]]. Dette avslo han – han ville reise “hjem” for å utvikle fiskefartøyer for Nord-Norge.<ref>HT 3/1 1981; Hjemmesiden til M/K Hermes II; Klausen 2009, side 14; Nordlandsposten 18/4 1935.</ref>

Etter læretiden hos Archer arbeidet han på [[Brunchhorst & Dekkes Skibsverft]] i [[Bergen]] i et halvt år. [[Ananias Dekke]], som riktignok var død noen år før Skandfer kom til verftet, hadde i sin tid vært Norges kanskje mest betydelige treskipsbygger, og var blant annet den som innførte [[Leksikon:Klipper|klipperideene]] til Norge. Også i Bergen tok han teknisk aftenskole ved siden av arbeidet på verftet. I læretiden sørpå fikk Skandfer erfaring med både lystbåter, losbåter og marinebarkasser, skøyteskrog, kutterskrog og klipperskrog. Like viktig var det kanskje at Skandfer fikk seg en teoretisk skolering og innblikk i moderne arbeidsmetoder. <ref>Isachsen 1919, side 186; Klausen 2009, side 14; Norsk Maritimt Museums hjemmesider.</ref>

Skandfer returnerte til Renså tidlig i 1900. I folketellingen fra dette året var det to arbeidsføre unge menn i bygda som IKKE var oppført som fiskere – det var folkeskolelæreren og «skipsbygmester» Nils Skandfer.<ref>Klausen 2009, side 14</ref> Skandfer bygget to eller tre fartøyer på Renså etter hjemkomsten. Den ene var "Svanen", en 48 fots [[Leksikon:Kravell|kravellbygget]] seilkutter med jernkjøl og «utfallende stavn» (klipperbaug), som han deretter prøvde selv med [[Dory|dorryer]] på Lofoten og finnmarksfisket. Fartøyet vakte oppsikt og fant snart en kjøper, og flere bestillinger løp inn.<ref>HT 3/1 1981 og 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; Klausen 2009, sidene 14-15; N.N u.å., side 9.</ref>

== Skandfers Båtbyggeri i Kulstadsjøen ==
[[Bilde:Kulstadsjoeen Skandfers baatbyggeri.jpg|thumb|[[Kulstadsjøen]] i 1908.{{byline|Joh. J. Svendsen}}]]

På hjemstedet var det relativt dårlig tilgang til tømmer for båtbygging i stor skala. Skandfer kjøpte derfor det nedlagte handelsstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsn kommune, i 1903. I Vefsn var det tradisjon og kompetanse innen båtbygging, og [[Nesbruket]] på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)|Halsøya]] like ved Kulstadsjøen drev omfattende virksomhet med uttak av tømmer og trelastproduksjon<ref>Klausen 2009, side 15; HT 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; N.N u.å., side 9.</ref> (mye materiale ble imidlertid også importert fra Trøndelag etter hvert<ref>Klausen 2009, side 27.</ref>). I 1903 ble annonser rykket inn i [[Helgelands Tidende]] hvor det sto: “Paa Kulstadsjøen pr. Mosjøen bygges paa bestilling: Mindre dampbaade af træ, listerskøiter og kuttere, mindre dækkede fiskerbaade, notbaade, dorier, lystbaade og andre baade, saavel Klinket som Kavelbygget. [...]”<ref>Klausen 2009, side18.</ref>
<gallery>
Annonse fra N. Skandfer i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914.
</gallery>
Det første året hadde han 25 mann ansatt, og to fartøyer under bygging samtidig. Høsten 1905 hadde han 50 mann i arbeid.<ref>Isachsen 1919, sidene 186-187; Klausen 2009, side 18.</ref> Etterspørselen etter båter kunne imidlertid være ujevn, og omfanget av virksomheten i Kulstadsjøen gikk litt opp og ned. I 1910 var det bare 18 mann ved båtbyggeriet, mens det i 1912 var 75 mann ansatt.<ref>Klausen 2009, side 24.</ref> I 1914 skal 75-80 mann ha arbeidet hos Skandfer, året etter ca 40, og i 1917 55 mann.<ref>Klausen 2009, side 25.</ref> Det er sagt at Skandfer kunne ha 6-8 båter i byggerihallen samtidig, i tillegg til at det kanskje lå like mange på sjøen utenfor verftet, under opprigging og utrusting.<ref>HT 1927(?); HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref> 

