Vis kilden til Syljulia

{{Infoboks gard
| bgfarge       = 
| navn          = [[Syljulia]]
| bilde         = 
| bildestr      = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = Syljulien, Syljelisæter
| førstnevnt    = 1669
| ryddet        = 
| sted          = Totenåsen
| kommune       = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| fylke         = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr           = 221
| bnr           = 1
| bruk          = 
| type          = 
| gateadr       = 
| postnr        = 
}}

'''[[Syljulia]]''' er et tidligere småbruk på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]]. Stedet var opprinnelig sæter for noen av gardene i [[Lensbygda]] og [[Kolbu]], og lå da i allmenningen, men på midten av 1700-tallet ble det fast bosetting her. Syljulia, som nå er ubebodd, besto på 1970-tallet av 15-20 mål dyrka jord og ca. 100 mål skau. 

Navnet kommer sannsynligvis fra treslaget selje, som på [[Toten]] kalles ''sylju''. Uttalen er /syll`julia/. Preposisjon og dativform: i / syll`juli:n/

== Fra sæter til nybyggerplass ==
{{Thumb|Syljulia 1974.jpg|Syljulia ble omtalt i ''[[Totens Blad]]'', 6. juni 1974. Lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] skreiv om stedets historie, mens O-mannen Torfinn Staff kommenterte. «Syljulia er et ypperlig utgangspunkt for søndagens trimtur.»}}
På 1600- og 1700-tallet var det flere garder i Lensbygda og Kolbu som sætra i Syljulia. I matrikkelen for 1669 er det opplyst at [[Holje]] brukte «Syllie setter», og midt på 1700-tallet var sæterliggerne fra både Holje, [[Velt-Gran]] og [[Lunde (Østre Toten)|Lunde]]. 

I 1761 protesterte disse tre gardene mot at [[Gunder Pedersen Syljulien (1727–1770)|Gunder Pedersen]] hadde fått bevilling til å slå seg ned som rydningsmann i Syljulia. Han hadde i 1756 fått lov av fogd [[Peter Dorph]] til å bosette seg her, etter at kongen to år tidligere hadde utstedt en forordning der fogdene kunne  gi nybyggere tillatelse til å rydde og bygge i kongens allmenning.

Gunder og kona Kirsti fikk lov til å fortsette som rydningsfolk, etter at det hadde vært et rettsmøte i Syljulia. I 1771 ble plassen også skyldsatt. Gunder og Kirsti Syljulien fikk ti barn, deriblant sønnen [[Peder Gundersen Syljulien|Peder]] (1756-1831). Han ble gift med [[Margrete Olsdatter Syljulien|Margrete Olsdatter Holje]] (1758-1821).

== Sjøleie ==

Peder tok over etter foreldrene og fikk kjøpt plassen i 1805, i forbindelse med at allmenningen ble solgt fra kongen til bøndene på Toten. Kjøpesummen var 90 [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]]. Samtidig fikk seterliggerne i området avstått noen inngjerda havnestykker fra Syljulia, for å ordne forholdet mellom de ulike brukerne av området.

[[Gunder Pedersen Syljulien (1785–1857)|Gunder Pedersen]] (ca. 1785-1857), oppkalt etter farfaren, overtok bruket i 1808. Han og kona [[Berte Johannesdatter Syljulien|Berte Johannesdatter f. Skjefstadstuggua]] (1789–1860) hadde sju barn. Sønnen [[Ole Gundersen Syljulien]] (1820–97) ble fjerde generasjon i si slekt som dreiv her da han i 1850 fikk kjøpt stedet av faren. Ved sida av småbruket livnærte Ole og kona [[Johanne Marie Syljulien|Johanne Marie]] (1816-86) seg ved å hjelpe gardbrukerne som sætra på åsen, blant annet Lunde. I 1860-åra hadde denne garden sauebeite i Syljuli-området.

== Folketomt ==

Ole Gundersen ble den siste av den gamle Sylju-slekta som eide stedet. Sønnene [[Gustav Olsen Rårengen|Gustav]] og Olaus kjøpte seg gardsbruk i Kolbu, henholdsvis [[Rårengen]] og [[Hol (Kolbu)|Hol]], og i 1890 solgte Ole Gundersen Syljulia til Ole Hansen Frodalen. Frodalen og familien bodde her til tidlig på 1900-tallet. 

En seinere eier, Ole Olaussen Braaten, solgte videre til Mads Fossen og Mina Gaarder, som eide henholdsvis Vestigarden og Mellgarden [[Garde (Østre Toten)|Garde]] i [[Lensbygda]]. Seinere har Syljulia ligget under disse to Garde-gardene. 

Syljulia har lenge stått folketomt. I [[folketellinga 1920]] står det at stedet var «Ubebodd (Seter)». På 1990-tallet var det fortsatt en (ubebodd) stuebygning og to uthus her. I nærheten har [[Totens allmenning]] grustak i dag. Oldebarnet til Ole Gundersen Syljulien, [[Gunnar Syljulien|Gunnar]], brukte Syljulien som etternavn og bygde opp [[Syljulien gartneri]] på Rårengen i Kolbu.

== Kilder og litteratur == 

*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 16, 61-63 og 76. 
*Lunde, Edvard: «Jakt, hunder og jaktkamerater», utdrag av noteringsbok, trykt i ''Årboka [[Totn]] 1998'', s. 129. 
*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'', Noresund 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}, s. 459.
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515320292.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
* {{folketelling|bf01058260005459|Søljulien|1801|Totens prestegjeld}}.
* {{folketelling|bf01038068009117|Syljulien|1865|Østre Toten prestegjeld}}.
* {{folketelling|bf01052098007681|SYJELISÆTER|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
* {{folketelling|bf01037091000584|Syljulien|1900|Østre Toten herred}}.
* {{folketelling|bf01036441007177|Syljelien (Syljulisæteren) (gaard)|1910|Østre Toten herred}}.
*[https://www.digitalarkivet.no/fs10171712181776 Syljelien i folketelling 1920 for 0528 Østre Toten herred (husliste), s. 3408.]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS71287@16264=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne, bind IV, del I'', Christiania 1902.]

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Setrer]]
[[Kategori:Totenåsen]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
{{bm}}