Vis kilden til Straumen og Straumsnes (Narvik gnr. 225 og 226)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Straumen og Straumsnes
| bilde         = 
| bildestr      = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 
| ryddet        = 
| sokn          = 
| sted          =
| kommune       = [[Narvik kommune|Narvik]]
| fylke         = [[Nordland]]
| gnr           = 225 og 226
| bnr           = 
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = 
| gateadr       = 
| postnr        = 
}}
Av Finn Rønnebu


Rent formelt er det som kalles Straumen to ulike gårder. Tidvis, dvs, fram til siste halvpart av 1800-tallet, kan det være ugreit å skille de to gårdene. De ligger tett opp til hverandre og det finnes ingen naturlige skiller som fjell, åsrygger, elver , steinurer eller lignende. Brukerne har i mange tilfelle oppgjennom årene vært i slekt eller familie, og den alminnelige oppfatning har tradisjonelt vært at stedet var en enhet, og har knapt vært å oppfatte som de to gårdene '''Straumsnes''' (gnr. 25/ 108- matr. 106, 183- 184) og '''Straumen''' (gnr.26/ 109- matr.105, 185- 186). 


Første gang ''Straumsnes'' opptrer i kildene er høsttinget i 1772. Gården skyldsettes til 2 pund og 12 mark og får matrikkelnummer 106. Skyldøret gjør at gården er å sammenligne med Sørfjorden. På samme ting blir ''Straumen'' skyldsatt til 1 pund og 18mark og får matrikkelnummer 105. Alstå noe mindre enn nabogårdens. 


Vi tror at begge gårdene hadde vært i bruk lenge, trolig siden midten av århundret og at den nå var såpass opparbeidet at den dermed kunne skyldsettes og senere beskattes. 



Det er den innerste gården Straumen som først får en ”offisiell” bruker. Anders Jørgensen var bodde også en tid i Ulvik, men vi antar sterkt at han bodde på plassen Straumen, trolig en gang på 1750- tallet etter at han var gift og hadde fått to barn med enken Henricha Nielsdtr som tidligere hadde vært gift i Botn med Michel Larssøn (Se slekt, ''Botn'' 4 og ''Ulvik'' 6). Anders døde i 1780, og året etter brant husene. Det kommer fram i referatet fra høsttinget i 1781 at enka Henricha ved hennes sønn Hans, anmeldte saken for retten. To hus brant, det ene ”en nylig opbygget Stue” og en gammel stue. At sistnevnte var gammel, tyder ikke nødvendigvis på en gammel boplass. Hans Anderssen ble senere gift i Kalvik (se slekt, ''Kalvik'' 6) og fikk datteren Kirsten som sin tur fikk etterkommere som ca. 60 år senere flyttet til Straumen, så det er en slags sirkel her.


Etter brannen gikk det fem år før Axel Pedersen fikk bygsel på gården. Axel var sønn av Peder Axelsen som trolig etablerte seg på ''Straumsnes ''rundt 1750. Peder og kona Marit kom fra Bjerkvik og fikk to barn før Marit døde i 1770. Peders far Axel var med til Tysfjord. Brannen på Straumen kom ”beleilig” for Axel den yngre som nå var gifteferdig, og som kunne overta nabogården etter enka Henricha Nielsdtr. 


'''''Gnr.25 Straumsnes'''''

I første omgang skal vi se på den ytterste gården ,''Straumsnes'', gnr, 25. Peder Axelsen bygde som vi har nevnt opp gården, men fikk aldri bygsel på den. Det gjorde derimot Christen Joensen i 1791. Han og kona Elen Andersdtr kom begge fra Skjomen. Paret fikk 7 barn, hvorav seks vokste opp og ble værende i Tysfjord. Det kan være en familie eller slektsskapsmessig forbindelse mellom parene Peder og Marit og Christen og Elen som gjorde at de drev denne gården i fellesskap. Peder ble som vi har vært inne på enkemann i 1770. I 1776 giftet han seg på nytt med Øllegaard Jensdtr fra Drag. De fikk seks barn og fire av den nådde voksen alder. 


