Vis kilden til Vestfosselva

<onlyinclude>{{thumb|Flyfoto fra Vestfossen - WF007-web30.jpg|Vestfosselva sett fra lufta på et flyfoto tatt seint på 60-tallet.}}
'''[[Vestfosselva]]''' er ei sideelv i [[Drammensvassdraget]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Elva renner nordøstover fra [[Eikeren]] og [[Fiskumvannet]], en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i [[Drammenselva]] ved [[Nøstetangen]]. Ved Vestfossen er det et fossefall på rundt 20 meter, slik at elva ikke er farbar hele veien. Omtrent 1 kilometer meter før munningen deler elva seg, slik at det hovedløpet fortsetter rett ut i Drammenselva. Denne nedre delen av Vestfossen er også kjent under navnet [[Nøsteelva (Øvre Eiker)|Nøsteelva]]. Sideløpet mot høyre fortsetter østover og skiller [[Loesøya]] fra fastlandet før den renner ut ved [[Steinberg]] på [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]]. Dette elveløpet er kjent som [[Loeselva]]. </onlyinclude> 

==Navnet==
{{thumb|Vestfossen sentrum - WF026.jpg|Vestfossen sentrum på 60-tallet.}}
Elva har navn etter tettstedet [[Vestfossen]], som den renner gjennom. Navnet er kjent fra 1700-tallet, blant annet fra [[Hans Strøm|Hans Strøms]] «Physisk-Oekonomisk Beskrivelse over Eger Præstegjeld», der den kalles «Vestfossens elv», og fra et gårdskart over [[Fossesholm herregård]], der den også betegnes som «Fiskum Elv». Det opprinnelige navnet er muligens «Våla», som [[Oluf Rygh]] mener kan ha gitt navn til gården [[Vålen (Øvre Eiker)|Vålen]]. Vestfossen som navn på tettstedet er ikke kjent lenger tilbake begynnelsen av 1600-tallet. Lenger tilbake er fossen kjent som [[Holmefoss]], og Rygh mener av den grunn at elva også kan ha hett «Holma». Dette er imidlertid kanskje mindre sannsynlig, i og med at det i eldre tid lå en holme i fossen som kan forklare dette navnet. Elva deler seg i to ved [[Frognes (Øvre Eiker)|Frognes]] nedenfor [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]]. Herfra renner Loeselva østover rundt Loesmoen, mens den siste kilometeren av hovedløpet fra Frognes til Nøstetangen også kalles for [[Nøsteelva (Øvre Eiker)|Nøsteelva]].

==Historisk ferdsel==
<onlyinclude>Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter [[Drammensdalen]] sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra [[Kaupangen i Skiringssal]] og seinere fra [[Tønsberg]] innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop [[Jens Nilssøn|Jens Nilssøns]] visitasreise i 1595.</onlyinclude>

Elva ble også brukt som transportåre i forbindelse med varetransporten til [[Magasinet]] ved [[Kongsberg Sølvverk]]. Varene ble lastet om til landevei dels ved [[Langebru (Øvre Eiker)|Langebru]], dels ved [[Støa (Vestfossen)|Støa]] i Vestfossen, og dels ble de lastet om og ført videre med båt over Fiskumvannet til [[Rudstøa]]. Denne transporten langs elvene ble utført av [[røyert|røyerter]] med robåt.

{{thumb|Stevning_utenfor_Vestfossen_-_WF090.jpg|Tømmertransport ved [[Stevning (Øvre Eiker|Stevning]] utenfor [[Vestfossen]].}}
Fra omkring [[1630]] ble det også transportert tømmer fra [[Storhengslet]] i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av [[tømmerdrager|tømmerdragere]] med hest. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble transporten mekanisert av [[Vestfos Cellulosefabrik]], som fraktet tømmer fra [[Steinberg hengsle|Stenberg hengsle]] med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».

Også transporten av malm til [[Eidsfos Jernverk]] gikk via Vestfosselva, i begynnelsen med jakter som ble rodd eller brukte seil, seinere med dampbåter. Strekningen fra Fiskumvannet til Vestfossen ble mudret opp i 1910, slik at [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] kunne gå ned til Vestfossen. Denne delen av elva ble også trafikkert av Vestfos Cellulosefabriks motoriserte slepebåter.

