Syljulia

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Syljulia
Alt. navn: Syljulien, Syljelisæter
Først nevnt: 1669
Sted: Totenåsen
Kommune: Østre Toten
Fylke: Innlandet
Gnr.: 221
Bnr: 1

Syljulia er et tidligere småbruk på Totenåsen i Østre Toten kommune. Stedet var opprinnelig sæter for noen av gardene i Lensbygda og Kolbu, og lå da i allmenningen, men på midten av 1700-tallet ble det fast bosetting her. Syljulia, som nå er ubebodd, besto på 1970-tallet av 15-20 mål dyrka jord og ca. 100 mål skau.

Navnet kommer sannsynligvis fra treslaget selje, som på Toten kalles sylju. Uttalen er /syll`julia/. Preposisjon og dativform: i / syll`juli:n/

Fra sæter til nybyggerplass

Syljulia ble omtalt i Totens Blad, 6. juni 1974. Lokalhistorikeren Pål Gihle skreiv om stedets historie, mens O-mannen Torfinn Staff kommenterte. «Syljulia er et ypperlig utgangspunkt for søndagens trimtur.»

På 1600- og 1700-tallet var det flere garder i Lensbygda og Kolbu som sætra i Syljulia. I matrikkelen for 1669 er det opplyst at Holje brukte «Syllie setter», og midt på 1700-tallet var sæterliggerne fra både Holje, Velt-Gran og Lunde.

I 1761 protesterte disse tre gardene mot at Gunder Pedersen hadde fått bevilling til å slå seg ned som rydningsmann i Syljulia. Han hadde i 1756 fått lov av fogd Peter Dorph til å bosette seg her, etter at kongen to år tidligere hadde utstedt en forordning der fogdene kunne gi nybyggere tillatelse til å rydde og bygge i kongens allmenning.

Gunder og kona Kirsti fikk lov til å fortsette som rydningsfolk, etter at det hadde vært et rettsmøte i Syljulia. I 1771 ble plassen også skyldsatt. Gunder og Kirsti Syljulien fikk ti barn, deriblant sønnen Peder (1756-1831). Han ble gift med Margrete Olsdatter Holje (1758-1821).

Sjøleie

Peder tok over etter foreldrene og fikk kjøpt plassen i 1805, i forbindelse med at allmenningen ble solgt fra kongen til bøndene på Toten. Kjøpesummen var 90 riksdaler. Samtidig fikk seterliggerne i området avstått noen inngjerda havnestykker fra Syljulia, for å ordne forholdet mellom de ulike brukerne av området.

Gunder Pedersen (ca. 1785-1857), oppkalt etter farfaren, overtok bruket i 1808. Han og kona Berte Johannesdatter f. Skjefstadstuggua (1789–1860) hadde sju barn. Sønnen Ole Gundersen Syljulien (1820–97) ble fjerde generasjon i si slekt som dreiv her da han i 1850 fikk kjøpt stedet av faren. Ved sida av småbruket livnærte Ole og kona Johanne Marie (1816-86) seg ved å hjelpe gardbrukerne som sætra på åsen, blant annet Lunde. I 1860-åra hadde denne garden sauebeite i Syljuli-området.

Folketomt

Ole Gundersen ble den siste av den gamle Sylju-slekta som eide stedet. Sønnene Gustav og Olaus kjøpte seg gardsbruk i Kolbu, henholdsvis Rårengen og Hol, og i 1890 solgte Ole Gundersen Syljulia til Ole Hansen Frodalen. Frodalen og familien bodde her til tidlig på 1900-tallet.

En seinere eier, Ole Olaussen Braaten, solgte videre til Mads Fossen og Mina Gaarder, som eide henholdsvis Vestigarden og Mellgarden Garde i Lensbygda. Seinere har Syljulia ligget under disse to Garde-gardene.

Syljulia har lenge stått folketomt. I folketellinga 1920 står det at stedet var «Ubebodd (Seter)». På 1990-tallet var det fortsatt en (ubebodd) stuebygning og to uthus her. I nærheten har Totens allmenning grustak i dag. Oldebarnet til Ole Gundersen Syljulien, Gunnar, brukte Syljulien som etternavn og bygde opp Syljulien gartneri på Rårengen i Kolbu.

Kilder og litteratur