Folketellinga i 1801 forteller at det var hele 15 individer på Straumsnes, mest sannsynlig fordelt på to våningshus. Peder og Øllegaard og barna Jens, Peder, Ellen og Ole. Sjøl om Peder ikke hadde fått bygsel titulerer han seg som bonde og gårdbeboer. Familien hadde ei tjenestejente som het Torina Toersdtr, en person vi ikke vet mer om enn at hun på dette tidspunkt var 19 år gammel. 


Den andre husstanden bestod av den 47 år gamle Elen Andersdtr, som nå var blitt enke etter at mannen Christen døde på seinsommeren i 1800. Alle ungene bodde hjemme: Niels, Peder, Christen, Hans, Ane Maria og yngstedatteren Elisabeth. I tjeneste hos familien var Magnhild Andersdtr, 45 år gammel. Heller ikke henne vet vi mer om. Elens enkestand varte i drygt to år. Høsten 1802 giftet hun seg med Ole Jacobsen. Ole Jacobsen er trolig samme person som ved folketellinga i 1801 er i tjeneste hos Willum og Peternilla Lind i Kjøpsvik. Han var i så fall ca. 20 år yngre enn Elen, et sjeldent, men ikke helt uvanlig fenomen på den tida. Uansett førte giftemålet til at Ole i 1803 fikk bygsel på halvparten av gården. 


I 1802 beskrives gården som fordelaktig til korndyrking og fedrift og at den har nok brendsel. Verdien blir fastsatt til 125 riksdaler, altså betydelig mer enn f.eks verdien av gården Sørfjorden på daværende tidspunkt. Tre år seinere får Jens Pedersen, Peder og Øllegaards eldste sønn, bygsel på andre halvparten av gården. Faren var død året i forveien, og det var naturlig at han overtok ettersom sønnene fra det første ekteskapet, Axel og Mogens var etablert på henholdsvis nabogården Straumen og på Grunnvoll. Jens var gift med Ane Christophersdtr (se Slekt, ''Tømmervik ''4). Paret fikk fire barn; Peternille, Christen og Elen Kristine nådde voksen alder. Da Jens døde i 1813 var ikke Christen gammel nok til å overta. Det var heller ikke døtrene, og bare tanken på at en datter skulle overta en gård var nok helt utenkelig på dette tidspunkt. I stedet var det Jens sin yngste bror, Ole, som overtok og i 1818 fikk han bygsel. Ole var gift to ganger. Første gang med Ane Hansdtr. Henne vet vi ingenting om. Hun er ikke å finne ved folketellinga i 1800. Andre ekteskap var med enken Jonette Hansdtr Ursin fra Hamarøy. 


(Løpenummer 183b) Ole Pedersen drev gården helt til tidlig i 1850 - åra. Da overtok Hans Henriksen som var oppvokst like over sundet på Tennstrand. Han giftet seg i 1853 med Sara Regine Jensdtr (f. 1830) som Jonette Hansdtr Ursins datter og dermed ble hun Oles stedatter. Slik hadde seg at Hans kunne overta Oles del av bruket etter at Sara døde i 1862. Hans ble i 1858 selveier og svigerforeldre fikk kår for den tida de hadde igjen. Ole døde i 1866 og kona i 1869. Hans og Sara hadde fått tre barn, hvorav tre vokste opp. Husstanden bestod i 1865 av: enkemannen Hans som titulerte seg som gårdbruker og fisker og hans to barn, Jensine og Johan. Videre var Karen Pedersdtr tjenestejente, til tross sine høye alder; 1860- åra kjente ingen pensjonsalder. Hun var enke etter Henrik Olsen fra Tennstrand. I huset bodde også Jonette Jensdtr (f. 1829) fra Hamarøy; hun var nok søster til avdøde Sara. Hennes yrke ble oppgitt til ”Haandgjerningsarbeide”. Unggutten Jacob Jensen var tjenestekar. Han var trolig sønn av Jens Samuelsen (se Slekt, Straumen 8B). Kårfolkene Ole og Jonette var også i hustanden i 1865. Bruket hadde 1 hest, 3 kyr og


På 1850-tallet hadde Karl Magnus Norvald Hansen kommet til Tysfjord fra Sverige (se Slekt, Straumen 28). Han fikk i 1857 skjøte på den andre halvparten av gården (matr.nr 183 b) slik at det i 1865 var tre brukere på Straumsnes. Karl hadde giftet i 1851 med Anne Monsdatter. Pr. 1865 talte denne husstanden hele 11 individer. Anne og Karl hadde på dette tidspunkt fått fem barn; Fridtjof, Herman, Johan, Mathias og Ida. Senere skulle de få fire til. Foreldrene til Ida bodde også i huset. De samme gjorde Lars Monsen, Annes bror, og Johan Erik Hansen, bror til brukeren Karl.

