Vis kilden til Storå/Jågåsijdda (Narvik gnr. 227)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Storå/Jågåsijdda
| bilde         = 
| bildestr      = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 
| ryddet        = 
| sokn          = 
| sted          =
| kommune       = [[Narvik kommune|Narvik]]
| fylke         = [[Nordland]]
| gnr           = 227
| bnr           = 
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = 
| gateadr       = 
| postnr        = 
}}
Av Finn Rønnebu


Vi må fram mot år 1700 for å finne en slags kontinuitet i bosettinga på Storå. Kildene før den tid er sparsommelige. I 1685 betaler sjøfinnen Clemet Joensen ”Korn- og Ostetiende”. Ved finneledingen i 1697 betaler samme mann skatt. Men ved manntallet fire år senere er han ikke å finne, og er trolig død. I 1701 bodde det tre ”Siöfinder” på Storå. Det var den ca. 50 år gamle Arnt Joensen, den ca. 40 år gamle Niels Svendsen og Olle Amundsen som var ca. 30 år gammel.


Vi har også en lite fragment av kirkebøkene som forteller oss at herrene Berg Larsen fra Helland og den nevnte Olle Amundsen fra Storå fikk ”syndsforlatelse”, eller ”absolusjon“ som det het i kirkespåket, i 1696 for å ha hatt samleie med finneenken Karen Amundsdtr. Karen hadde fått barn og hadde oppgitt begge som far. Dette har i grunnen ingen gårdshistorisk relevans for bygda Storå, men viser kun at mennskene for drygt 300 år siden tedde helt seg identisk med senere generasjoner, og generasjonene før det formodentlig. 


De første 60 åra er brukersituasjonen på Storå forholdsvis uklar. Vi vet navnene på noen. Vi har allerede vært inne på hvem som bodde der i 1701. ”Ekstraskatten” som er en kilde mellom 1711 og 1718 gir også noen indikasjoner på brukersiden. I 1711 betalte Arnt Joensen og Nils Svendsen denne skatten. Det samme gjorde de i 1713 og 1715. I 1718 betaler Nils skatt, mens Arnt er borte fra kilden og erstattet av Erland Arntsen. Det er nærliggende og tro at Erland var sønn av Arnt Joensen. 


Den nevnte Niels fikk sønnen Svend og datteren Berit mellom 1715 og 1720. Svend overtok etter faren og giftet seg i 1743 med Ingbor Olsdtr. Svend ble ingen gammel mann og etterlot seg en datter og kona Ingbor da han døde i 1755. Ingbor giftet seg pånytt året etter på Grunnvoll. Datteren Karen ble gift i Helmofjorden, 


Vi må helt fram til den første bygselen i 1761 før vi får sammenheng i brukere. Gården ble da skyldsatt til 1 pund, og hadde som de fleste andre gården i Indre Tysfjord fram til da vært en tradisjonell finnerydning. Den første bygselsen gikk til '''Ole Aanetsen''' fra Sildpollnes, sønn av Aane Aanesen. Ole var gift med '''Milla Ericsdtr''' fra Kjelkvik, men ingen av barna deres ble på Storå. 


I 1778 fikk '''Arent Amundsen '''en ny bygsel, og verdien var 18 mark. Arent Amundsen hadde i 1779 giftet seg med '''Caren Olsdtr''' fra Storjord. Paret fikk to barn, døtrene Ane og Inger. Ane ble senere gift på Ytre Kjær, mens Inger døde som liten. Etter skifteprotokollene å dømme tyder mye på at Aren og Caren bare hadde bygselen en kort tid. I 1781 går denne bygselen videre til '''Ole Amundsen''' fra Indre Kjær. Det kan være en forbindelse mellom Arent og Ole uten at vi kan være helt sikre. Ole var gift med '''Marit Amundsdtr''' og paret fikk tre barn hvorav den yngste, Anders, vokste opp og senere etablerte seg i Sørfjorden. Ole ble ingen gammel mann. Han døde i 1796 , 47 år gammel, og enken Marit giftet seg året etter med den betydelig yngre '''Gullic Larsen''' fra Helland, som i 1798 overtok denne bygselen (lnr. 98)


