Vis kilden til Velferdstiltak på Kaarbøs Mek. Verksted


{{thumb|Oversikt.jpg|Kaarbøs Mek. Verksted fotografert fra fly og framstår som den «maurtua» KMV var. Rundt verkstedet, oppe i venstre hjørne finner vi at «Klubben» er sprengt bort. Det er fylt ut og gjort klart for det som skulle bli [[Harstad stålindustri]]; HAST, og som på folkemunne ble til «Brunosten». Oppe i høyre hjørne ser vi det som den gang var posthuset med Esso-stasjonen i underetasjen. Seiner ble det malerforretning og kontorer + at Esso ble igjen av det «gamle». Edvard Pedersen har erstattet postkontoret med maling og golvbelegg i forretningen Farveglede Interiøs A/S. Nede i høyre hjørne får vi øye på Harstad Tidende-bygget i Storgata 11 og Hans Olai-huset på hjørnet av [[Verftsgata]] og [[Fjordgata]], slik det enda fortonte seg. De som var ansatt på verkstedet vil huske at KMV var leietakere i Harstad Tidendes bygg. I andre etasje hadde de kontorer og i nedre underetasje var det garderober, samt at det var spiserom i etasjen over - på hjørnet mot Hans Olai-huset.

Krysser vi Fjordgata fra Hans-Olai-huset der Fjordgata blir til Verftsgata og Skatt Nord holder hus fra [[2000]]-tallet, treffer vi «maskinverkstedet» som er nærmeste nabo med det større «snekkerverkstedet» med valmet tak, som blant annet også var utstyrt med «mal-loft». Inne på verftsområdet ser vi to ferger og fire trålere, hvorav en av trålerne er rimelig nybygd og dratt opp på den sørligste slipen.

Mellom slipen og tørrdokka ser vi at det ligger et fartøy under bygging på beddingen. Det kan være tråleren «Rollanes», som ble levert til [[Ytre Rolløya Fiskarsamvirke]] i juni 1971. Ytterst på piren, hitenfor beddingen skimter vi «Brynnveppa» som strekker armen sin inn over dekket på tråleren som ligger utenfor beddingen.

En eldre snurper(?) ligger i tørrdokka sammen med en av trålerne. Foran innerste «spiss» på tørrdokka ser vi ei brakke stå opp mot det gamle støyperiet. Denne brakka delte overformann Ivar Hansen (1928-2011) med en av de andre formennene. Seiner er Støyperiet behørig innviet som «kulturarena».

Hitenfor «gammelstøyperiet» står den store sveisehallen, som fortsatt er blå. Her var [[Hjalmar Mauseth]] (1917-2006) ofte beskjeftiget med sveising av større og mindre konstruksjoner i aluminium. I det smale smuget mellom støyperiet og sveisehallen var inngangen til det vi kalte verktøyboden. Her var det [[Jann Sørensen]] (1927-2011) og [[Birger Hanseth]] (1911-2003) som regjerte med alle mulige nødvendigheter for sveisere og platearbeidere.

Sør for dokka, like inn til gjerdet og de parkerte bilene i «Indre Fjordgate» ligger en stor skrapjernhaug som tidvis ble tømt av skraphandler Danielsen fra [[Tjeldøya]]. Det var på dette området, mot det store blå dreie-verkstedet lenger øst at det noen år seinere ble bygd enda en ny hall. Den ble gul.|[[John H. Berthung]]/[[Harstad Tidende]]}}
'''[[Velferdstiltak på Kaarbøs Mek. Verksted]]'''. 
«Storverkstedet»; [[Harstad Mek. Verksted]], etablert i [[1895]] - som ble til [[Kaarbøs Mek. Verksted]], ble det første mekaniske verkstedet i [[Harstad]], og det ble det største. Da snakker vi både om antall ansatte og velferdstiltak.

