Vis kilden til Pitesamisk grammatikk

{{Pitesamisk grammatikk navigasjon}}
{{thumb|Lulesamiske_og_pitesamiske_omraade_i_Nordland.jpg|Kart over Nordland fylke med det historiske utbreiingsområdet i Norge for pitesamisk (fiolett) og lulesamisk (raudt).}}
<onlyinclude>'''[[Pitesamisk grammatikk]]''' kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i ''fonologi'' (lydlære), ''morfologi'' (bøyingslære) og ''syntaks'' (setningslære). Innafor lydlæra liknar [[pitesamisk]] på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet &mdash; såkalla [[stadieveksling]]. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla [[omlyd]]. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt&ndash;objekt&ndash;verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. [[trønder]] og [[nordnorske dialektar]] får vi ikkje subjekt&ndash;verbal-reversering i samband med spørjeord: ''Mav biena bårrá?'' (‘Kva hunden et?’). </onlyinclude>

== Fonologi (lydlære) ==
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg elles ut bl.a. ved at dei monoftongiske ''ä'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''.

=== Vokalar ===

Vokalgrafem sortert etter plass i taktsystemet:

{| class="wikitable"
! &nbsp;
! colspan="3" | 1. staving
! colspan="2" | 2. staving
! 3. staving
|-
! &nbsp;
! lang
! homorgan<br/>diftong
! kort
! lang
! kort
! kort
|-
! fremre
| <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä''' [ɛ:]
| <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij]
| <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ]
| <!-- v2 lang -->'''e''' [ɪ:]~[e:]~[ɪe]
| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä''' [ɛ]}</small>
| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ]
|-
! låg
| <!-- v1 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:]
| <!-- v1 dift -->
| <!-- v1 kort -->'''a''' [ɑ]~[a]
| <!-- v2 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:]
| <!-- v2 kort -->'''a''' [ɑ]~[a]
| <!-- v3 kort -->'''a''' [ɑ]~[a]
|-
! sentral
| <!-- v1 lang -->
| <!-- v1 dift -->
| <!-- v1 kort -->'''y''' [y]<br/>'''ö''' [ø]
| <!-- v2 lang -->&nbsp;
| <!-- v2 kort -->&nbsp;
| <!-- v3 kort -->&nbsp;
|-
! bakre
| <!-- v1 lang -->'''u''' [u:]<br/>'''uo''' [o:]~[uo]<br/>'''å''' [ɔ:]
| <!-- v1 dift -->'''uv''' [uw]
| <!-- v1 kort -->'''u''' [u]<br/>'''å''' [ɔ]
| <!-- v2 lang -->'''o''' [o:]~[uo]
| <!-- v2 kort -->'''u''' [u]<br/>'''å''' [ɔ]
| <!-- v3 kort -->'''u''' [u]
|}

(Dei homorgane diftongane ''ij'' og ''uv'' er med av etymologiske grunnar.)

==== Y, Ï ====
I 2019-ortografien er ''y'' blant bokstavane som i prinsippet er reservert for framandord, og det finst ikkje noko offisielt symbol for ein høg, sentral, runda eller delvis runda vokal. Blant ord som eintydig inneheld ''y'' er:

:''syhkkil'', ''syhkildit'', ''tryhkkit''

==== Ö ====
Vokalen ''ö'' blir bruka i lånord som ''söhkkit'' ('søkje') og ''tjöhkke'' ('kjøken').

=== Stadieveksling ===
Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonantane mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)

=== Omlyd ===
Det meste av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, [[umesamisk]] og [[sørsamisk]], at rotvokalen i relativt mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi ''[[omlyd]]''. [[Peter Steggo]] har sett opp ein matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.<ref>Steggo, Peter: [http://arbbe.blogspot.com/2008/11/omljudstabell.html «Omlydstabell»] på bloggen [http://arbbe.blogspot.com/ ''Muv árbbe'']</ref> Vi kan oppsummere dette med å seie at:
* dei korte, høge vokalane ''i'' og ''u'' er uendra framom alle endingsvokalar.
* dei fonemisk høge (om enn ofte fonetisk senka) endingane ''-i''/''-ij'' og ''-u''/''-uj'' hevar alle korte vokalar til høge (''a'', ''i'' > ''i''; ''å'', ''u'' > ''u''); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar;
* ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ''ie'' og ''uo'' forkorta og senka (''ie'' > ''ä''; ''uo > ua, uä'') framom halvlåge og låge endingsvokalar.