==Ferdsel i dag==
{{thumb|Fossesholm ved Vestfossen - WF028.jpg|Vestfosselva ved Fossesholm.}}
Etter at tømmertransporten opphørte på 1950-tallet, har den nedre delen av Vestfosselva grodd igjen, slik at den bare er farbar med kano/kajakk i perioder med stor vannføring. Strekningen mellom Vestfossen og Fiskumvannet er derimot mye trafikkert av fritidsbåter, samt av turistbåten [[M/S Eikern]].

==Drikkevann og forurensning==
Vann, fortrinnsvis fra strekningen ovenfor Vestfossen, ble brukt som drikkevann av Vestfossens befolkning helt fram til den kommunale vannforsyningen ble utbygd på 1950-tallet. Nedenfor Vestfossen var elva sterkt forurenset av utslipp fra Vestfos Cellulosefabrik, men den har blitt betydelig reinere etter at fabrikken ble nedlagt i [[1970]].

==Fisk==
Vestfosselva var på 1700- og 1800-tallet kjent for et rikt ålefiske. Ellers har sik, åbor, brasme, syrill, hersling og karuss alltid vært alminnelig. Det forekommer også at laks og sjøørret går opp til Vestfossen. Ovenfor Vestfossen er gjedde vanlig.

==Foto fra elva ovenfor Vestfossen==
<gallery>
Vestfossen (sf0086).jpeg|Utsikt mot Vestfosselva fra [[Petraborg (Øvre Eiker, 39/10|Petraborg]].
Vestfossen (sf0053).jpeg|Vestfosselva og Vestfossen fotografert fra [[Smellhaugen (Øvre Eiker, Fåsen)|Smellhaugen]]. 
Vestfossen (sf0054).jpeg|Vestfosselva mellom Fiskumvannet og Vestfossen.
Seilbåt i Vestfosselva 1905 (sf0005).jpeg|Familien Guterud i seilbåt på Vestfosselva.
Statshauptmand Schwartz (sf0009).jpeg|«Hølen» i Vestfosselva, rett ovenfor [[Holmefoss]].
Vestfossen (sf0069).jpeg|Vinterbilde fra «Hølen» ved Vestfossen.
Vestfossen (sf0043).jpeg|Vestfosselva ovenfor Vestfossen sett fra [[Lunde (Øvre Eiker)|Lunde]].
Vestfosselva ved Island (oeb-215743).jpg|Vestfosselva ved [[Island (Øvre Eiker)|Island]] i [[1953]].
Sf0101.jpg|Hølen i Vestfosselva.
</gallery>
<br>

==Foto fra elva nedenfor Vestfossen==
<gallery>
Vestfosselva - WF282.jpg|Nedre del av Vestfosselva vinteren 1968.
Haug kirke (oeb-228649).jpg|Vestfosselva ved [[Langebru (Eiker)|Langebru]] nedenfor [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]].
Haug kirke (oeb-182361).jpg|Kuer på beite langs Vestfosselva ved Langebru.
Vestfosselva ved Frognes (oeb-215742).jpg|Vestfosselva ved [[Frognes (Hokksund)|Frognes]], der den deler seg i [[Nøsteelva (Eiker)|Nøsteelva]] og [[Loeselva (Eiker)|Loeselva]].
</gallery>

==Kilder==
* Hans Strøm: Physisk-Oekonomisk Beskrivelse over Eger Præstegjeld (1784)
* Nils Johnsen: Eker. Træk av en storbygds saga (1914)
* Øystein Koch Johansen: Fra fangstmann til viking. Eikers historie, bind 1 (1994)
* Ole Georg Moseng: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994)
* Ove Bjarnar: Elvekulturen. Eikers historie, bind 3 (1994)
* Bent Ek/Bjørn Kristoffersen: Stadshauptmand Schwartz og båttrafikken på Eikern (1996)

{{artikkelkoord|59.7414027|N|9.8812871|Ø}}
{{Eiker Leksikon}}

[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Vestfosselva| ]]
[[Kategori:Drammensvassdraget]]
[[Kategori:Vestfossen]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
{{F2}}
{{bm}}