Vis kilden til LKAB

{{thumb|Narvik utskipningshavn.jpg|Utskipsanlegget sett ut mot [[Ofotfjorden]] og med deler av den omkringliggende byen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2024}}
{{thumb|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg|Utskipningshavnen på 1950-tallet.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}}
'''[[LKAB]]''', egentlig '''Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag''' er et svensk statseid gruveselskap som ble grunnlagt i 1890. Selskapet er den største jernmalmprodusenten i Europa. Selskapet har hovedkontor i Luleå og driver gruver og foredlingsverk i Kiruna og Malmberget, samt pelletsverk i Svappavaara. Malmen eksporteres til Narvik via Ofotbanen og til Luleå, hvor LKAB har lasteanlegg og lager. I 2023 hadde selskapet en omstening på nærmere 43 milliarder svenske kroner og hadde rundt 5200 ansatte fordelt på 12 ulike land, i første rekke i Sverige og Storbritannia, men også i andre europeiske land, herunder Norge samt i Asia og Nord-Amerika.

== Betydning for Norge ==
Selskapet fikk en viktig betydning for Norge og norsk lokalhistorie da det bestemte å etablere en isfri utskipningshavn på stedet som da ble kalt ''Victoriahavn'', i dag [[Narvik]] og sammen med Norge bygge [[Ofotbanen]] derfra via Kiruna til selskapets andre, men ikke isfrie utskipsninghavn i Luleå. 

Det store malmtransporten for et krigsviktig råstoff som jernmalm gjorde Narvik til et viktig krigsmål under [[andre verdenskrig]] og det ble under [[slaget om Narvik]] i 1940 utkjempet harde kamper om byen og området, og la store deler av byen i ruiner.

[[Narvik]] er vokst opp rundt Ofotbanens endepunkt med LKABs store anlegg for utskiping av jernmalmen fra selskapets gruver i [[Kiruna]].

== Historie ==
=== Ofotbanen ===
{{Utdypende artikkel|Ofotbanen}}
Anleggsarbeidene med Ofotbanen skapte en meget stor anleggsvirksomhet i hele området, både med den betydingen det fikk for sysselsettingen lokalt, men også hvordan omreisende anleggsarbeidere («[[rallar]]e») preget området. På norsk side er jernbanelinjen 41,9 km lang og går fra utskipningshavnen i Narvik og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]]  14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. 

====Ressurser på norsk side ====
{{thumb|Narvik - no-nb digifoto 20151009 00229 NB MIT FNR 05200.jpg|Representasjonsboligen [[Bromsgård]] i Kongens gate 63 i Narvik.|[[Mittet Foto|Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1947–1949}}
Arkitekter for jernbanelinjen på norsk side var [[NSB Arkitektkontor|jernbanearkitektene]] [[Paul Due]] og sønnen [[Paul Armin Due]]. 

Traséen ble stukket ut av [[Ole Wilhelm Lund]] som også sto for den betydelige oppgaven å anlegge selve utskipingshavnen. Lund var LKABs offisielle representant og bodde i [[Bromsgård]] fram til sin død i 1915.

==== Anleggsbyen i Rombaksbotn ====
{{Utdypende artikkel|Rombaksbotn|Svarta Bjørn}}
Fram til åpningen var det hektisk aktivitet der flere tusen [[rallar]]e (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å fullføre jernbanen. Rundt år 1900 bodde det omkring 500 i [[Rombaksbotn]], der det tidligere bare var to gårdsbruk. I Rombaksbotn var det flere handelsmenn, hoteller, serveringssteder, og flere spesialiserte yrker inkludert en fotograf. Det var to politimenn og eget arrestlokale. Da anleggstiden var over, ble Rombaksbotn igjen avfolket, noen bygninger ble flyttet til Narvik, flere bygninger brant ned.

==== Ofotbanen i dag ====

Det går idag malmtog hele året og hele døgnet på banen, og godstrafikken på Ofotbanen er større enn på alle andre linjer i Norge tilsammen, og utgjorde i 2016 rundt 2/3 av all godstrafikk i Norge (20&nbsp;504 tonn av totalt 32&nbsp;728 tonn). Malmtogene kan gå tomme i retur, men kan også ha med olivin i retur til jernindustrien i Norrbotten.