Betegnelsen «Storverkstedet» var det forresten ikke bare Kaarbø-verkstedets ansatte som brukte. Snart ble betegnelsen brukt av alle, ganske især stedets arbeiderklasse, men også av de midlere klasser med større og mindre tilknytning til verftet. Og «tilknytningen» følte vel noen hver: Larmen som sprang over [[Storgata (Harstad)|Storgata]] og opp [[Harstadgårdsbakken]], over [[Eineberget]] og ikke gjenfant «roen» før den var kommet opp i Harstadåsen,ovenfor «Rønningjordet» på Eineberget. Lydene var så intense at absolutt alle fikk et forhold til dem og de som forårsaket dem: Sirena kl. 07, slag med store slegger, hamring og klinking med lufthammer, og den sprakende, eitrende irriterende gnisselyden når tungt stål mer og mindre ufrivillig ble slipt og gnikket mot stål, satte sine spor i den smått voksende bykjernen med boliger som først spredte seg innover [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] og snart krøket seg fast opp i åsen. Det ble nok likedan i [[Samasjøen]]; der [[Ejnar S. Nielsen]] starta sitt verft i [[1912]], men Harstad Mek. var jo større; så derfor.

== Engasjement ==

Det er ikke alltid så liketil å finne ut av hvem det var som hadde ideene og skapte, eller fikk gjennomslag for de forskjellige tiltak som ble iverksatt på det som starta ut som R. Kaarbøs Patentslip og Reparationsværksted før det ble til Harstad Mek. Verksted, og som med tida ble til «Storverkstedet», men som likevel er best kjent som KMV eller den mer muntlige form «Kaarbøverkstedet».
Det vi imidlertid kan fastslå som en ubetinget sannhet er at de var av kategorien «gode kapitalister» de som var i ledelsen for «Kaarbø», som var et femte navn på Harstadbedriften med de mange velferdstiltak.
[[Fil:Annonse fra arbeiderne ved Harstad mekaniske værksted i Harstad Tidende 13.08.1900.jpg|miniatyr|Av denne annonsen i Harstad Tidende fra 13. august 1900 forstår vi at man starta tidlig med utpregede velferdstiltak på Harstad Mek. Verksted.]]
== Boligbygging ==

Etter [[andre verdenskrig]] sto 375 familier i lille Harstad i boligkø. Det ble opprettet og iverksatt flere statlige støtte- og tiltaksordninger for å «bygge landet», også boligbygging. Boligbygginga hadde jo nå ligget nede i nesten seks år. Industrien lå nede, jordbruk og fiskeri likeså. Men felles for hele landet, og da [[Nord-Norge]] især, var mangelen på boliger. [[Gjenreisningsdirektoratet]] ble i 1945 omdøpt til [[Boligdirektoratet]], og i mellomtida var [[Den Norske Stats Husbank]] opprettet, og fra [[1947]] kom også [[Noregs Småbruk- og Bustadbank]] i «ny drakt». Fra [[1948]] refererte avisene over hele landet til «[[industrikvoten]]», som var et tiltak rettet mot tildeling av bygningsmaterialer til industrien. Her, i denne sammenheng skal vi holde oss til at deler av denne kvoteringen også ble brukt til å få tildelt materialer til husbygging, slik at en annen ordning; «[[boligkvoten]]» derved økte.
{{thumb|KMV til Gratangen.jpg|Når en buss skulle overleveres, som i dette tilfellet, til [[Troms Innland Rutebil]] var det gjerne en hel delegasjon fra verftet med. Her har de tatt en stopp på [[Gratangen Turiststasjon]]. Vi kjenner  igjen fra venstre i første rekker [[Reobert Eliassen]] 2, [[Sverre Bækkevoll]] 6, [[Henry Enoksen]] 7, [[Birger Holen]] 9.|Ukjent/[[Gunnar E. Kristiansen]].}}
[[Tiltaksforeningen for Harstad og omland]] ble opprettet allerede i [[1945]] med sikte på å legge til rette for og øke «tiltakssektoren» i regionen. HABO; [[Harstad boligbyggelag]] ble opprettet 4. mars [[1946]] etter et møte i tiltaksforeninga i oktober 1945. Det første synlige resultat av dette ble at HABO 1 kom opp med 12 boenheter i [[1949]]; boligblokka i [[Hans Egedes gate (Harstad)|Hans Egedes gt.]] 22. Bra, men på langt nær nok.

I begynnelsen av april 1948 refererte avisene [[Nordlys]] og [[Harstad Tidende]] til en sak om at det var på gang «en tildeling av industrikvoten til boliger i Troms». I oktober 1948 kom sekretær Arnesen fra [[Fylkesforsyningsnemnda]] til Harstad for å orientere seg om behovet, og i desember fortalte Harstad Tidende at arbeiderne og ledelsen ved KMV var blitt enige om å samvirke for å få en løsning på boligsituasjonen for ansatte – og nyrekrutteringsproblematikken til verkstedet, som også ble sett i sammenheng med det man den gang anså som en pågående byutvidelse.

