Vis kilden til Presteenkesetet Sjo

{{thumb|Gran Sjo enkesete 251116.jpg|Presteenkesetet Sjo fra 1795.|Leif-Harald Ruud|2025}}

På slutten av 1700-tallet hadde prost Andreas Christian Krog, som bodde med sin familie på [[Gran prestegård]], vært syk lenge. For å sikre sin frue og barn et sted å bo, fikk han i 1795 Kongens tillatelse til å ta i bruk gården [[Sjo (Gran gnr. 167/2)|Sjo]] som [[Enkesete|presteenkesete]]. Den lå noen hundre meter øst for prestegården.

Selv døde prosten i 1797, men enken og barna hadde fått med seg et etter forholdene stort gårdsbruk med 600 mål dyrket mark. Gjennom hele 1800-tallet var '''[[Presteenkesetet Sjo|presteenkesetet Sjo]]''' residens for enkene etter prester og proster i prestegjeldet. I 1810 kjøpte så prost Wilhelm C. Lassen gården etter fru Krog. Han var blitt gift med fruens datter, som dessverre døde i barsel. Hans andre kone, Dorothea Lassen, overtok gården etter sin ektemake og stod som eier fra 1836 til hun gikk bort i 1867. Det var i hennes residensperiode at Sjo ble utviklet til et kulturelt senter på Granavollen. 

Etter Dorothea Lassens bortgang ble eiendommen leid ut til kapellan [[Anton Christian Bang]]. Han var venn av dikteren [[Aasmund Olavsson Vinje]], som døde på Sjo i 1870. I 1904 ble så enkesetet skilt ut med bruksnummer 22, og fra å ha vært en etter forholdene staselig residens gikk den énetasjes empirebygningen over til å bli landhandel og poståpneri. Det ble fredet i 1923, men trass i dette forfalt huset gjennom mange år. 

I 1944 kjøpte Mosse og Stein Mathisen gården, som da var i svært dårlig forfatning. De satte imidlertid i gang et formidabelt restaureringsarbeid, og denne innsatsen ble belønnet med [[Fortidsminneforeningen|Fortidsminneforeningens]] vernepris for 2004. Huset er i dag i privat eie, men er åpent for omvisning etter avtale.