Vis kilden til Bente Kahan

'''[[Bente Kahan]]''' (født 23. september 1958 i [[Oslo]]) er skuespiller og musiker. I sitt virke har hun særlig markert seg som formidler av [[Jødisk historie og kultur|jødisk kultur]], og spesielt som en av få i Norge i dag som holder språket [[jiddisch]] levende.

Hun er datter av [[Herman Kahan]] (1926–2020), det nest siste tidsvitnet fra [[Auschwitz]] i Norge. Han var ikke blant jødene som var bosatt i Norge før [[andre verdenskrig]], men kom hit til landet ved hjelp av et [[Nansenpass]] i 1949, og ble en sentral person i det jødiske miljøet her i landet. Han gjorde også nordmann av seg i den grad at han i 2013 ble kommandør av [[St. Olavs Orden]]. 

Hun har utdanning fra Tel Aviv og New York, som ble fulgt opp med erfaring fra teatre både i [[Israel]] og Norge, blant annet ved [[Nationaltheatret]]. I 1990 etablerte hun [[Teater Dybbuk]] i Oslo, der hun har vært produsent på flere musikalske oppsetninger. Som musiker har hun blant annet spilt [[klezmer]] sammen med [[Gjertrud Økland]] og artister fra andre land. I 1992 var hun med på albumet ''Jiddishkeit'' sammen med [[Gjertrud Øklands Sigøynerorkester]]. Dette albumet er spesielt ved at det så tydelig viser den musikalske sammenhengen mellom jiddischkultur og [[Rom|romkultur]]. Hun har senere gitt ut en rekke album med tekster på jiddisch. Dette språket var dominerende blant jøder i Norge mellom 1850-åra og utbruddet av andre verdenskrig, men som følge av det man på jiddisch omtaler som [[Holocaust|''churbn Eirópe'']], 'ødeleggelsen i Europa' eller 'holocaust' som det gjerne omtales som, er det i dag svært få i Norge som taler jiddisch. 

Fra 2005 har hun vært kunstnerisk leder for ''Jewish Cultural and Educational Center of the White Stork Synagogue'' i Wrocław i [[Polen]]. I 2006 ble [[The Bente Kahan Foundation]] etablert der.