Vis kilden til Søren Bothner

<onlyinclude> {{Thumb|Soeren Bothner.jpg|Søren Bothner. Bildet er utlånt av familien.}}</onlyinclude> 
{{Thumb|Holmenvaer.jpg|Fra fiskeværet Holmenvær utenfor Senja, hvor Søren Bothner vokste opp.|Utlånt av Rolf Bothner (eldre, håndkolorert foto).}}
<onlyinclude>'''[[Søren Bothner]]''' (født [[9. september]] [[1899]] i [[Kristiansund]], død [[7. oktober]] [[1981]]) var pølsemaker, handelsmann og industrigründer. Søren Bothner er en av de helt store gründerne i nordnorsk næringsliv gjennom tidene. Hans firma [[Brødr. Bothner A/S]] var kjent over hele landsdelen.

Som nyfødt kom han til fiskeværet [[Holmenvær]] på [[Senja]], der hans far, [[Willads Bothner]], nylig hadde kjøpt været sammen med sin svigerfar [[Oluf Øveraas]]. Holmenvær hadde vært det største fiskeværet i Troms, men ble etter hvert utdatert da båtmotorene kom. Familien Bothner flyttet til [[Harstad]] da Søren var 16 år. Her ble det skolegang og idrett, og det var turn som var favorittsporten.

Etter middelskolen tok han arbeid i ett års tid i [[Provianteringsråd]]et, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget.</onlyinclude>

Den faglige utdanelsen som slakter og pølsemaker fikk han i bedrifter i Oslo, Drammen, Trondheim og til slutt Mosjøen hvor han i 1926 tok svennebrev og mesterbrev i begge fagene. Deretter reiste han ut i verden som [[vandrende gesell]], som på den tiden var vanlig «utdannelse» for håndverkssvenner som ville kvalifisere seg for [[håndverksborgerskap]] ([[mesterbrev]]). På denne måten skaffet han seg erfaring fra flere ledende bransjebedrifter og fikk dessuten språkkunnskaper etter studiereiser i Tyskland og Amerika, og ett år college-utdannelse i England. En tid hadde han jobbet hos en skipshandler i Newcastle og fikk der kunnskap om matvareleveranser til skip, en lærdom han senere kom til å få bruk for. I [[Hamburg]] hadde han fått innblikk i hvordan tyskerne laget sine pølser. Og det skulle bli en tysk oppskrift som ble grunnlaget for de berømte Bothner-pølsene.

På 1920-tallet så Bothner at Harstad kunne utvikle seg til en naturlig bunkringsstasjon for dampskips- og trålerflåten på kysten. Begrunnelsen hans var at [[Kristian Holst]] hadde bygd Nord-Norges eneste kullkran i 1922, og at Harstad dermed hadde posisjonert seg til å bli bunkringshavn for trelasttrafikken på [[Arkhangelsk]] og den voksende utenlandske trålerflåten. Disse langveisfarerne hadde sikkert behov for å proviantere i Harstad, mente Bothner.

Dette ga muligheter for å levere matvarer til båtene. Det var allerede flere konkurrenter om denne geskjeften, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. «Kapringen» måtte helst skje før skipet var lagt til kai. Dette ville Søren Bothner være med på, sjømannskap hadde han lært i oppveksten blant fisker på Holmenvær, og under entringen av båtene fikk han bruk for sine ferdiheter som turner. 

I [[1926]] startet han og broren [[Odd Bothner]] bedriften [[Brødr. Bothner A/S]], etter at de hadde tatt arbeid på Svalbard en sesong for å legge seg opp startkapital. I Harstad leide de lokaler i [[Søren Hartvigsen-gården]] ([[Rikard Kaarbøs plass 1]]), senere kalt «Bothner-gården», og åpnet slakter- og kolonialforretning der. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut av forretningen og emigrerte til [[Argentina]].

Nå var Søren eneeier og meldte seg for alvor på i «kappseilasen» om skipsleveransene. Det lyktes han med, for sjømannskap hadde han tidlig måttet lære seg. Han satset spesielt på kjøtt og pølser, og fikk allerede fra starten kontrakt med Forsvaret om leveranse - en kontrakt som bedriften hadde i alle år. 

Forretningsdriften ble harde tider med mye arbeid, men det passet bra til Bothners natur, og etter få år hadde han byens ledende bransjeforretning. Etter hvert kjøpte han Hartvigsen-gården, som siden ble kjent som [[Bothner-gården]]. Senere ble denne sentrumstomten utvidet. Familien flyttet da inn i leiligheten i øverste etasje.

I [[1936]] sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner (= ca. 4,3 mill. 2007-kr). I [[1944]] ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industribedrift med hermetikk som spesialområde. Siden gikk det slag i slag med utvikling av moderne konserveringsmetoder, og nye systemer for distribusjon og emballasje. Det gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området.

Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet. Sønnene [[Rolf Bothner]] og [[Jan Bothner]] var også engasjert i bedriften, og Rolf var den som hele tiden stod skulder ved skulder med faren - i alt 47 år. 

Virkelig fart ble det i [[1964]] da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på [[Hamnneset]] på 10.000 kvadratmeter.  Nå ble markedet utvidet til å dekke hele [[Nord-Norge]], og her konkurrerte bedriften kun med [[bondesamvirke]]ts [[S/L Nord Norges Salgslag]]. I denne perioden var Brødr. Bothner A/S en meget lønnsom bedrift.

På slutten av [[1970-årene]] begynte sørnorske storprodusenter og matvarekjeder å melde seg i konkurransen, noe som omstrukturerte hele handelsmønsteret i nord. På denne tiden hadde Bothner ca. 240 ansatte og leverte varer til 1500 frittstående kjøpmenn rundt om i landsdelen.


Søren Bothner omkom i [[1981]] i en bilulykke på vei hjem fra sin årlige jakttur på Finnmarksvidda. Han var da 82 år gammel.

Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av [[Harstad krematorium]], den ene av de to klokkene i [[Harstad kirke]] og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone [[Jeanette Bothner]] ([[1903]]-[[1980]]) (f. Nilsen) å opprette [[Jeanette og Søren Bothners Legat]] i [[1971]], til hvilket han donerte 90% av aksjene i den ennå lønnsomme bedriften Brødr. Bothner A/S. <br />Jeanette Bothner var fra Trømsø, datter av Joakim Nilsen (1868-1946) og Nanna Nilsen (1867-1936) - han opprinnelig fra Berg i Tromsdalen. Jeanette benyttet antakelig «Berg-Nilsen» som pikenavn. Hun hadde jobbet på postkontor og tok hyre som poståpner på en lokalbåt på Ytre Senja. En jobb hun hadde i to år.