På høsttinget i 1792 det første bruket (lnr.92) på Storå solgt til en Aanet Nielsen. Han fikk skjøtet for 80 riksdaler. I den aktuelle periode er det bare en Aanet Nielsen i Tysfjord, og han bodde i Kikvika. Det er ingenting som tydet på at han på noe tidspunkt bodde eller drev gård på Storå. Alle barna født på 1790- tallet døpes fra Kikvika. En mulighet er at han kjøpte gården i 1792, men at andre drev den. Den siste muligheten, og den mest sannsynlige er at etternavnet er blitt feil i kildene og at det skal være Aanet ''Pedersen.'' '''Aanet Pedersen''' kom fra Hulløya og giftet seg i 1789 med enka etter Arent Amundsen. Etter tre år døde Caren og Aanet giftet seg pånytt i 1795 med '''Brynhild Paulsdtr''' fra Fagernes. Aanet og Brynhild fikk tre barn. Datteren Inger og sønnen Peder ble gift på Storå, mens yngstebarnet Ole døde som liten. 


Ved folketellinga i 1801 ble det registrert 20 mennesker på Storå. I husstanden til Aane Pedersen og Brønhild var datteren Inger og stedatteren Ane etter hans første ekteskap. Ane giftet seg og Flyttet til ytre Kjær i 1803. I tillegg var det hele tre pleiebarn i famlien. Den 12 år gamle Barthil Paulsen, som var født på Tørnes i 1788. Foreldrene var Paul Joensen og Elen Andersdtr. Inger Jacobsdtr var også pleiebarn . Hun var født utenfor ekteskap. Foreldrene var Jcob Ericsen og Berit Paulsdtr. Det tredje pleiebarnet var Brønhild Ericsdtr, født på Tørnes i 1799, men hun ble farløs som ettåring. Brønhild ble senere gift på Haukøya.


Èn familie betegnes i 1801 som husmenn med jord. Det var '''Peder Andersen''' og kona '''Ane Christophersdtr'''. Hun kom fra Kjøpsvik, men bakgrunnen til Peder kjenner vi ikke. I motsetning til de to andre oppsitterne på Storå i 1801, betegnes Peder som ”Nordmand”. De tre andre kalles ”Find”. Peder og Agnes hadde i 1801 også sønnen Anders som senere ble gift på Straumsnes.


I den tredje husstanden Gullic Larsen, kona Marit Amundsdtr og hennes datter fra første ekteskap, Anders Olsen. Anders flyttet senere til Sørfjorden.


Den fjerde familien på Storå i 1801 var '''Paul Nielsen''' og kona '''Kirsten Pedersdtr''' og deres tre barn. Det er ikke dokumentert at Paul på noe tidspunkt hadde bygsel. Derimot var kona Kirsten søster av Aanet Pedersen, og det kan jo hende at de på uformell basis delte bruket. Men Paul har i folketellinga samme status som Aanet og Gullic, nemlig ”Find og Gaardbeboer”. Ved jordavgiftsfastsettelsen året etter heter at gården hadde ” 3de Opsidere”, og Paul var trolig ikke blant dem. Ingen av de fem barna til Paul og Kirsten vokste opp. Paret giftet seg 1789, men også de døde tidlig i 1804 og 1806. 


I 1802 , om matrikkelnummer 92, sies det videre at Storå har fordelaktig fedrift og ”taalelig” kornavl, og fikk en maksimumsverdi på 125 rd. 


I 1805 kjøpte '''John Reener''', som nevnt gift med enken Petronella, den parten som i 1792 hadde blitt solgt til ”Aanet Nielsen”/Aanet Pedersen” for 114 riksdaler, Han fikk et såkalt auksjonsskjøte, forrige eier maktet ikke sine forpliktelser.


Bygselen, på 18 mark, som Gullic Larsen hadde hatt gikk i 1807 over til '''Ellev Andersen'''. Vi vet ikke sikkert hvem denne Ellev var, men det er trolig at han i 1829 ble far til Nils Ellevsen som bodde sitt voksenliv på Storå, men som var født på Tørnes. 