I tabellform får vi da:

{| class="wikitable"
! colspan="6" | Lang rotvokal
! colspan="4" | Kort rotvokal
! Endingsvokal
|-
! á
! colspan="2" | ie
! colspan="2" | uo
! åå
! a
! i
! u
! o
! &nbsp;
|-
! 
! III
! I&ndash;II
! III
! I&ndash;II
! &nbsp;
! &nbsp;
! &nbsp;
! &nbsp;
! &nbsp;
! &nbsp;
|-
| rowspan="2" | á
| rowspan="2" | ä
| rowspan="2" | ie
| ua
| rowspan="2" | uo
| rowspan="2" | åå
| rowspan="2" | a
| rowspan="2" | i
| rowspan="2" | u
| rowspan="2" | å
| á a å o
|-
| uä
| e
|-
| ä
| colspan="2" | e
| colspan="3" | u
| colspan="2" | i
| colspan="2" | u
| i ij u uj
|}

Merk at denne matrisen, som byggjer på Peter Steggo sin matrise, manglar det korte vokalfonemet /e/ som er inkludert i det pitesamiske fonemsystemet som skildra av Lehtiranta.

==== Omlyd i norsk pitesamisk ====

===== Senking ved st. III =====
I [[Just Knud Qvigstad|Qvigstads]] oversiktsverk ''De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker'' (Oslo 1938) finn vi blant anna formene ''Fiewsajaw’rē'' (Kartverket: ''Fievsajávrre''/''Botnvatnet'') ved [[Rognan]] i [[Saltdal kommune]]; og det underliggjande gardsnamnet ''Fæw’sa'' ([[stadieveksling|stadium III]]) ved øverenden av dette vatnet. Tilsvarande har Qvigstad ''Dælbma'' (st. III; Kartverket: ''Dælmma / Tverråfjellet'') i [[Beiarn kommune]] og den avleidde forma ''Dielmanjunnē'' på same staden. I desse namna &mdash; både frå Saltdal og frå Beiarn &mdash; har Qvigstad registrert veksling mellom ''æ'' i sterkt stadium (st. III) og ''ie'' i svakt stadium.

===== Heving føre -i og -u =====
Qvigstad har:

{| class="wikitable"
! Qvigstad
! vokalar
! sidetal
! Kartverket: samisk
! Kartverket: norsk
! kommune
|-
|<!--Qvigstad--> Suličælbma
|<!--vokalar -->u-i
|<!--sidetal -->223
|<!--Kartv.Sa-->Sulečielbma
|<!--Kartv.No-->Sulitjelma
|<!--kommune -->[[Fauske kommune]]
|-
|<!--Qvigstad--> Lūnus(a)-jǫhkǫ
|<!--vokalar -->ū-u
|<!--sidetal -->225
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->Lønselva
|<!--kommune -->[[Saltdal kommune]]
|-
|<!--Qvigstad--> Luonōs
|<!--vokalar -->uo-ō
|<!--sidetal -->225
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->Lønsdalen
|<!--kommune -->Saltdal kommune
|-
|<!--Qvigstad--> Dippun-vag’gē
|<!--vokalar -->i-u
|<!--sidetal -->225
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->Dypenådalen
|<!--kommune -->Saltdal kommune
|-
|<!--Qvigstad--> Dippunje-jǫhkǫ
|<!--vokalar -->i-u
|<!--sidetal -->225
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->Dypenåga
|<!--kommune -->Saltdal kommune
|-
|<!--Qvigstad--> Dippun-čǫhkkǫ
|<!--vokalar -->i-u
|<!--sidetal -->225
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->Dypenåfjellet
|<!--kommune -->Saltdal kommune
|-
|<!--Qvigstad--> Lu(o)nōs-gai’sē
|<!--vokalar -->u(o)-ō
|<!--sidetal -->225
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->Lønstinden
|<!--kommune -->Saltdal kommune
|-
|<!--Qvigstad--> Stǫl’pu-jǫhkǫ
|<!--vokalar -->ǫ-u
|<!--sidetal -->226
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->Stolpåga
|<!--kommune -->[[Beiarn kommune]]
|-
|<!--Qvigstad--> Stǫl’pu-jaw’rē
|<!--vokalar -->ǫ-u
|<!--sidetal -->226
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->Stolpevatnet
|<!--kommune -->Beiarn kommune
|-
|<!--Qvigstad--> Stǫl’pu
|<!--vokalar -->ǫ-u
|<!--sidetal -->226
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->Stolpen (fjell)
|<!--kommune -->Beiarn kommune
|-
|<!--Qvigstad--> Sul’lu-jaw’rē
|<!--vokalar -->u-u
|<!--sidetal -->227
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->Holmvatn
|<!--kommune -->(nord for Storglåmvatnet)
|-
|<!--Qvigstad--> Gud’dum-jaw’rē
|<!--vokalar -->u-u
|<!--sidetal -->227
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->Langvatnet
|<!--kommune -->
|-
|<!--Qvigstad--> Gud’dum-var’dô
|<!--vokalar -->u-u
|<!--sidetal -->227
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->(fjellet mellom Langvatnet og Storvatnet)
|<!--kommune -->
|-
|<!--Qvigstad--> 
|<!--vokalar -->
|<!--sidetal -->
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->
|<!--kommune -->
|-
|<!--Qvigstad--> 
|<!--vokalar -->
|<!--sidetal -->
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->
|<!--kommune -->
|-
|<!--Qvigstad--> 
|<!--vokalar -->
|<!--sidetal -->
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->
|<!--kommune -->
|-
|<!--Qvigstad--> 
|<!--vokalar -->
|<!--sidetal -->
|<!--Kartv.Sa-->
|<!--Kartv.No-->
|<!--kommune -->
|-

|}
<!-- meir kjem snart -->

== Morfologi (formlære) ==

=== Kasus ===
Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]] og [[akkusativ]]; dei lokale kasusa [[illativ]] (tilstadsform), [[inessiv]] (påstadsform) og [[elativ]] (fråstadsform); og dei adverbiale kasusa [[komitativ]], [[essiv]] og [[abessiv]]. (Om vi rekna med den adverbiale endinga [[prolativ]], som særlig blir brukt i samband med landskapsord, så kunne vi seie at pitesamisk har 10 kasus.<ref>s. 113&nbsp;f. av Lehtiranta 1992.</ref>)

=== Substantiv ===
'''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovanfor) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk.

'''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Les meir her.]]'''''

=== Pronomen ===
'''[[Pitesamisk grammatikk - pronomen|Dei pitesamiske pronomena]]''' blir bøygd i same kasus som substantiv, og i tillegg blir personlige pronomen bøygd i tre personar og i eintal, total og fleirtal.

Som i andre uralske språk har dei personlige pronomena i pitesamisk tydelige fellesdrag med indoeuropeiske personlige pronomen. Tydeligast ser vi det i dei gjennomførte framlydskonsonantane ''M-'' for 1. person, ''D-'' for 2. person og ''S-'' for 3. person.

'''''[[Pitesamisk grammatikk - pronomen|Les meir ...]]'''''

=== Verb ===
'''[[Pitesamisk grammatikk - verb|Pitesamiske verb]]''' blir bøygd i tre personar og i tre tal (inkl. [[dualis]]). Som i alle dei andre ordklassane, så blir ikkje verba bøygde etter kjønn.