Båtbyggeriet i Kulstadsjøen fikk aldri installert elektrisitet – saging og lignende arbeid ble gjort for hånd.<ref>Hjemmesiden til M/K Hermes II.</ref> Bedriften var likevel en stor og forholdsvis moderne industribedrift, og verftet skal en tid ha vært landets største trebåtbyggeri.<ref>HT 3/1-1981</ref> I tiden fra 1903 til 1920 ble rundt 300 dekksbåter i forskjellige varianter  og størrelser produsert i Kulstadsjøen. De var fra 6 til 150 tonn store<ref>HT 1927(?); HT 2/5 1997.</ref>, og de fleste utstyrt med motor. I tillegg ble det levert en god del småbåter, dorryer o.l. - men mye av denne produksjonen kan ha blitt satt ut til lokale båtbyggere som drev med mer småskala (i dobbelt forstand) båtbygging. 
<onlyinclude>Båtbyggeriet var åpenbart av stor betydning for lokalsamfunnet, både som arbeidsgiver og i kraft av de økonomiske ringvirkningene virksomheten hadde for ymse underleverandører i Vefsn.</onlyinclude><ref>Klausen 2009:27.</ref>

Som verftseier i Kulstadsjøen var Skandfer dermed en betydningsfull mann i Vefsn.  Han var dessuten medlem i herredstyret og formannskapet fra 1914 av, og satt som [[Ordførere i Vefsn|ordfører]] i perioden 1917-1918.<ref>Klausen 2009, sidene 28-29.</ref> I 1918-1920 drev Skandfer også en slip i [[Sandnessjøen]].<ref>Hansen 2004, sidene 194-196; Klausen 2009, sidene 29-30.</ref> 

{{utdypende artikkel|Skandfers Båtbyggeri}}

== Båtene ==
[[Bilde:TD.F-05241Svanen.jpg|thumb|Seilkutteren «Svanen», muligens den første “snutskandferen”, fotografert i 1901 på Finnmarka.{{byline|Ukjent/Sør-Troms Museum}}]]
[[Bilde:Folkvang.png|thumb|M/K "Folkvang", en av Skandfers seil- og motorkuttere, bygget i 1911. Båten er i dag eid og restaurert tilbake til original stand av [[Astafjord Kystlag]]. {{byline|Ole Magnus Ellefsen.}}]]
[[Bilde:Mkfaxsen.jpg|thumb|M/K "Faxsen", en av Skandfers motorkuttere, bygget i 1916. Dette er en av ytterst få overlevende Skandferbåter, og er i dag eid av Stiftelsen Faxsen. {{byline|Kystlaget Salta}}]]

Fartøyene som ble bygget av Skandfer i Kulstadsjøen var konstruert ut fra ideer og prinsipper som var i ferd med å vinne innpass i tiden rundt forrige århundreskifte, og som Skandfer hadde tilegnet seg i læretiden sørpå. Han videreutviklet ideer fra Archer og andre, og tilpasset dem behovene til nordnorske fiskere: 
“Paa Skandfers baater, slupper, skøiter og kuttere, ser vi mange av mesteren, Colin Archers, linjer, men Skandfers fortjeneste er at ha avpasset disse efter de stedlige forhold der nord.”<ref>Isachsen 1919, side 189.</ref> 

Skandfer bygde fartøyer av forskjellige størrelser. De tidligste var seilfartøyer, men etter hvert ble de i større og større grad konstruert med henblikk på fremdrift med motor. Grovt sett kan man dele båtene inn i tre forskjellige skrogtyper: 1) [[Skøyte|skøyter]], 2) [[Leksikon:Klipper|klippere]] og 3) [[Leksikon:Kutter|kuttere]].<ref>Terminologien som brukes i omtalen av fartøyene hans kan imidlertid lett forvirre, da klipperne hans f.eks. kan omtales som «seilkutter» eller «kutter med foroverliggende baug», mens motorkutterne kan betegnes som «motorslupp» osv.</ref>

