Vis kilden til Straumen (Rana)

{{thumb|Straumen i Hemnes Mathisen.jpeg|Straumen i Hemnes, no i Rana kommune.}}
'''[[Straumen (Rana)|Straumen]]''' var ein handelsstad i [[Hemnes kommune|Hemnes]], no i Rana kommune. Handelen og jektebruka i området blei først etablert i Straumen på nordsida og Berntvika på sørsida av [[Ranfjorden]]. Jektebruket er iallfall frå 1590, handelsstad frå 1772, gjestgjevargard frå 1798, kalkbrenneri frå 1812. Etter 1880 blei handelen flytta til Hemnesberget. Straumen var også ei tid tingstad for Hemnes og Mo lagsogn.

== Naturforhold ==

Naturen ved Straumen er krevande og dramatisk. Amund Helland skildrar det slik :<ref>[https://www.nb.no/items/137a9a3662e774ac9ee4dfe164414549?page=347 Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 18 D. 1 : Nordlands amt Den almindelige del, Amund Helland, Aschehoug, 1907, s327f]</ref>
<blockquote>''Paa nordsiden af fjorden kommer ved Strømsnes ud en strøm, Nerstrømmen, der danner forbindelse med en sidefjord eller et bassin, som kaldes Sveet og Øvre Strømmen. ...<br>Omkring fremspringende nes og odder er strømmen i Ranenfjord ved Hemnes ofte saa stærk, at to mand vanskelig kan ro den. ...<br> I Nerstrømmen er strømmen meget voldsom, især paa de trangeste steder, hvor den gaar som et stryk med hvirvler og skavler. Man kan ikke ro mod strømmen, og uden kjendtmand bør man ikke ro der. Mellem Sveet og Øvrestrommen gaar ogsaa strømmen meget stærkt, og her er temmelig urent.''
</blockquote>

== Historikk ==

Peder Christophersøn var bygdefarskippar i Straumen i 1711 <ref>https://caolsson.wiki.zoho.com/098-Straumen.html Hemnes Gård og Slekt, side 617 - 622</ref>. Sonen dreiv jektebruket til 1737. Hans Pedersøn hadde jekt 1739‑43, og Mikkel Blix frå 1744 til han døydde i 1757. Jekta forliste 1746 og fekk så stor skade at eigaren søkte om å få sleppa skipparskatt for dette året. Adrian Christophersøn hadde jektbruket 1758‑67, og enka året etter. Andreas Nilssøn kjøpte jekta 1780, men den er ikkje registrert i bruk før 1788. Seinare er jektbruket sjeldnare nemnt. Anders Nilssøn hadde to jekter 1799 og tre jekter 1803‑07. Det blei også bygd jekter på Straumen: [[Jens Jørgen Zahl (1770–1845)|Jens Jørgen Zahl]] fekk 1836 bygd ei jekt på 30 lestar, ‑38 ei på 20 lestar, ‑41 ei på 30 lestar og ‑42 ei på 20 til 30 lestar. I eit arveoppgjer 1852 heitte dei jektene som då var i bruk "Inger Dorthea" og "Marta Sigvarta".

Andre skifte som nemner jektene er :

Christopher Pedersøn (ca 1673‑1737):
Ved skiftet etter Christopher 1738 var buet si eiga 893 rdl 4 ort 0 skilling, netto 688‑0‑0. Pengar: 24‑1‑4. Mykje sølvtøy. Bøker: Müllers postill, C.V. Norske Lovbog. Jekt med utrusting 119‑2‑8. Husdyr: 2 gamle hestar, 17 kyr, 3 markkviger, 3 dalkviger, 1 markokse, 1 dalokse, 3 kalvar, 18 sauer, 9 jømmer, 16 lam, 11 geiter, 4 hanegeiter, 11 bukkar, 11 kje, 1 galte, 1 purke.

Hans Pedersøn (1708‑43):
Ved skiftet etter Hans 1743 var buet si eiga 760‑3‑12, gjeld og avg. 603‑0‑12, av det kjøpmannsgjeld i Bergen 246‑2‑9. Pengar: 79‑5‑12. Sølv for 18‑5‑8. Bøker: Müllers postill og 3 andre. Ny jekt på 36‑40 lestar for 220‑0‑0. Husdyr: 1 gammal og 1 ung hest, 9 kyr, 4 kviger, 3 kalvar, 8 sauer, 4 geiter, 1 hanegeit, 5 bukkar, 4 kje, 1 svin.