==== Tid ====
Verba blir bøygde i dei enkle tidene [[presens]] (eller, meir presist, «ikkje-fortid») og [[preteritum]] og dei samansette tidene [[perfektum]] og [[pluskvamperfektum]].

==== Modus ====
Det finst fem grammatiske modus i pitesamisk: [[indikativ]], [[imperativ]], [[kondisjonalis]], [[potensialis]] og [[optativ]] (konjunktiv).

==== Nekting ====
I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit [[nektingsverb]]. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i ''person'' (1., 2. og 3.) og ''tal'' (eintal, total, fleirtal), men òg i ''tid'' (presens, preteritum) og ''modus'' (indikativ, imperativ og optativ):<ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Pite_Sami «Pite Sami»] på ''Engelsk Wikipedia''</ref>

'''''[[Pitesamisk grammatikk - verb|Les meir her.]]'''''

=== Talord ===

==== Grunntal ====

{| class="wikitable"
! 0
| 
! 10
| lågev
! 20
| guäkktelågev
! 30
| gålbmålågev
! 40
| nälljelågev
! 50
| vihtalågev
! 60
| guhtalågev
! 70
| tjietjavlågev
! 80
| gákktselågev
! 90
| åktselågev
|-
! 1
| akkta
| 11
| akktalåkakkta<br/>lågenaldneakkta
| 21
| guäkktelåkakkta
| 31
| gålbmålåkakkta
| 41
| nälljelåkakkta
| 51
| vihtalåkakkta
| 61
| guhtalåkakkta
| 71
| tjietjavlåkakkta
| 81
| gákktselåkakkta
| 91
| åktselåkakkta
|-
! 2
| guäkkte
| 12
| akktalåkguäkkte<br/>lågenaldneguäkkte
| 22
| guäkktelåkguäkkte
| 32
| gålbmålåkguäkkte
| 42
| nälljelåkguäkkte
| 52
| vihtalåkguäkkte
| 62
| guhtalåkguäkkte
| 72
| tjietjavlåkguäkkte
| 82
| gákktselåkguäkkte
| 92
| åktselåkguäkkte
|-
! 3
| gålbmå
| 13
| akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå
| 23
| guäkktelåkgålbmå
| 33
| gålbmålåkgålbmå
| 43
| nälljelåkgålbmå
| 53
| vihtalåkgålbmå
| 63
| guhtalåkgålbmå
| 73
| tjietjavlåkgålbmå
| 83
| gákktselåkgålbmå
| 93
| åktselåkgålbmå
|-
! 4
| nällje
| 14
| akktalåknällje<br/>lågenaldnenällje
| 24
| guäkktelåknällje
| 34
| gålbmålåknällje
| 44
| nälljelåknällje
| 54
| vihtalåknällje
| 64
| guhtalåknällje
| 74
| tjietjavlåknällje
| 84
| gákktselåknällje
| 94
| åktselåknällje
|-
! 5
| vihta
| 15
| akktalåkvihta<br/>lågenaldnevihta
| 25
| guäkktelåkvihta
| 35
| gålbmålåkvihta
| 45
| nälljelåkvihta
| 55
| vihtalåkvihta
| 65
| guhtalåkvihta
| 75
| tjietjavlåkvihta
| 85
| gákktselåkvihta
| 95
| åktselåkvihta
|-
! 6
| guhta
| 16
| akktalåkguhta<br/>lågenaldneguhta
| 26
| guäkktelåkguhta
| 36
| gålbmålåkguhta
| 46
| nälljelåkguhta
| 56
| vihtalåkguhta
| 66
| guhtalåkguhta
| 76
| tjietjavlåkguhta
| 86
| gákktselåkguhta
| 96
| åktselåkguhta
|-
! 7
| tjietjav
| 17
| akktalåktjietjav<br/>lågenaldnetjietjav
| 27
| guäkktelåktjietjav
| 37
| gålbmålåktjietjav
| 47
| nälljelåktjietjav
| 57
| vihtalåktjietjav
| 67
| guhtalåktjietjav
| 77
| tjietjavlåktjietjav
| 87
| gákktselåktjietjav
| 97
| åktselåktjietjav
|-
! 8
| gákktse
| 18
| akktalåkgákktse<br/>lågenaldnegákktse
| 28
| guäkktelåkgákktse
| 38
| gålbmålåkgákktse
| 48
| nälljelåkgákktse
| 58
| vihtalåkgákktse
| 68
| guhtsalåkgákktse
| 78
| tjietjavlåkgákktse
| 88
| gákktselåkgákktse
| 98
| åkktselåkgákktse
|-
! 9
| åkktse
| 19
| akktalåkåkktse<br/>lågenaldneåkktse
| 29
| guäkktelåkåkktse
| 39
| gålbmålåkåkktse
| 49
| nälljelåkåkktse
| 59
| vihtalåkåkktse
| 69
| guhtsalåkåkktse
| 79
| tjietjavlåkåkktse
| 89
| gákktselåkåkktse
| 99
| åkktselåkåkktse
|-
|}