Midt oppe i dette starta hagearkitekt [[Sverre K. Steine]] arbeidet med å realisere planene som professor [[Olav L. Moen]] ved [[Norges Landbrukshøgskole]] hadde utarbeidet for [[Parken]] til det som ble gjeldende for plasseringa av [[Harstad kirke|Harstad-kirka]], stadion og tennisbanen.  

Byutvidelseskomiteen, ledet av [[Sigurd Simensen]] møtte imidlertid sin «overmann» i det som seinere ble [[Scheikomitéen]]. Kommunen ville utvide byen til å innbefatte området fra Kanebogelvas utløp til toppen av Middagsfjellet i sør til Revsbakken og Bergselva i nord, men byutvidelsesplanene led altså havari.

Allerede i mai 1948 var materialene til «bolig-kvoten» for de 800 boliger som var stipulert for året oppbrukt. Men 6. april 1949 meldte Harstad Tidende at materialer for 15 boliger var tildelt [[Troms fylke]] fra industrikvoten, og at alle disse var tilfalt arbeiderne ved KMV. 13. april ble dette fulgt opp med at en del av arbeidsstokken da var tildelt materialer, og at resten ville få sine snart. Det at KMV ble tildelt materialkvoter til 15 boliger, var selvsagt en politisk innsats, men for at denne innsatsen skulle bli gjort gjeldende for, og komme arbeidsstokken på storverkstedet til gode, måtte bedriften og de ansatte engasjere seg, og som vi her har sett: Det gjorde de. Og søknaden som ble sendt fra verftet til industridepartementet ga da også relativt godt resultat.
{{thumb|Telefonkiosken på Kaarbø.jpg|Telefonkiosk i tre, på verftstomta til Kaarbød Mek. Verksted i Harstad, malt i samme farge som originalen og er ellers en tro kopi av den originale [[Telenor]]-kiosken som arkitekt [[Georg Fasting]] tegnet i [[1932]]. Den ble bygd på dugnad av verftsarbeiderne - slik at de skulle slippe å gå opp på et av kontorene for å ringe ut eller motta beskjeder.|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}
Stortingsrepresentant [[Sverre Løberg]] spurte kommunalminister [[Johan Ulrik Olsen]] den 11. desember [[1950]] om «(…) det ville bli ført tilfredsstillende kontroll med den del som går til boligbygg over industrikvoten». I tillegg til et tilfredsstillende svar fikk han også en utredning om tiltaket: «(…) Formålet med denne ordningen har vært å kunne gi byggeløyve til industribedrifter som mangler arbeidskraft, og som hadde vanskelig for å få de nødvendige byggetillatelser på de ordinære kvoter som fordeles av fylkesfordelingsnemnda etter innstilling fra kommunen. Den praksis som hittil har vært fulgt, har gått ut på at det gjennom [[Industriforbundet]] har vært innhentet søknader fra bedriftene. Disse søknader har vært behandlet av [[Industridirektoratet]] som avgir bindende innstilling overfor Boligdirektoratet. Boligdirektoratet har deretter gitt bedriftene melding om at de i vedkommende år kan sette i gang bygging av et visst antall boliger som tidligere var begrenset til 80 m2 brutto gulvflate. Men det viste seg vanskelig å holde boligene innen den grensen, hvorfor den har vært øket til 90 m2 golvflate. I mange tilfelle har bedriftene hevdet at deres største problem for øyeblikket er å skaffe kvalifiserte folk til driftsingeniørstillinger og lignende, og forutsetningen for å få slike nøkkelstillinger besatt er at de kan skaffe en bolig som er noenlunde rommelig. (…) På grunn av at byggeomkostningene antagelig vil stige noe i kommende byggesesong, blir det påkrevd at boligbyggingen planlegges så rasjonelt og nøkternt som mulig. Departementet har tatt disse spørsmål opp til nærmere overveielse. Når det gjelder industrikvoten, er departementet kommet til at fra nå av vil man gå over til en annen praksis for å koble inn de lokale bygningsmyndigheters tilsyn med anvendelsen av denne kvoten. Hittil har byggeløyvet vært ekspedert direkte til bedriftene med gjenpart til de lokale bygningsmyndigheter. Fra nå av vil meldingen om byggeløyve bli ekspedert gjennom fylket til de kommunale nemnder som får i oppdrag å føre det samme tilsyn med denne sektoren som med den alminnelige boligbyggingen.»