=== Skøyter ===

Skøytene var av den vanlige spissgattede, sørøstnorske typen, og nær beslektet med Colin Archers los- og redningsskøyter. Med sin korte kjøl var de lette å manøvrere. Skøytene gjorde god fart og med sin runde baug vaket de bedre enn kutterne, men de rullet og stampet mer. Spisskøytene ble bygget frem til 1917.<ref>Klausen 2009, side 21.</ref>

=== Klippere ===

Klipperen kalte Skandfer selv for ”kutter med foroverliggende baug”, mens den på folkemunne like gjerne ble betegnet som «sausenebb» eller «snutskandfer».<ref>Hjemmesiden til Norsk Maritimt Museums; Klausen 2009, side 15.</ref> Disse var Skandfers tilpasning av ideer fra de engelske seilkutterne og de amerikanske klipperskipene, og var blant annet beregnet til bruk på bankfiske. Der de engelske båtene hadde en loddrett baug, fikk Skandfers fartøyer en foroverliggende klipperbaug med lang klyverbom. Dette var en av endringene Skandfer gjorde med sine kuttere for å tilpasse de best mulig til forholdene en fiskebåt i norske farvann ble utsatt for. En tradisjonell kutter med rett baug tok ofte inn mye mer "grønn sjø" enn Skandferkutterne. Skandfers båter var også bredere og kraftigere bygget, skansekledningen var høyere, og båtene hadde en karakteristisk utoverhengende hekk som ga større plass på dekk. Båtene var kravellbygget, utstyrt med helt dekk, malmkjøl og fast [[Leksikon:Barlast|ballast]], og rigget med sneseil. Dette var fremragende seilere, men mindre egnet for motor. Mange «snutskandfere» ble likevel også utstyrt med motor, ofte ettermontert.<ref>Hjemmesiden til M/K Hermes II; Klausen 2009, sidene 21-24; Thorsvik 1982, sidene 152-153.</ref> 

De karakteristisk utseende seilklipperne må sies å ha vært et svært elegant og vellykket design, og er kanskje de fartøyene Skandfer er mest kjent for. Men seilfartøyenes tid var likevel på hell, og med overgangen til motor ble klippernes gode egenskaper som seilere mindre viktige. Den første klipperen Skandfer bygget var ”Svanen” i 1903, og den siste var ”Tordenskjold” i 1912.<ref>Klausen 2009, side 22.</ref>

=== Motorkuttere ===

Skandfer hadde allerede i 1905 bygget den første motorbåten i [[Mosjøen]], ekspedisjonsbåten «Fridtjof Nansen».<ref>Klausen 2009, side 18.</ref> Etter hvert ble nesten alle fartøyene Skandfer produserte utstyrt med motor. Først var motorene et supplement til seilene, og flere av «snutskandferne» hadde montert (eller fikk ettermontert) motor. Men etter hvert ble motoren hovedfremdriftsmiddel og seilene supplement, og Skandfer gikk da over til utelukkende å bygge båter av kuttertypen, med rett baug.<ref>Klausen 2009, sidene 22-24; Thorsvik 1982, side 153.</ref>

Skandfers båter ble ikke bare brukt som fiskebåter i Nord-Norge. Han produserte blant annet en rekke [[Ishavsskute|ishavsskuter]] av motorkuttertypen. M/k “Skandfer”, bygget i 1912, fikk  karriere som både ishavsskute, [[Hurtigruta|erstatningshurtigrute]], [[Sysselmannen på Svalbard|sysselmanns]]båt på [[Svalbard]] og fraktskute før den ble kondemnert og senket i 1962 eller 1963.<ref>Utnes 2009, side 40-67.</ref> Den mest kjente historien knyttet til Skandfers ishavsskuter er antagelig [[havariet til fangstskuta “Nyken”]] i 1939. Denne 80 fot lange skuta, bygget på Kulstadsjøen i 1918, gikk ned i 1939 under svært dramatiske omstendigheter, på en fangsttur til New Foundland. Hele mannskapet på 18 forsvant.<ref>Sefland 2009, sidene 7-8.</ref> Flere av Skandfers fartøyer endte også opp i utlandet, i [[Sovjetunionen]], på [[Island]] og [[Færøyene]].<ref>Klausen 2009, side 6.</ref>

I dag er bare fire eller fem av de rundt 300 fartøyene konstruert av Skandfer som fortsatt flyter, alle av dem er kuttere. Den siste skandferklipperen ble senket i Ibestad, i 1970.<ref>Klausen 2009, side 37.</ref>

== Betydning som båtbygger ==

Skandfers betydning som båtbygger knytter seg til både det båt- og fiskerihistoriske, og det industrihistoriske. Han hadde også stor betydning på det lokalhistoriske plan, særlig i Vefsn og Sandnessjøen.

