Vis kilden til Haalaslepa

'''Haalaslepa''' er en historisk ferdselsrute nordøst for [[Møsvatn]] i [[Tinn kommune|Tinn]] og [[Vinje kommune|Vinje]]. Den var en del av [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda|Nordmannsslepene]], det store nettverket ferdsels- og handelsruter på [[Hardangervidda]]. I flere hundre år ble disse benyttet da folk fra kysten møtte fjellfolket og handlet varer og dyr seg imellom. I dag er det ingen som bruker denne slepa, og det er 200 år siden den var i årviss bruk. 

E. Einung, forfatter av bygdeboka Tinn soga, forteller at Haalaslepa går ut fra [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda|Nordmannslepa]] i Sørtjønnviken ved Lågen (der DNT-hytta Lågaros ligger i dag)<ref>[https://ut.no/hytte/101365/lagaros Lågaros], UT.no</ref>, sørover Kallungsjådalen, gjennom nedre del av Viduvatsdalen, sørover Kallungsjåflotti, forbi Hardingsteinen, ned mot Kallungsjåoset, ut Slettedalen, gjennom øvre kanten av Vråsjåhalli og Haala og følger Haalebroet til Angelburoi som ligger på Store Saure. Herfra kunne en gå videre over Grasdalhalline, Haukarehalli og til Hardingrjoet (Hardingroe).<ref>Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd. II, s. 18</ref>

Slepa på østsiden av Kallungsjåen er utvisket, men stedvis mulig å finne i form av enkle tråkk, og et par steder er det flere parallelle tråkk. Den ligger høyt oppe i hallet, og når en er på veg sørover kan en ta sikte på Hardingsteinen som en ser på flere kilometers avstand. Slepa er kartlagt og er et automatisk fredet kulturminne.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/id=e9d2e985-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Sørtjønnviken - Angelburoi], Kulturminnesøk.no; [https://www.kulturminnesok.no/kart/?id=ea2324d5-3be7-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Angelburoi - Holvik/Møsvatnet], Kulturminnesøk.no; [https://www.kulturminnesok.no/kart/id=90baa36a-3c01-11eb-9432-005056bf3d73 Strekningen Sørtjønnviken - Merakklega], Sideslep,  Kulturminnesøk.no</ref>

Haalaslepa er et sideslep til [[Hardingslepa]], som gikk fra [[Hardanger]] til [[Rauland]]. Den ble benyttet til [[Fedrift|driftehandel av husdyr]], særlig av hest. Årvisse markeder ble avholdt mellom telemarkingene og hardingene på ulike markedsplasser som lå langs ruta, der de møttes til handel, fest, hazardspill, hestekamp (skeid) og slagsmål.