I 1816 fikk Aanet Pedersen ny bygsel på 18mark . To år senere er det bare Aanet og '''Lars''' '''Torbersen''' som er oppsittere på Storå. Lars hadde flyttet fra Hestvik til Storå mellom 1802 og 1818. Det går ikke fram at han hadde egen bygsel. De drev gården som en enhet etter avtale med Reener i Kjøpsvik. Etter forholdene på tidlig 1800 –tall var Storå en betydelig gård. To hester, 7 kyr, 3 ungnaut og 40 sauer/småfe. I tillegg var elva, som plassen har fått navn etter, egnet til mølledrift. Lars og kona Caren Paulsdatter hadde fire barn. To av dem, Erland og Anders, vokste opp og ble værende på Storå. '''Erik Hansen''' var egentlig fra Kalvika, men hadde lenge bodd på Hulløya da han i 1837, 1 pund, fikk bygsel fra Reener ”for Levetid”. Han var gift med '''Berit Olsdtr''' fra Indre Kjær. Erik flyttet med familien til Storå engang mellom 1823 og 1837, mest trolig i 1830- åra. 


I 1844 ble den andre gårdparten,18 mark og 3 ort, delt i 2 bygsler til henholdvis Peder Aanesen og Nils Pedersen. Den tidligere eier av Storå, John Reener, døde i 1842 og i boet etter ham ble skjøtet overført til ”jomfru Elsebet Reener”, trolig en brordatter, 2 pd og 12 mark, matr. 92/116 for 100 speciedaler.


Midt på 1840- tallet var det altså en eier og tre brukere på Storå. '''Peder Aanesen''' og kona '''Brynhild Persdtr'''. Paret giftet seg i 1827 og fikk fram til 1846 11 barn. Gården ble drevet sammen '''Nils Pedersen''' fra Sildpoldnes og hans kone '''Inger Aanetsdtr'''. Sistnevnte var søster av Peder. Nils og Inger hadde 5 barn, hvorav 2 ble værende på Storå. Peder Aanesen døde i 1846, og gården ble drevet videre av enka og ungene. Den eldste sønnen Aane, var 16 år da faren døde og vi må regne med at han fikk et stort ansvar i ung alder.


Fram mot midten av 1860- tallet skjer det noen betydelige endringer på Storå. '''Aane Pedersen''' giftet seg i 1855 med '''Malena Andreasdtr''' fra Tørnes, og i 1862 ble paret sjøleiere sammen med '''Ole Alexandersen''' fra Kjelkvik. Men allerede to år senere, høsen 1864, solgte Ole Alexandersen sin part til brødrene '''Andreas''' og '''Peder Esaiassen '''for 90 speciedaler, lnr. 194c,. Oles eierskap hadde trolig bare økonomiske årsaker. Lite tyder på at han på noen måte var tenkt å flytte til Storå.''' '''


'''''1865'''''

'''Andreas Esaiassen''' , som sammen med en stor søskenflokk hadde bodd flere steder i Tysfjorden, var nygift med '''Jensine Einarsdtr''' fra Myklebostad. Hustanden ''på nr. 194c'' bestod i 1865 av Anders og Jensine og deres sønn Gerhard. Brødrene Peder og Anders bodde også i huset. Peder var som nevnt medeier. Den tolv år gamle Ane Peersdtr fra Straumen var i tjeneste. Det var et lite bruk hustanden skulle leve av. Ei ku og sju sauer. De sådde ½ tønne bygg og satte tre tønner poteter. 


På ''nr. 194 a ''bodde Nils Pedersen, året før var han blitt enkemann, sammen med de ugifte barna Per, Anders, Paul og Brynhild. I huset bodde også drengene Nils Ellevsen og Kristian Andreassen. Bruket hadde hest, 4 kyr, 12 sauer. De sådde 1 ½ tønne bygg og sådde fire tønner poteter. I 1862 fikk '''Anders Nilsen''' skjøte på dette bruket, sjøl om faren i hvert fall i folketellingene er eier. 


''På nr. 194 b ''bodde Aane Pedersen og kona Malena Andreasdatter med sine tre barn. I tillegg bodde Aanes mor, Brynhild, i huset, samt den losjerende Nils Pedersen som var bror til Aane, og Lava Nielsdtr, som var tjenestejente og enke fra Hulløya. Aane hadde hest og 2 kyr og 7 sauer. Han sådde ½ tønne bygg og satte 1 tønne potet. 