Med bortimot 300 produserte fartøyer i perioden 1900-1920 er det klart at selve båtproduksjonen hadde en  direkte betydning for sammensetningen av fiskeflåten. Det var med Skandfers båter at de kravellbygde dekksbåtene begynte å få noen utbredelse i landsdelen, på bekostning av de gamle åpne nordlandsbåtene.<ref>HT 3/1 1981; Isachsen 1919, side 185.</ref> Båtteknologisk sett kan man si at det var Skandfers fortjeneste lå i tilpasningen av disse nye ideene til nordnorske forhold og behov. Skandfer hadde som uttalt målsetning å bygge moderne, sikre og hensiktsmessige båter til en overkommelig pris. Det med «overkommelig pris» kan muligens diskuteres – båtene var ikke billige, og det er sagt at bare de beste fiskerne hadde råd til en «Skandfer-båt». Men båtene var velseilende, lette å manøvrere og utmerkede sjøbåter. Skandfer mottok flere priser for båtene sine: »Brand» fikk bronsemedalje på [[Harstadutstillingen 1911]]. Den 58 fot store kutteren ”Nord-Norge” fikk sølvmedalje under jubileumsutstillingen i [[Kristiania]] i 1914.<ref>Isachsen 1919, side 188; Klausen 2009, side 20-22.</ref> 

Også i selve produksjonsprosessen innvarslet Skandfer en ny tid. Trebåtbygging i Nord-Norge hadde historisk (med noen få unntak) vært en slags «gårdsproduksjon», mens Skandfers produksjon foregikk på industriell skala. Han var også en av de første nordpå som konstruerte sin båter etter gjennomført moderne prinsipper, der hver detalj var beregnet og tegnet på forhånd.<ref>HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref> Båtbyggere i Nord-Norge hadde jo tradisjonelt ikke forholdt seg til byggetegninger, men basert seg mer på modeller, formler og “håndbåren kunnskap”.

== Nedgangstider og konkurs ==

[[Bilde:Harstadhamn ca. 1910.jpg|thumb|[[Harstadhamn]] i 1910. [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] førte Nord-Norges største lager av reservedeler for motorer og hadde patentslipp for 100 fots kjøllengde. I 1925 ble verkstedet overtatt av Nils Skandfer, og i 1928 av [[Sigvart Bach (1890–1971)|Sigvart Bach]].{{byline|Ukjent/Sør-Troms Museum}}]]

Etter høykonjunktur under krigen, satte depresjonen inn med streiker, prisfall og sviktende etterspørsel i perioden 1918-1921. Båtbyggeriet fikk store økonomiske problemer, og det toppet seg med at verftet ikke fikk levert den 77 fot store "Vesthavet". Fartøyet kostet 200.000,- å bygge, og ble til slutt solgt for bare 30.000,- Dette sendte båtbyggeriet i Kulstadsjøen til skifteretten i 1921.<ref>Hansen 2004, side 195; Jacobsen 1977, side 195; Klausen 2009, sidene 30-32.</ref> Skandfer hadde da allerede fratrådt som disponent ved Sandnessjøen Patentslipp i 1920, visstnok grunnet «tidernes pinaktighet». I tiden han var der, 1918-1920, var han også direkte involvert i den svært selsomme [[«Esther Olinda»-saken]].<ref>Der verftet i Sandnessjøen kan synes å ha regelrett svindlet fartøyet «Esther Olinda» fra eieren, jfr. Hansen 2004, sidene 194-201.</ref>