Via samtaler med veteraner fra Kaarbøs Mek. og etterkommere av menn som hadde sin arbeidsplass der, er vi kommet fram til at vi med rimelig sikkert kan stedfeste flere av de boligene som ble oppført som et resultat av den omtalte industrikvoten. Så å si alle boligene som ble oppført «på øvresida» i [[Heggen Allé (Harstad)|Heggen Allé]] fra og med [[Skarvegen (Harstad)|Skarvegen]] til og med Bakkelia/ Saurbekken, ble i sin til oppført av Kaarbø-arbeidere, dessuten ble boligen som kom opp på «Kaarbøjorda» i det som mye seinere ble til [[Eineberggata (Harstad)|Eineberggata]] 20, oppført i samme periode. Når dette er sagt; En del verkstedfolk satte opp boliger i [[Heggenveien Harstad)|Heggenveien]] ved inngangen til 1960-åra, like ovenfor der [[Harstad sykehjem]] kom seinere, disse ble oppført på leid grunn fra Kaarbø-gården. 
{{thumb|Renså.JPG|Verkstedklubben ved KMV fikk leid et naust på [[Renså (Skånland)|Renså]] i [[Skånland kommune]] hvor man hadde to båter til disposisjon for fiske i et yndet fiskerikt område.|[[Astafjord kystlag]]/Ole Magnus Ellefsen}}
Seinere på [[1960]]-tallet ble det første «Kaarbø-feltet» med [[Baugveien]], [[Vinsjveien]] og [[Nathusveien]] som gode navigasjonsrettledere en realitet sør for [[Kanebogen]], og et par tiår seinere fikk [[Halvar Hansen]] og mange fler, bygd seg gode hjem i [[Kahyttveien]]. De to «byggetrinnene» var begge initiert av Kaarbøverkstedet, for å skaffe ansatte gode boliger. 

Og da skal vi heller ikke glømme de 32 gjennomgangsleilighetene med 14 hybler i [[Ramneberget]] / [[Sjurberget]] i det som den gang var «øverst i [[Harstadbotn]]». Her ble boligene bygd i godt samvirke med Nielsen- og [[Mathiassen Mek. Verksted (Harstad)|Mathiassen]]-verkstedene gjennom HABO, og som ble drevet fram av [[Arbeidsdirektoratet|arbeidskraftmyndighetene]] for å sikre midlertidige boliger til nyskapningen – [[Brunosten]]; den innendørs skipsbyggehallen som måtte «bite i gresset» for det som enda het [[Statoil]] for å bli til [[Equinor]]. KMV fikk disponere åtte hybler og 20 av leilighetene. Og sist men ikke minst: I desember [[1976]] meldte ''K INFORMASJON'' om byggefeltet i [[Ruggevik]], der de to første husene av i alt 26 ville stå innflyttingsklare i juli [[1977]]. Ni av boligene var avsatt for ansatte ved KMV og ni for [[HAST]]-ansatte, mens 6 var reservert folk fra [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted|ESN]] og to Mathiassenverkstedets ansatte.

== Renslighet er en dyd ==

I slutten av mai 1949 kunne Harstad Tidende fortelle at det var innredet badstubad ved Kaarbøs Mek. Verksted. Badstua var en «pen rommelig badstue med tilhørende dusjrom med fire dusjer. Det var badedag hver lørdag, og arbeiderne satte stor pris på å få ei egen badstue. Byen hadde alt for få private bad, kunne avisa fortelle. [[Harstad Folkebad]], som ble etablert med tre dusjhoder og badstue i [[1911]] var jo så alt for lite, derfor ble dette et verdifullt pluss. Avisa filosoferte over problemet med å si at «Det ville være et stort fremskritt om hver av de større bedrifter anla en slik. Og på KMV var det også «innkjøpt store og moderne vaskekommer med varmt og koldt vann, hvor samtlige kan komme til – uten å måtte stå i kø og vente på tur.»