På bruk ''nr. 195'' hadde '''Hans Peter Eriksen''' blitt sjøleier i 1862, da han overtok etter faren Erik som hadde vært bysgelsmann fram til da. Hans hadde i 1860 giftet seg med '''Johanne Olsdtr''' fra Råna. I 1865 hadde paret fire barn. To av dem var født før ekteskapet ble inngått, noe som var særskilt midt på 1800- tallet. Hans sin far også i huset. Det samme var drengen Edevard Kristensen, og Eriks pleiesønn Ole. Om Edevard og Ole var brødre vet vi ikke. Bruket fødde 1 hest, 5 kyr og 11 sauer. Det ble sådd 6/8 tønne bygg og satt 4 tønner poteter. 


'''''1875'''''

Går vi 10 år framover i tid, har det skjedd betydelige endringer på Storå. På bruk ''194 b'' (tidl. 194 a) bodde fortsatt Nils Pedersen og tross sine 76 år var han fortsatt ”pater familias” og tre voksne sønner var forsatt ugifte og i huset. Det samme var Brynhild som nå var gift med Nils Ellevsen, men paret hadde ikke barn, men i deres hushold var tjenestejenta Serine Pedersdtr fra Indre Kjær. Anthon Hansen, den elleve år gamle sønnen til den avdøde naboen Hans Eriksen, var pleiebarn. Det samme var 15 år gamle Anna Johansdtr fra Vågan. Bruket hadde fortsatt hest, 4 kyr og 20 sauer. Korn og potetdyrkinga var den samme som i 1965. Anders var den rettmessige, og da han døde i 1889 overtok broren Paul bruket. Også han var ugift og døde i 1893. 


Bruk nr. 194 c ikke lenger brukt som betegnelse i 1875, men utgjorde bruk nå 194 a og hadde to eiere og to hushold: Aane Pedersen og Peder Essaiassen. Den definitivt største delen av bruket tilhørte '''Aane Pedersen''' og kona '''Marie Larsdtr'''. Aane hadde blitt enkemann i 1868 og to år senere giftet han seg med Marie som var født i Efjorden. Det var bare de tre barna fra Aanes førdte ekteskap som ble værende på Storå. Barna fra andre ekteskap reiste ut av bygda og kommunen. I 1875 bodde Aanes tre barn fra første ekteskap hjemme sammen med far, stemor og tre halvsøsken. De hadde hest, 2 kyr og 8 sauer. De sådde ¾ tønne bygg og satte 4 tønner poteter. På Aanes del bodde også en husmannsfamilie uten jord, det var '''Nils Størk''' '''Pedersen''' og kona '''Anne Isaksdtr''' fra Folda og hennes mor Brynhild Pedersdtr, trolig født på Fagernes i 1806. Den 30 år gamle Nils og familien eide en sau. Attåtnæringene var fiske og skomakeri.


Den andre delen av bruket var betydelig mindre. Det var Peder som nå hadde overtatt etter broren Andreas. '''Peder Esaiassen''' hadde giftet seg i 1871 med Johanna Olsdtr fra Mulbukta. I 1875 hadde paret fått to barn. I tillegg til foreldre og barn var det ei tjenestejente i huset. Det var Adelus Jensdtr som nå var enke for andre gang. Men hennes oppholdet hos familien til Peder var midlertidig; året etter giftet hun seg med Peder Nielsen, den 57 år gamle sønnen til Nils Pedersen på nabobruket. Noen år senere skulle hun oppleve å bli enke for tredje gang. På den delen av bruket hadde de i 1875 ei ku, en gris og fem sauer. De sådde litt bygg og satte tre tønner poteter. Peder og Johanna ble etter hvert hardt rammet. Ingen av de ti barna de fikk nådde voksen alder. For familien til Peder som for så mange andre, var det nok fjordfisket som var ga det daglige brød. 


Sammen med familien bodde også Peders yngre bror, Anders som var nygift med Peroline Pedersdtr fra Haukøya. Paret utgjorde et eget hushold, og flyttet noe seinere til Sørfjorden.