Bruket hadde på dette tidspunkt 4 kyr og og 10 sauer. De sådde ¾ tønne bygg og 2,5 tønner poteter. 


Vi ser at det vært en betydelig utvidelse av arealene mellom 1818 og 1865. Det er grunn til å tro at Mons Monsen fra Grunnvoll drev gården en periode uten at vi kan dokumentere dette i kildene. Han drev den trolig parallelt med Ole Pedersen. Det er sannsynlig at det er gjennom giftemålet med Lars sin eldste datter, Ane Malena, at Karl Magnus Nordvald til sist får kjøpt gården. De som hadde drevet den tidligere var leilendinger. 


Mellom 1820 og 1860-åra forgår det betydelige utvidelser av innmarksarealene på Straumsnes

Den største utvidelsen ble trolig foretatt at av Jens Axelsen som i 1841 fikk kongelig skjøte på sin part. Han var sønn av Axel Pedersen som hadde fått bygsel i Straumen så tidlig som i 1786. Jens var gift med Elisabeth Christensdtr, datter av Christen Joensen, og dermed hadde han på sett og vis interesser både på gårdene Straumsnes og Straumen. I 1865 var Jens enkemann, mens sønnen Enevold var nygift med Anna Andersdtr og bodde hjemme med deres lille datter Elisabeth. Enevolds eldre bror Andreas var også i huset og ”hjælper Faderen”. Johanna Kristensdatter var tjenestejente. Husstanden hadde også to pleiebarn: Ole Knutsen og Gurine Olsdtr. 


Besetningen var 1 hest, 7 storfe og 16 småfe. Videre ble det sådd 1, 5 tønne bygg og 5 tønner poteter.



Midt på 1870- tallet var det fortsatt tre brukere på gården Straumsnes. Det var kun på det bruket vi nettopp har beskrevet at det var foretatt formelle endringer. Enevold Jensen, sønn av Jens Axelsen, overtok gården i 1873 etter farens død. Som en del av arveoppgjøret fikk Enevolds bror, Andreas kår. Anna og Enevold fikk tre barn, Elisabeth, Albertine og Ida. I 1875 var Elisabeth Jensine Nielsdtr i tjeneste hos familien. Henne vet vi ikke mer om. Det oppholdt seg tre personer til i huset; et inderstpar, Elisabeth Nielsdtr og Peder Andersen og ”tyendet” Kathrine. Sistnevnte var nok søster til Elisabeth (se Slekt, ''Losvik ''14). Peder Andersen er trolig født i Hamarøy, og var kommet til Tysfjord via Drag. Peder var også bror til Anna Andersdtr, noe som trolig forklarer hans tilstedeværelse i Straumen. 


På bruket var det i 1875 fortsatt hest. De hadde 4- 5 kyr. Vi må nok regne med at ei av disse kyrne tilhørte inderstfamilien. Det var 12 sauer og ett svin. Det ble sådd 1 tønne bygg og 5 tønner poteter. 


I 1875 delte fortsatt Karl Hansen og Hans Henriksen bruk nr. 183. I sistnevnte husstand ser vi en kjernefamilie, noe som var sjeldent på 1800- tallet. Hans hadde giftet seg pånytt i 1874 med Grethe Kristiansen fra Grunnvoll etter at hans første kone, Sara Jensdtr, døde i 1862. I 1875 bodde sønnen Johan fra det første ekteskapet hjemme. Det samme gjorde Grethes sønn fra tidligere, Johan Andreas. De nygifte hadde fått en liten datter, Ida, seinhøstes 1875.