=== Første verdenskrig ===
{{Utdypende artikkel|Første verdenskrig}}
Narvik var en by som oppsto og levde nokså ensidig av LKABs utskipshavn i byen. Mens resten av landet hadde høykonjunktur og mange nye muligheter under krigskonjunkturen, ble Narvik ble hardt rammet av at de to krigførende partene prøvde med alle midler å avskjære motparten av de krigsviktige varene, særlig de alliertes blokade av Norskehavet. Det ble derfor en sterk innskrenking av malmtrafikken allerede fra 1914 og LKAB måtte få en større del av malmeksporten til Tyskland over havna i Luleå når den havna var isfri og gjennom [[Østersjøen]]. Bare en mindre del av malmtrafikken gikk da over Narvik, både til de allierte og til Tyskland.

I 1913 var malmeksporten på 3,2 millioner tonn, i 1914 hadde denne sunket til 2,3 millioner tonn (krigen startet i august dette året), og i 1915 sank eksporten videre til 1,4 millioner tonn og 1,1 millioner tonn i 1916. Dette ble halvert i 1917 til 0,457 millioner tonn, tok seg litt opp i fredsåret 1918 til 0,574 millioner tonn, men sank igjen i 1919 til 0,508. Først i 1920 ble det en økning til 1,7 millioner tonn.
{{thumb|Malmtog Narvik 20171210.jpg|Malmtog i [[Narvik]] en kald desemberdag.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}}
Dette skapte store inntektstap for LKAB, for byen i sviktende skatteinntekter, og ikke minst for arbeidstokken som fikk reduserte inntekter ved at arbeidstiden ble satt ned. Dette ble ekstra hardt i perioden som kom med [[dyrtid]]. En viss periode klarte selskapet å opprettehold et noe høyere aktivitetsnivå ved at malmen ble lagret i Narvik, men lagerkapasiteten på 0,3 millioner tonn ble raskt fylt opp. Det kom til streik i tiden 10. juli til 19. september 1916, som endte med et svært beskjedent lønstillegg i en tid hvor dyrtiden svært krevende. 

15. august 1917 stoppet malmtilførselen helt til Narvik, da alle lagre var fulle. Selskapet klarte å beskjeftige folk med utvidelse av lagerområdene fra, til eksporten begynte å ta seg litt opp igjen.

=== Slaget om Narvik 1940 ===
{{Utdypende artikkel|Slaget om Narvik}}
Både de allierte og Tyskland kjøpte malm til krigsindustrien fra det nøytrale [[Sverige]], og havna ble derfor tillagt stor strategisk betydning. Den [[8. april]] 1940 la britene miner i [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] for å stoppe malmtransportene. Dette var et brudd på Norges nøytralitet. Fra tysk side ble mineleggingen brukt som påskudd fra angrepet som ble iverksatt 9. april.

Slaget endte da de allierte styrkene trakk seg tilbake den [[8. juni]] samme år og den norske [[6. Divisjon]] kapitulerte.

=== LKAB overtatt av staten ===

Selskapet var de første årene privateid med investorer som finansmannen og politikeren Knut Wallenberg (1853–1938) og flere. Allerede fra 1892/1893 med selskapet ''AB Gellivare Malmfält'' som majoritetseier, men allerede fra 1907 ble eierskapet til LKAB delt mellom den svenske staten og det private selskapet Gränges med en halvpart hver. Fra 1957 overtok den svenske staten aksjemajoriteten og i 1976 kjøpte staten opp alle aksjene i selskapet og har siden vært eneeier.

I rekordåret 1974 produserte selskapet 30 millioner tonn jernmalm, største årlige produksjon. De viktigste markedene er i Europas, men selskaper selger også jernmalm til Nord-Afrika, USA, Midtøsten og Asia. I 1989 opprettet selskapet datterselskapet Minelco som produserer og markedsfører industrimaterialer.

== Kilder ==
* [https://lkab.com/vilka-vi-ar/var-organisation/ Vår organisation], LKABs nettsider
* [https://lkab.com/finansiell-information/ Finansiell information], LKABs nettsider
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/LKAB|LKAB}}
* Ytreberg, Nils A.. ''Narviks historie. 1 : Ofoten i eldre tid : Narvik inntil 1914'', ss.127–237. Utg. Narvik kommune. Narvik. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010111005031|side=128}}
* Ytreberg, Nils A.. ''Narviks historie. 2 : Fra første verdenskrig til våre dager''. Utg. Narvik kommune. Narvik. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010111806064}}.

{{Artikkelkoord|68.43070|N|17.39423|Ø}} <!-- Utskipsanlegget i Narvik -->
[[Kategori:LKAB| ]]
[[Kategori:Gruver]]
[[Kategori:Narvik kommune]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Norrbottens län]]
[[Kategori:Etableringer i 1890]]
{{bm}}