Haalaslepa

Haalaslepa er en historisk ferdselsrute nordøst for Møsvatn i Tinn og Vinje. Den var en del av Nordmannsslepene, det store nettverket ferdsels- og handelsruter på Hardangervidda. I flere hundre år ble disse benyttet da folk fra kysten møtte fjellfolket og handlet varer og dyr seg imellom. I dag er det ingen som bruker denne slepa, og det er 200 år siden den var i årviss bruk.

E. Einung, forfatter av bygdeboka Tinn soga, forteller at Haalaslepa går ut fra Nordmannslepa i Sørtjønnviken ved Lågen (der DNT-hytta Lågaros ligger i dag)[1], sørover Kallungsjådalen, gjennom nedre del av Viduvatsdalen, sørover Kallungsjåflotti, forbi Hardingsteinen, ned mot Kallungsjåoset, ut Slettedalen, gjennom øvre kanten av Vråsjåhalli og Haala og følger Haalebroet til Angelburoi som ligger på Store Saure. Herfra kunne en gå videre over Grasdalhalline, Haukarehalli og til Hardingrjoet (Hardingroe).[2]

Slepa på østsiden av Kallungsjåen er utvisket, men stedvis mulig å finne i form av enkle tråkk, og et par steder er det flere parallelle tråkk. Den ligger høyt oppe i hallet, og når en er på veg sørover kan en ta sikte på Hardingsteinen som en ser på flere kilometers avstand. Slepa er kartlagt og er et automatisk fredet kulturminne.[3]

Haalaslepa er et sideslep til Hardingslepa, som gikk fra Hardanger til Rauland. Den ble benyttet til driftehandel av husdyr, særlig av hest. Årvisse markeder ble avholdt mellom telemarkingene og hardingene på ulike markedsplasser som lå langs ruta, der de møttes til handel, fest, hazardspill, hestekamp (skeid) og slagsmål.

Hardingroe[4]

Etter at markedet ble nedlagt på Hòrt flytta det til seteren Hardingroe bare «ein halv fjordung i fraa», det vil si 2 kilometer. Også her ble markedet avholdt den 6. juli.[5] Men Hardingroe hadde et minus, nemlig vadestedet ved elva Hondle (historisk navn Haala) som de måtte over for å komme til og fra Hardingroe. Her er det kun en smal egg å balansere på, og da hardingene i 1825 skulle reise hjem etter markedet gikk det galt. Den første av hardingene som skulle over sa spottende: «Gud hjelpa meg øve Haala, sia vaaga eg meg sjøl!». Både han og hesten gikk under og forsvant, og siden ville ikke hardingene reise til dette markedet mer.[6] Handelen ble deretter flytta til Saltpytt og Åmyri i Vinje.

I dag står det ei hytte og to uthus på setervollen. Stedet skiller seg ut fordi det er en tydelig grønn voll omgitt av steingjerde. Det er funnet kulturminner fra så tidlig som folkevandringstiden på setra, noe som vitner om at stedet har vært i bruk fra langt tilbake.[7]

Haalaslepa går gjennom vollen, og like nord for Hardingroe ligger det beryktede Hardingvadet. Fortsatt er det mange navn i området som vitner om denne trafikken fra Hardanger; Hardingvadet, Hardingviki, Hardingbukte, Hardingnuten og Hardingsteinen.

Referanser

  1. Lågaros, UT.no
  2. Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd. II, s. 18
  3. Strekningen Sørtjønnviken - Angelburoi, Kulturminnesøk.no; Strekningen Angelburoi - Holvik/Møsvatnet, Kulturminnesøk.no; Strekningen Sørtjønnviken - Merakklega, Sideslep, Kulturminnesøk.no
  4. Hardingroe (handelsplass), Kulturminnesøk.no
  5. Einung, E. (1926): Tinn soga bd. I, s. 430
  6. Berge, Rikard (1944): Vinje og Rauland. Bd II, s. 18
  7. Hardingroe, kokegroplokalitet, Kulturminnesøk.no