== «Rorbu» ==
Verkstedklubben var "på hugget" for å sørge for medlemmenes velferd på flere plan enn bare det å være pådriver for velferden innafor verkstedportene. Midt på 1960-tallet ble det skaffet tilveie to båter som fikk plass i et naust ved Djupvika på [[Renså]] i det som da var [[Skånland kommune]]. Det var og gitt anledning til å dyrke poteter på området rundt naustet. Denne ordninga varte såvidt vites inn i 1970-åra.

== Økonomiske tiltak ==
{{thumb|Sjøfiskefestival 1977.png|Fra sjøfiskefestivalen i Harstad 1977|[[To-Foto]]/[[Sør-Troms Museum]].}}
I desember 1971 informerte direktør P.M. Hanssen om kjøpet av et plastskrog fra [[Viksund Båt]] A/S på [[Rødskjær (Harstad)|Rødskjær]]. 
Et godt intendert tiltak ble iverksatt av verkstedklubben; som fikk i gang en sykekasseordning for medlemmene omtrent ved inngangen til 1960-åra. Den fungerte som sykekasse inntil [[Lov om folketrygd]] ble innført 1. januar [[1967]]. «Klubben» var knytta til [[Harstad Jern- og Metall]] som var en avdeling av LO-forbundet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. «Sykekassekontingenten» ble satt så lavt at man sleit med å få ordninga til å fungere helt etter intensjonene, men da det røynet på som verst trådte forbundet til, og hjalp «kassen» over kneika, er vi blitt fortalt.

Fra verkstedsledelsen ble forskjellige økonomiske ordninger utprøvd for å hjelpe på boligproblematikken. I [[1972]] kunne arbeidere som skulle bygge hus, låne inntil 15.000 kroner – rentefritt, med tilbakebetalingsplan over fem år, mens de som f.eks. leide i HABO kunne påregne et tilsvarende lån på 10.000. Det ble også iverksatt en støtteordning for ukependlerne, som gjerne bodde på hybel gjennom arbeidsuka. I [[1973]] ga bedriften 50 kr i støtte per måned til fast ansatte hybelboere med barn under 16 år. «Ikke all verden, men når det var knapt, hjalp det bra likevel».
{{thumb|Ostehøvel fra Harstad Samvirkelag.JPG|Denne perfekte ostehøvelen som var julegave fra [[Harstad Samvirkelag]] i [[1968]] måtte få nytt skaft midt på 1980-tallet. Da bakelittskaftet ble knust fikk den det - av en av møbelsnekkerne på Kaarbø.|[[Gunnar E. Kristiansen]].}}
== Varmdrikks- og brusautomat ==

Etterjulsvinteren [[1971]] drøfta man anskaffelse av drikkeautomater i Bedriftsutvalget. Ut på førjulsvinteren samme år var man kommet til enighet om at bedriften kjøpte inn automatene, som man forutsatte at «Klubben» foresto driften av. Dermed hadde man varm-drikke på vinteren, og kjøligere varer når tida krevde det. 80 % av nettoinntektene per måned fra automatene ble brukt til å nedbetale dem. Og når de var nedbetalt med kr. 24.033,- tilfalt de Klubben til odel og eie.

== Lystyacht – og fiskefartøy ==
Fartøyet ville ferdig innredet, bli brukt som «representasjons-båt» for kunder og andre «viktige forbindelser». Og så kom rosinen: «I den grad båten ikke benyttes til tjenestlige oppdrag er det selvsagt at den når forholdene ligger til rette for det, skal komme bedriftens ansatte til gode». Båten fikk seinere betegnelsen X-29 «Bror», og kunne benyttes av ansatte innenfor området [[Lødingen]] i sør, [[Risøyrenna]] i vest og syd og [[Senja]] i nord.

Før dette, og tidvis også seinere, ble verftets slepebåt brukt som fiskefartøy under de årlige sjøfiskefestivalene i Harstad. I 1972 deltok de ansatte med to lag på festivalen. [[Harstad Tørrdokk]] ble representert med [[Oddmund Hansen]], [[Arne Eidissen]] og [[Atle Flakstad]], som foruten at Hansen fikk dagens største fisk på første dag fikk 5. plass, og ble dermed så vidt slått av KMVs lag v/P.M. Hanssen, [[Vidar Hansen]] og [[Kjell Martinsen]] som altså fikk 4. plass.