Selv om båtbyggeriet ble solgt på tvangsauksjon i 1921 – i likhet med disponentboligen i Sandnessjøen – forlot ikke Skandfer Kulstadsjøen før i 1923. Trolig leide han bolig her i påvente av å komme til enighet med Vefsn kommune om en videreføring av båtbyggervirksomheten på stedet. Vefsn kommunen hadde riktignok kjøpt opp Kulstadsjøen, muligens med henblikk på å videreføre  Skandfers virksomhet – men dette ble det aldri noe av. Delvis kan dette ha skyldtes at kommunen så for seg å tjene mer penger på å overlate stedet til [[Nordlandsbanen]], delvis kan kanskje gamle konflikter med den lokale makteliten ha blusset opp igjen og vært med på å hindre Skandfer i å starte opp på nytt. I 1923, like etter at kona var død av sykdom, ble han og barna kastet ut av boligen i Kulstadsjøen.<ref>Jacobsen 1977, side 195; Klausen 2009, sidene 32-37.</ref>

I 1923 flyttet han nordover til Harstad og ble sjef ved [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] i [[Harstadhamn]] i 1925. Verkstedet var etablert i 1910<ref>Steinnes 2003, side 42.</ref>, og bygget blant annet trebåter. Skandfers virksomhet i Harstad er dårlig belyst, men han fortsatte i alle fall å konstruere båter, blant annet kyst- og lokalbåter.<ref>Klausen 2009, side 37.</ref> Det var imidlertid fortsatt vanskelige tider, og virksomheten gikk konkurs i 1927. Verkstedet ble senere overtatt og drevet videre av [[Sigvart Bach (1890–1971)|Sigvart Bach]].<ref>Gulowsen 1995, side 50.</ref>

Nils Skandfer døde 27. juni 1954, nesten 84 år gammel.<ref>''Harstad Tidende'', 28. juni 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19540628_68_129_1}}.</ref> Han er begravet på Renså kirkegård.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==

*Gulowsen, Jon: ''Nordnorsk – og for egen maskin.'' Kaarbøverkstedet, Harstad, 1995.
*Hansen, Kåre: ''Dæ sto' i avisa''. Helgelands Blad, Sandnessjøen, 2004.
*Isachsen, Gunnar: "Fra Ishavet". Særtrykk av ''Det Norske Geografiske Selskabs aarbok'', 1916-1919.
*Jacobsen, Kjell: ''Vefsn bygdebok'', bind III, 1977.
*Klausen, Ann Kristin: “Nils Skandfer – Nordnorsk båtbygger og konstruktør”. I ''Skandfer'', red. Klausen, Utnes og Øksendal, side 6-39. Vefsn Museumslag, Mosjøen, 2009.
*Sefland, Magnus: «Båtbyggjaren Nils Skandfer og nokre av båtane han bygde.» ''Isflaket'' - Organ for Ishavsmuseets venner, nr. 4/2009.
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter. Harstads historie 1904-2004.'' Harstad kommune, 2003.
*N.N.: ''Fiskebåtenes utvikling i Nord-Norge og de tryggere og bedre arbeidsforhold fiskerne derved fikk''. Artikkel, ukjent hvorvidt publisert, og evt. hvor og når.
*Thorsvik, Eivind: ''Ut mot hav. Fiskerihistorie for Nordland''. Nordland fylkes fiskarlag, Bodø, 1977.
*Utnes, Dag: "En skute ved navn Skandfer". I ''Skandfer'', red. Klausen, Utnes og Øksendal, side 40-67. Vefsn Museumslag, Mosjøen, 2009.

Dessuten flere avisutklipp fra Harstad Tidende (HT) og Nordlandsposten, dessverre ofte udaterte, samt kilder på nett (se "Lenker" under).

== Lenker ==
*[http://mkfolkvang.no/artikler/mot-alle-odds/ Astafjord Kystlag]
*[http://www.tdm.no/fotominner/ Fotoarkiv, Sør-Troms Museum]
*[http://www.hermes2.org/index.php/historien/nils-skandfer Hjemmesiden til M/K Hermes II]. 
*[https://marmuseum.no/nils-skandfer/ Hjemmesiden til Norsk Maritimt Museum]
*{{hbr1-1|pf01037550003950|Nils Skandfer}}.

{{DEFAULTSORT:Skandfer, Nils}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Dødsfall i 1954]]
[[Kategori:Etableringer i 1903]]
[[Kategori:Båtbyggere]]
[[Kategori:Skånland]]
[[Kategori:Renså]]
[[Kategori:Tjeldsund kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
{{F2}}
{{bm}}