Det var tre kyr og 13 sauer på bruket. De sådde ¾ tønne bygg og 2 tønner poteter.


I 1875 hadde Karl Magnus og Anne fått to barn til siden sist vi var innom familien. Det var Ingvald og Ingemand Ferdinand. I huset bodde også Karls eldre bror, Johan Erik, som nå var inderst og Annes mor Severine. Hele husstanden bestod altså av 11 individer. De hadde hest og gris, 3 kyr og 12 sauer og sådde ¾ tønne bygg og 2 tønner poteter.


I 1870- og 80 åra og delvis 1890- åra foregikk det utskiftninger som førte til at gården, brukene og utmarka fikk sin form slik vi kjenner den i nyere tid. Vi kan nevne at eiendommen til Karl Magnus Hansen og Hans Henriksen ble delt i to bruk i 1877. Dette var trolig bare en formalisering av en allerede eksisterende praksis. De fikk henholdsvis numrene 183a og 183b. Noen år senere fikk brukene navn. 183a fikk navnet'' Storhaugen'' og 183b fikk navnet ''Øvremarken.''


Etter Hans Henriksens død i 1881 ble løpenumrene slått sammen og Karl Hansen drev det videre som ett bruk med 2 bruksnumre (25/ 1 og 2). Det hadde skjedd omkalfatringer sånn at ''Øvermarken'' (bnr. 1) nå var eid av Karl Hansen som også eide og drev bnr. 1-2 ''Strømmen''


Enevold Jensens bruk, nr. 184, ble i 1877 delt i 2 numre (a og b) , og Peder Andersen og Enevold Jensen var eiere og brukere. Enevold døde i 1881, og Peder Andersen overtok det tidligere sammenslåtte løpenummer 184 a og b (''Strømmen'' under ''Strømsnes'') pluss at han overtok ''Storhaugen ''som tidligere var i Karl Hansens eie. Et femte bruksnummer ble skilt ut etter Enevolds død og tilfalt hans enke Anna. Disse relativt kompliserte eierforholdene var en følge av utskiftningene nettopp i denne tidsepoken. . Innmark og utmark, byrder og goder skulle deles så rettferdig som mulig. Det er klart at når utskiftningene tilfeldigvis falt sammen med arveoppgjør ble det ekstra komplisert.


'''Gnr. 25 Bruksnr. 1 Straumen av Straumsnes.'''

1877 bnr. 3 (2.80) utskilt av bnr. 1 , 1918 bruk nr. 11 (1.30) , Strømstad, utskilt av bnr.1, 1919 hvorved bruk nr. 12 (0,65) , Elvebakken, er utskilt av bruk nr. 1, 1925 bruk 15 (0,62) utskilt, Solheim, av bnr. 1


1953: Skjøte fra Sofie Tennstrand og Augusta Hansen til Fridtjof Andersen for kr. 2000 , i 1954 ble ”dette bruk” (15) føyd sammen nr. 12.


'''Gnr. 25 Bruksnr. 2 Øvermarken av Tysfjord'''.

Fradelt bnr. 3 i 1882. 1921. Skjøte fra Hans Amundsen til Hans og Waldemar Hansen for 2000,-. 

1981. Arne Harald Hansen ¼, Leif Hansen ½ og Astrid Marie Nordstrøm ¼.


'''Gnr. 25 Bruksnr. 3 Storhaugen av Strømsnes'''

1877 utskilt fra bnr. 1 (1.40), 1882 bnr 2 Øvermarken (0,70), 1912, bnr. 6 (0,47), skilt ut. 1912, bnr. 7 (0,41) Elvestrand, skilt ut. 1913, bruk 8 (0,31) Lønes skilt ut. 1916, bnr. 10 (0,61) Lillehaugen skilt ut

.