== Hobbyklubben «Fix» ==
{{thumb|Barnespark-plog.jpg|Barnesparkplog produsert på Hobbyklubben Fix ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. Utstilt på [[Harstad skipsverftshistorie]] i Samasjøen. Denne ble produsert av [[Georg Simonsen]].|[[Gunnar E. Kristiansen]] 2019.}}
Gjennom K-INFORMASJON fortalte signaturen SL. ([[Sigmund Lorentsen]]) at bedriften ville stille «det gamle plogverkstedet til disposisjon, samt være behjelpelig med lån av sveiseverktøy» til bedriftens ansatte med virksomhetstrang ut over den faste arbeidstida. Det var Lorentsen og klubbformann Richardsen som hadde tatt initiativet til det de ville ha som et andelslag for interesserte ansatte, som ble medlem ved et innskudd på 25 kroner. Det ble konstituerende møte i spisemessa i det som den gang ble benevnt «Harstad Tidende-bygget» tirsdag 9. mai 1972 kl. 1800.

I august 1972 ble Formålsparagraf og annet presentert: «At klubbens medlemmer skal ha et sted og muligheter for å utføre div. småarbeider til seg selv, så som arbeid med bilen, båten, div. sveisearbeid osv.» Alle ansatte kunne bli medlem i klubben som ble ledet av et arbeidsutvalg på tre medlemmer som første året besto av personalsekretær S. Lorentzen, formann, klubbformann I. Richardsen nestformann og dreier [[Jan Bergvik]], kasserer.

Fram til i august 1972 var «Fix» utstyrt med to planskiver, elektrisk sveiseapparat, autogen sveiseutstyr, elektrisk boremaskin, talje, bilgrav og en del håndverktøy. Det virker som at medlemsvervinga gikk bra, men for å skøyte på i klubbkassa, bevilget verkstedklubben (NJ&MF) 1000 kroner på sitt årsmøte 12. januar 1973. 
{{thumb|Fiskøya.png|Utsikt mot Fiskøya, halvøya mellom Fiskfjord og [[Lødingen]] som Verkstedklubben ved KMV leide som "feriested" for klubbens medlemmer.|[[Sevald Eilertsen]]/Harstad Tidende - [[Sør-Troms Museum]]}}
På årsmøtet 1975 framkom en del merknader om uvøren behandling av utstyr og mangel på rydding etter ferdigstillelse av jobben. Dette og en del annet ble overlatt det nye arbeidsutvalget å følge opp: Formann ble arbeider nr. 322 [[Jan Simonsen]], nestformann arbeider nr. 61 [[Edgar Lindquist]] og kasserer arbeider nr. 708 [[Gunnar Bowitz]]. De som ønsket å benytte lokalene måtte fra nå melde fra til Bowitz som skulle påse at det aldri var mer enn fire som arbeidet her samtidig.

Henimot slutten på 1970-tallet ble lokalitetene revet, til fordel for parkeringsplass, og midlene som da var igjen ble overført verkstedklubben, som i sin tid bevilget til formålet. 

== Stor aktivitet ==

Det var en ikke uvesentlig mengde «privat-varer» som ble produsert og tjenester som ble utført på FIX-verkstedet. Vi har nevnt bil og båt-vedlikehold. Så var det selvsagt svært mange som fikk laga juletrefoten sin her, til den var det produsert mal av julenissen som foten trengte tre stykker av for å bære røret som treet skulle stå i. Nissene ble malt i tradisjonstro farver, noen litt bedre enn andre, men uaktet graden av flid som ble lagt i det; foten fungerte. En annen svært populær artikkel var spark-plogen, som ble valset og produsert i tynn-plater med stag til å feste i barnets sparkstøtting. Disse ble også malt, gjerne med emaljemaling i gilde farver, eller rett og slett svart.

Her ble det og produsert et ikke uvesentlig antall portstolper, smijernsporter og gjerdestolper, enten i vinkeljern, U-jern eller T-jern, alt etter smak og behag. En del fikk tilmed port-stolper av avdanka gass-flasker. Av kategorien fin-arbeid må nevnes lampeskjermer og små-verktøy av forskjellig slag.