== Syntaks (setningslære) ==
Pitesamisk har til felles med ume- og sørsamisk på den eine sida og med austsamiske språk på den andre at setningsstrukturen SOV (subjekt-objekt-verb) framleis er like brukande som SVO (subjekt-verb-objekt):

:''Mån biebmov båråv.'' ~ ''Mån båråv biebmov.'' ‘Eg et mat.’ (Ordrett: ‘Eg mat et.’ ~ ‘Eg et mat.’)

Det utbygde endingsverket i pitesamisk gjer at ordrekkjefølgja kan vera friare enn f.eks. i moderne norsk eller svensk:

:''Mån sidáv biergov bårråt.'' ~ ''Mån sidáv bårråt biergov.'' ~ ''Mån biergov sidáv bårråt.'' ‘Eg vil eta kjøtt.’

Ved objektspronomen er SOV sterkt føretrekt:

:''Biena suv bårrá.'' ‘Hunden et han/ho/det.’ (Ordrett: ‘Hunden han/ho/det et.’)

Meir komplekse setningar har ein tendens til å følgje SVO-struktur:

:''Almatj vadda biergov biednagij.'' ‘Mennesket gjev kjøtt til hunden.’

I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:

:''Sån lä sábme.'' ‘Han/Ho er same.’

(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’)


=== Spørsmål ===
Spørsmål med innleiande spørjepronomen manglar invertering av subjekt og verbal, akkurat som i mange vest-, midt- og nordnorske dialektar:

:''Mav biena bårrá?'' ‘Kva et hunden?’ (Ordrett: ‘Kva hunden et?’)
:''Mav dån vuojná dålån?'' ‘Kva ser du i elden?’ (Ordrett: ‘Kva du ser i elden?’)<ref name="Lagercrantz 1926">Lagercrantz 1926.</ref>

Elles kan spørsmål formast med å sette verbet føre subjektet:

:''Ná, vuhttujin nágan buhtsu?'' ‘Nå &mdash; var det spor etter nokon reinar?’<ref name="Lagercrantz 1926"/>

== Fotnotar ==
<references />

==Kjelder og litteratur==

* [[Eliel Lagercrantz|Lagercrantz, Eliel]]: ''Sprachlehre des Westlappischen nach der Mundart von Arjeplog''. Helsinki, 1926.[http://libris.kb.se/bib/1783929].
* Lehtiranta, Juhani: ''[https://www.sgr.fi/sust/sust212.pdf Arjeploginsaamen äänne- ja taivutusopin pääpiirteet].'' Helsinki : Suomalais-ugrilainen seura, 1992. (''Suomalais-ugrilaisen seuran toimituksia''; 212) ISBN 951-9403-55-8 [http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=941844633&kid=biblio].

[[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Samiske språk]]
[[Kategori:Grammatikk]]
{{f2}}
{{ikke koord}}
{{nn}}