På bruk 195 foregikk det store endringer midt på 1870- tallet. Hans Eriksen maktet ikke å holde på bruket sitt, og i 1871 ble det solgt til Jens Gaarder Kristoffersen for 200 spd. Sine siste år levde Hans som husmann på Bjerkenes før han døde i 1874. To av døtrene som vokste opp ble senere gift på Tørnes og i Straumen, og fikk en betydelig etterslekt. Datteren Hansine var i 1875 i tjeneste hos Lind i Kjøpsvik, som er det siste spor av henne. De andre fem barna til Hans og Johann døde som små. I 1873 solgte Jens Gaarder en del av gården (''195a'') til Jørgen Berntsen for 80 speciedaler. Delinga førte til at Gaarders del fikk benevnelsen 195b.


'''Jens Gaarder''' og kona '''Gurine Pedersdtr''' kom fra Hamarøya og til Storå. Fram til 1887 fikk de til sammen 10 barn, hvorav to etablerte seg i bygda. I husstanden var det i 1875 foreldrene og fire barn og Aleth Danielsdtr som var Gurines mor. Ole Kristensen var tjenestegutt som han også 10 år tidligere hadde vært hos Hans Eriksen. Bruket hadde 2 kyr og 13 sauer. Utseden var 1 tønne bygg og tre tønner poteter.


'''Jørgen Berntsen''' kom fra Røros og ble lensmann i Tysfjord. Han giftet seg i 1871 med '''Ellen Lind (Schelderup)''' fra Kjøpsvik. Paret hadde på dette tidspunkt fått sønnen Bernhard. Paret hadde to tjenestejenter, Karen Larsdtr og Magdalene Jensdtr. Også hos denne familien var det en Ole Kristensen i tjeneste, denne Ole var var sønn av Kristen Pedersen fra Mannfjorden. På bruket var det i 1875 en hest, 3 kyr, 7 sauer, 1 gris og 3 rein. Reinen var nok såkalt sytingsrein som ble gjetet og tatt vare på av nomadiserende samer, mot ulike gjenytelser. 


Andreas Esaissen som tidligere hadde vært selveier, ble i 1874 husmann under bruket til Jørgen Berntsen. Dette var et formelt forhold med en tinglyst festeseddel. Til å være husmannplass, var den relativt romslig med ei ku, fem sauer og en gris. I tillegg ble det satt 1 ½ tønne poteter. 


Som matrikkelen fra 1886 viser skjedde det ingen betydelige endringer i gårdsstrukturer på Storå fram til midten av 1880-åra. Utskiftningen på 1870- tallet bekreftet praksisen som allerede hadde satt seg.


Rundt 1870 ble det ryddet enda en husmannsplasse på bruk 195 a). Det var Mekal Johnsen fra Værdalen som drev plassen med 2 sauer og litt korn og poteter i tillegg til fiske. Mekal var gift med Ingeborg Andreasdtr fra Tørnes. Sønnen deres Markus ble boende på Storå livet ut, men de andre tre barna etablerte seg rundt om i Tysfjord.


'''''Rundt århundreskiftet 1900 '''''

I 1889 døde Aane Pedersen og det var vel meningen at Erland skulle overta.. Erland hadde giftet seg i 1886 med Ellen Pedersdtr fra Tørnes og paret levde en tid som såkalte inderster. men bare få dager etter sin andre barnefødsel i juni 1891, døde hun. Ellen etterlot seg den tre år gamle datteren Bergitte, mannen Erland og den nyfødte som naturlig nok fikk navnet Elen, men etter noen uker døde også hun. Erland var på bar bakke og bruket ble solgt for tusen kroner til '''Sivert Romstad''',''' '''født på Aas i Nord- Trøndelag. I 1891 giftet han seg med '''Ane Olsdtr''' fra Helland og paret etablerte seg på Storå på det som da hadde betegnelsen ''bruksnummer 1''. Skyldmarken var 1 mark og 5 øre. I 1900 hadde paret fått sønnene Sivert Olaf og Johannes. De hadde også fosterdatteren Klara Andersdtr fra Ankenes.


