Vis kilden til Albert Blehr (1805–1872)

{{thumb|Sanderud sjukehus Stange 94673.jpg|Som amtsfysikus hadde Blehr sitt virke på Sanderud sjukehus i Stange, og han bodde også ei tid på garden Sanderud.|Anna Eikeland}}
'''[[Albert Blehr (1805–1872)|Albert Blehr]]''' (født 17. desember 1805 i [[Brevik]], død 6. mars 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)|Sanderud]] i [[Stange kommune|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lille Lundgård (Stange)|Lille Lundgård]] samme sted og bosatte seg der med familien.

Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]] og hustru Jacobine Olava, født Larsen. Han tok medisinsk embetseksamen i 1831. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».

Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847–1927), og dattera [[Anne Dorothea Blehr]] (1849–), gift med ingeniør [[Otto Frederik Christian Schønheyder|Otto Schønheyder]].  I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]].