Vis kilden til Slaget i Hafrsfjord

<onlyinclude>{{Thumb|3 Sverd EØ (2).jpg|Sverd i fjell, minnesmerket over slaget i Hafrsfjord.|Erik B Østbø|2004}}

'''[[Slaget i Hafrsfjord]]''', utkjempet i [[Hafrsfjord]] i [[Rogaland]], står sentralt i [[Norges historie]], og regnes som et avgjørende slaget i den store sluttstriden stod mellom [[Harald Hårfagre]] og flere småkonger. Slaget gjorde slutt på det meste av selvstendige og selvrådige vikinghøvdingers og småkongers virke på [[Vestlandet]]. Slaget blir derfor regnet som det siste i [[Harald Hårfagre]]s samling av Vestlandet og dermed også Norge. 

Tradisjonelt har [[872]] vært regnet som årstallet for slaget, selv om dateringen er svært usikker. Den islandske historikeren Are Frode hevdet at slaget stod i [[872]], mens [[Halvdan Koht]] mente å kunne påvise at årstallet måtte ligge nærmere år [[900]]. Kohts metode var ved hjelp av generasjonstelling hvor han la til grunn tre generasjoner for hvert århundre. Ved å tilbakeføre fra relativt sikre dateringer av enkelte kongers, jarlers og islandske stormenns dødsår til Haralds tid, mente han å kunne plassere slaget til tiden rundt århundreskiftet.</onlyinclude>

Slaget er beskrevet i ''[[Harald Hårfagres saga|Sagaen om Harald Hårfagre]]'' i [[Snorre Sturlason]]s ''[[Heimskringla]]'', og i ''[[Haraldskvædi]]'' av [[skald]]en  [[Torbjørn Hornklove]].

Et monument over slaget, kalt ''Sverd i fjell'', står ved Møllebukta innerst i den nordøstre delen av Hafrsfjorden. Det består av tre store sverd som er satt ned i svaberget, og ble avduket av kong Olav i 1983. Monumentet er utført av [[Fritz Røed]].