Vis kilden til Skifte

'''[[Skifte]]''' er fordeling av verdier og oppgjør av gjeld etter et dødsfall. Allerede på 1300-tallet ser vi at skifte ble foretatt med hjelp fra tredjepart, fra 1400-tallet oftest [[lagrettemenn]], og på 1600-tallet kom et formelt system for offentlig skifte på plass. I dag er ansvaret for offentlig skifte plassert hos [[Tingrett|tingrettene]], men det er også svært vanlig med privat skifte. 

I [[middelalderen]] var det lovfesta hvordan man skulle skifte arv, men det var ikke noen formell prosess for dette. Bevarte vitnebrev om skifter viser at man brukt betrodde personer, gjerne knytta til [[Bygdeting|bygdetinget]], for å komme seg gjennom vanskelige skifter. Dette ble gjort lokalt, uten at staten var involvert.  

Etter at [[Sorenskriverembeter|sorenskriverembetene]] kom i 1591 ble det vanlig at sorenskriverne førte skiftebrev, og både de og fogdene begynte å administrere skifter. En forordning fra 1632 og [[Christian IVs store recess]] fra 1643 fastslo at det var sorenskriveren som skulle drive med dette, mens fogden bare skulle inn i saken hvis han ble bedt om det. Med dette hadde staten fått en klar rolle i offentlige skifter. I 1660-åra forsøkte man å legge ansvaret over til [[Skifteskriver|skifteskrivere]], og senere til [[Amtmann|amtmennene]]. Dette fungerte ikke så godt, og først i 1690 kom et reskript som virkelig fikk orden på skiftevesenet. Sorenskriverne ble skifteforvaltere på landet, og fra 1700-tallet brukte de gjerne [[Lensmann|lensmennene]] som fullmektiger. I byene var det [[Byfogd|byfogden]] og [[magistraten]] som hadde ansvaret for forvaltning, mens [[Byskriver|byskriveren]] førte skifteprotokollen. Slik var det fram til arveloven av 1854. 

Det har aldri vært påbudt med skifte ved alle dødsfall. I [[Christian Vs Norske Lov]] var det påbudt når det var umyndige, fraværende eller utenlandske arvinger, eller når det ikke fantes arvinger. Det var vanlig at gjenlevende ektefelle fikk sitte i [[Uskifte|uskifta]] bo. Gjensidige testamenter mellom ektefeller kunne også føre til at man slapp offentlig skifte. På 1700-tallet ble de fattigste unntatt for offentlig skifte. Skifte etter [[Legdslem|legdslemmer]] ble lagt til [[Fattigkommisjon|fattigkommisjonene]]. På landet var det primært blant selveiende bønder eller forholdsvis velstående [[Leilending|leilendinger]] at det ble gjennomført offentlig skifte. Ved spesielt rike dødsbo kunne man oppnevne skiftekommissærer, som så ga en innberetning til skifteretten. Geistlige og militære hadde egne skiftejurisdiksjoner. 

I dag skal offentlig skifte gjennomføres dersom en eller flere arvinger krever det, dersom [[Statsforvalter|statsforvalteren]] krever det på vegne av arving som er under [[vergemål]] eller dersom en kreditor med utlegg i en arvings krav på arv krever det. Tidligere ble domstolen omtalt som skifteretten når det gjennomførte skifteforhandlinger; i dag kalles tingrettens rettsmøter om dette skiftesamlinger.