''Bruksnummer 2'' ble rundt århundreskiftet delt i ''Elvehøi'' (skyld 26 øre, senere 21 øre) og ''Lund'' (27 øre). Deler av dette bruket hadde tidligere tilhørt Peder Essaiassen. I 1900 ble bruket kjøpt av '''Jens Enevold Olsen''' fra Mannfjordsommerset. Jens og kona '''Elen Arnolda Pedersdatter''' (Henriksdtr) kom trolig til Storå i 1899. Året før døde Peder Esaiassen og han hadde ingen etter seg, tross en stor barneflokk. I 1900 hadde Jens og Ellen fått 3 barn. Som hushjelp hadde familien Elen Eliasdtr som hadde vært gift på Drag. Søstra og broren til Jens, Berit Marie og Annanias, og deres mor, enken Karen Olsdtr. Berit Marie hadde også sønnen Oskar, født i 1893. Det var m.a. o folksomt i huset. De fire sistnevnte utgjorde et eget hushold. Vi må nok regne med at husholdningene i det alt vesentlige livnærte seg av fiske. 


''Bruk nr. 6 og 4'' tilhørte i 1900 fortsatt Jens Gaarder Kristoffersen og Gurine og de tre yngste barna Jens, Sigvart og Anna Karoline. Bruk 6 hadde et skyldøre på 1mark og 15 øre, mens bruk 4 hadde et skyldøre på 25 øre. 


''Bruk nr. 5'' hadde vært eid av Anders Nilsen og senere broren Paul Nilsen. Ingen av disse hadde etterkommere og Paul testamenterte før sin død i 1893 sitt bruk til Erland Aanesen. Vi har allerede vært inne på Erlands dramatiske skjebne på kort tid før, men nå ordnet ting seg for ham. Bruket fikk fikk senere nytt ''nummer 8'', og bruk nr. 5 går ut av matrikkelen. Bruket fikk en skyld på 1 mark og fire øre. '''Erland Aanesen '''giftet seg på nytt i 1894 med '''Inger Henriksdtr''' som var søster til Erlands første kone. Inger var enke og hadde sønnen Høyer etter et kort ekteskap med Kristian Jensen, sønn til Jens Gaarder. Mellom 1894 og 1912 fikk Inger og Erland 9 barn. Det var folksomt i huset rundt århundreskiftet. I 1900 hadde de fem barn. Emma Andersdtr fra Sørfjorden var tjenestejente. Jensine Johansdatter, enke etter Olaus Knudsen på Ness bodde også i huset. Det samme gjorde Andreas Aanesen, bror til Erland som var ungkar og livnærte seg av skomakeri. Også en kvinne ved navn Kaja Johannesdatter hadde tilhold hos familien. Hun var ikke fra Tysfjord, og var trolig i en slags pleie der. 


Bruk 3 (28 øre) , 7 (1mark og 15 øre) og 5 (70 øre) (deler av bruket som Paul Nilsen hadde eid) tilhørte Jørgen Berntsen. Bruket ble i 1909 slått sammen til ''bruk nr. 7'', og fikk en skyld på 2 mark og 13 øre. Jørgen var i 1892 blitt enkemann. I 1900 bodde sønnen Einar sammen med faren. Jensine Bordewich fra Borge Ofoten var husbestyrer og '''Martine Skjærpmo''' bodde i huset og var lærer på Storå. I 1902 ble hun gift med Jørgen og de fikk to sønner sammen.


Andreas Esaissen og Jensine Einarsdtr var fortsatt husmenn hos Berntsen i 1900. Sønnen Gerhard bodde heime og var fisker. Anton Pedersen fra Tørnes var fostersønn og Svend Olsen fra Mulbukta bodde også huset og var såkalt dagarbeider.


Andreas Olsen fra Kjelkvika og kona Jonette Andreasdtr fra Namdalen hadde giftet seg i 1869, men hadde lenge bodd utenfor kommunen, men på 1880- tallet kom de til Tysfjord og ble såkalte strandsittere først på grunnen til Jens Gaarder, senere under bruk 7. Det vil si at de hadde ei lita stue og en liten jordflekk de dyrket poteter på. Sønnen Nikolai bodde hjemme i 1900 og var som faren fisker. De fikk en tinglyst husmannseddel i 1888.


I 1900 bodde fortsatt Mekal Johnsen og kona Ingeborg på husmannsplassen sin på Storå under bruk 7. Bare den yngste sønnen, Markus, bodde hjemme i 1900.