Adrian Christophersøn (1727‑67):
Ved skiftet etter Adrian 1767 var buet si eiga 688 rdl 212, gjeld og avg. 671‑0‑12. Pengar: 18‑5‑11 og noko sølvtøy. Jekt med utrustning 270 dlr., åttringsbåt med utrusting, rorbu i Skrova og Lofotbruk. Husdyr: 1 hest, 1 hoppe, 15 kyr, mykje ungdyr og småfe. 50 kreditorar hadde meldt krav. 21 av dei fekk utlegg i jekta.


N.A. Ytreberg fortel:
<blockquote>
''Skipperleiet på Straumen er gammelt. Allerede i årene 1590-1620 satt
''her jekteskipperen Michill, etter ham i 1623-51 hans sønn Lars Michillsøn,
''og så igjen fra 1653-1680 sønnesønnen Jon Larsøn. Siden ble bygdefarsjekta
''overtatt av Jons svigersønn Mathias Olsøn, som seilte på Bergen til sin død i
''1728. Hans bo utgjorde 411 rdl. medregnet jektebruket. En strid mellom
''arvingene endte med at svigersønnen Kristoffer Pedersen skaffet ny jekt og
''drev jektebruk og bygdefar. Han døde i 1736, og omkring 1740 hadde Hans
''Pedersen, vel en bror av Kristoffer, overtatt jektebruket. Det var da samtidig
''et jektebruk på Hemnes, som tilhørte Hans Andersen.

''Snart etter gikk skipperbruket på Straumen over til Michel Jenssøn Blix,
''som var bosatt på gården og i mange år lensmann i Hemnes. Han eide et par
''jekter, men var allerede før sin død i 1758 kommet i slik gjeld at kjøpmannen i Bergen tok utlegg i jektene. De ble atter innløst av Adrian Christophersen,
''som nu ble bygdefarskipper. Etter hans død i 1772 ble skipperbruket og en
''liten kramhandel på Straumen overtatt av Anders Nielsen. Han fortsatte
''først som bondehandler og fikk 10. november 1798 bevilling som gjestgiver på
''stedet. Ved folketellingen 1801 satt han som jordbruker, jekteskipper og gjestgiver, med hustru og barn og 5 tjenere.
''Anders Nilsen opp lot i 1808 handelsstedet til Jens Jørgen Zahl, som
''8. mars 1810 fikk gjestgiverbevilling mot å holde 10 tønner korn årlig på lager.
''Han hadde siden 1801 drevet gjestgiveri på Koppardal. Jektebruket fortsatte
''han i det gamle spor, og hadde bygdefarskontrakt med almuen. Det var i 1840
''to jekter på Straumen; et billede fra 1828 viser 3 jekter. Han brukte som leilending
''1 1/2 våg i Straumen, men kjøpte etter hvert gårdparter i Storalteren,
''Enge og Kjeldal. I 1843 kjøpte han 1/2 våg i Ytteren etter Johannes Rivertz i
''Korgen. (Dennes far Iver Rivertz hadde tatt gjestgiverbevilling der 5. oktober
''1799.)

''Zahls handel på Straumen ble overtatt av hans svigersønn Adolf Chr. Wetlesen
''fra Bergen, som i 1845 bygslet Zahls del av gården. Han var en tid ordfører
''i Hemnes og i 1854-58 stortingsmann fra Nordlands amt. Wetlesen
''drev forretningen til 1870-årene, da han flyttet sørover. Etter hans tid gikk
''handelen helt over til Hemnesberget.''

</blockquote>

Straumkjeften er trekkstad for andefuglar. Bøndene fanga dei i utspente garn og salta dei til vintermat.

==Kjelder==
* [https://www.nb.no/items/86ddc2715d6bf323c9a9ce74e0421c84 N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder.] F. Bruns bokhandels forlag 1941.
* [https://www.nb.no/items/b8cc4cb96de22a8d1da58d66b0de4006 Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge.] Gyldendal forlag 1988.
* Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger. Olympia Press 2008.
* [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Handelsstedet_Straumen_i_Hemnes Handelsstedet Straumen i Hemnes.] WikiStrinda 2016.

== Referansar ==
<references />

[[Kategori:Rana kommune]]
[[Kategori:Handelssteder]]
{{nn}}