Vis kilden til Seteritak

{{thumb|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget med seteritak|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}
{{thumb|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg|Seteritak på [[Gjesvål (Orkdal)|Gjesvål gård]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune]]|[[Johan Meyer]]/[[Riksantikvaren]]}}
'''[[Seteritak]]''', også skrevet '''setteritak''', og som [[svensk]]: '''säteritak'''. Taktypen er også kalt '''italiensk tak'''. Dette er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.<ref name="snl">[https://snl.no/s%C3%A4teritak Säteritak] i [[Store norske leksikon]]</ref> 

Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]]. 

Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name="swensen">Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Gjesvål (Orkdal)|Gjesvål]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]].

Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall (1702–1784)|Niels Aall]] (1702–1784) en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name="swensen" /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name="arc!" /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref>

Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] fra [[1804]] i [[Farsund]]<ref>[https://snl.no/Farsund Farsund] i [[Store norske leksikon]]</ref>, bygget av kjøpmann og verftseier [[Jochum Brinch Lund]] (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak.

Også Villa Holter i [[Colbjørnsens gate (Oslo)|Colbjørnsens gate]] 5 i [[Oslo]] har idag et slik tak. Eiendommen er i dag den svenske ambassadørbolig.<ref>[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/colbjornsens.gate.5.html Coolbjørnsens gate 5]</ref>

Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,<ref name="snl" /> bortsett på [[Forstadsbaner|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]].