Det ble laga skyvestiger og snøskuffer, kjelker, sparkstøtting, vogger og flotte vaser av granatrør. Kunne man sveise aluminium, ble det laga [[juksa-snelle]]r og [[vabein]].I snekkerverkstedet foregikk det også en fritidsrelatert produksjon – etter arbeidstid. Her kunne det lages små-møbler til dukkehus og lekestuer, skaft til hageverktøy. Godt handarbeid kombinert med god formsans var et av merkene på skipsmøbelmakerne på Kaarbø. Men også tømmermennene produserte for hus og heim av det som var for hånden.

== Gode materialer ==

Da «Selmer-brakka» skulle jevnes med jorda, gikk det ut melding om at her var det muligheter for nevenyttige til å sikre seg «forholdsvis gode trematerialer» til «garasje, hytte, naust o.l.». Brakka endte som forskallingsmaterialer i ei byggetomt i Kanebogen.

== Fiskøya ==
{{thumb|KMV-veteraner.jpg|Veteraner med 30 års tjeneste på "Kaarbø". Foran: [[Ottar Nicolaysen]], [[Walter Johnsen]]. Bak: [[Mikal Olafsen]], [[Kåre Frøyseth]], [[Birger Holen]] og [[Jann Sørensen]]. [[Elmar Robertsen]] var ikke til stede.|Ukjent}}
I september 1975 meldte klubbformannen gjennom ''K INFORMASJON'' at Verkstedklubben hadde leid [[Fiskøya]]; ei halvøy sør for [[Fiskfjorden]] i [[Tjeldsund kommune]], ca. 12 km. fra Lødingen. Huset som sto her var fullt møbler og hadde tre soverom med fem senger, slik at her var plass til to familier. Klubben tok 20 kr per døgn i leie, og etter som det var gode fiskeplasser der, fikk stedet de beste anbefalinger.

== Blodig alvor ==

Da [[Harstad sykehus]] meldte behov for blodgivere, stilte verkstedet seg så positive til det at de tilbød lønn i den tida det tok å gi blod i tillegg til de 40 kroner som sykehuset betalte for hver gang det ble gitt blod.

== God arbeidsplass ==

At folk blir stående lenge i jobben sier ikke så reint lite om bedriften de er ansatt i. 
I mars [[1978]] ble følgende sju ansatte hedret med mansjettknapper i gull for 30 års tjeneste og medaljen for lang og tro tjeneste fra [[Det Kgl. Selskap for Norges Vel]]:
*Kåre Frøyseth, slipp og dokkarbeider
*Birger Holen, formann
*Walter Johnsen, snekker
*Ottar Nikolaisen, lagerarbeider
*Mikal Olsen, sveiser
*Elmar Robertsen, driftsassistent
*Jann Sørensen, reparatør.
Og - det var en som fikk bedriftens gullur for 40 års tjeneste: [[Rikard Kaarbø]], direktør.

== Kilder ==
*''Gyldendals store konversasjonsleksikon'', bind I sp.2053 tom 2061, Oslo 1965.
*''KMV INFORMASJON'' - ''K INFORMASJON'' – ''Nytt fra HAV'', 1969 - 1987
*Kaarbø, Agnar: ''Verkstedpionerer'', Harstad 2018
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Harstadhistorien 1904-1964: Fra nød til velstand'', Harstad 2018.
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter'', UÅ (2003).

*Stortingsarkivet – om spørsmål til industriministeren 11. desember 1950: 
[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/?y=1945&yw=1960&s=industrikvote*#secondaryfilter www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/?y=1945&yw=1960&s=industrikvote*#secondaryfilter]

=== Samtaler med === 
*Atle Enoksen, Harstad - tidligere klubbformann for NJ&MF på KMV.
*[[Halvar Hansen]], Harstad – tidligere klubbformann for NJ&MF på KMV.
*Sigmund Lorentsen, Andenes – tidligere klubbformann for NJ&MF på KMV.
*Mikal Olafsen, Harstad – tidligere kasserer for NJ&MF på KMV.
*Alf Olsen, Harstad – tidligere ansatt på personalkontoret på KMV.
*Julianne Hals Paulsen – datter av «Ole Adolf»; Ole Meyer Olsen.
*Solveig Wolden – datter av Birger Hanseth.

{{DEFAULTSORT:Kaarbøs Mek. Verksted, velferdstiltak }}
[[Kategori:Arbeidsliv]]
[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1895]]
[[Kategori:Opphør i 1988]]
{{bm}}