Auksjonnsskjøte til Hagen Pettersen tillike på bruk nr. 4, 6 og 8 for 1800,- kroner



Utskiftebevilling til Dina Pettersen i 1944. Dina død i 1971 og arvinger: Bjarne Grønhaug, Nitter Pettersen, Harald Pettersen, Eldbjørg Ellingsen og Asta Bottolfsen (Bjarne Grønhaug fraskrev seg arv til fordel for Asta Bottolfsen. På dette bruk 4,6 og 8)


'''Gnr. 25 Bruksnr. 4 Straumen av Straumsnes. '''

1877 utskilt fra bnr 5 1912, bnr. 6 (0,58) Viken er skilt ut. 1916 bnr. 10 (0,29) Lillehaugen er skilt ut. 1938. Auksjonsskjøte til Hagen Pettersen på bnr. 3. 6 og 8



Dina død i 1971 og arvinger: Bjarne Grønhaug, Nitter Pettersen, Harald Pettersen, Eldbjørg Ellingsen og Asta Bottolfsen (Bjarne Grønhaug fraskrev seg arv til fordel for Asta Bottolfsen. På dette bruk 3,6 og 8)


Harald Pettersen død i 1989. Eldbjørg, Asta og Bjarne er arvinger. 


Jordavgift 2, 52 i 1904


'''Gnr. 25 Bruksnr. 5 av Straumsnes'''

1877 fraskilt fra bnr 4 (2,81/1, 88) . (For bestandig et avslag i skylden på 63 øre, (1896). 1913 Skifteskjøte fra skifteretten i Kristian Olai Nilsen bo til Konrad og Hans Kristensen for kr. 1271, 78. 1913 bnr 9 (1,19) Furulund er skilt ut. 1921 bnr. 14 (1,15) er skilt ut. 1932 bnr. 16, Nystrand (0, 58) er skilt ut. Ved utskiftningen av bnr. 16 er bnr 16 Hans Kristiansens del og bnr. 5 Konrad Kristoansens del. 


1974. I skjøte fra Henriette Kristiansen forbeholder selgersken seg borett i eiendommen så lenge hun lever, 5-årlig verdi kr. 500.


Fram mot århundreskiftet vokste befolkninga og på Straumnes . Vi ser også et relativt nytt fenomen, husmannsplasser, som vitner om mye folk og lite plass. På bruk nr. 1 og 2/ Strømmen var fortsatt Karl og Anne eiere, tross sin relativt høye alder, henholdsvis 76 og 72 år gamle. Husstanden bestod av 11 individer. Vi har nevnt husfolket. Deres yngste sønn Karl bodde hjemme og var ugift fisker. Sønnen Mathias bodde også hjemme med sin familie, med kona Elen Hansdtr fra Storå. På dette tidspunkt hadde paret tre barn, Hildor, Karl og Ida. To barn til var født siden de giftet seg i 1891, men var døde. Ida levde heller ikke lenger enn til 1902 og ble 10 år gammel. Karl og Annes sønn, Fridtjof, bodde og hjemme. Han og Peroline Pedersdtr fra Haukøy hadde giftet seg i 1894. Peroline var enke etter Anders Esaiassen i Sørfjorden. Sønnene til Karl og Anne livnærte seg hovedsakelig som fiskere, men deres bidrag til gårdsdrifta var også betydelig. 


Bruk nr. 3 og 4/ Strømmen og Storhaugen var fortsatt i Petter Andersens eie. Elisabeth og Petter fikk seks barn som levde opp. Alle disse bodde hjemme i 1900: Antonius. Kornelius, Edvin, Teodor Hagen, Alvilde og eldstesønnen som Nils hadde giftet seg i år 1900 med Lovise Hartviksdtr fra Rørvik.


Elisabeth Enevoldsdtr, det eldste barnet til Anna Andersdtr og Enevold Jensen giftet seg i 1883 med Kristian Olai Nilsen fra nabogården Straumen. Paret fikk etter hvert seks barn. Den eldste datteren, Elvine, døde bare 4 år gammel. De fem andre ble alle værende i Tysfjord. Elisabeth og Kristian overtok drifta av bruk nr. 5 etter Enevold og Anna. I 1900 bodde alle barna hjemme; Konrad, Hans, Ingolf, Sigurd og Thora. Anna Andersdtr var i 1900 fortsatt kårkone.


Hans Amundsen, husmannssønn fra Klubbvik (se ''Slekt'', Klubbvik 7), kom til Straumen i 1890- åra. Han giftet seg i 1890 med Anna Benjaminsdtr fra Kalvik. Paret leide en periode bruk nr. 2 hos Karl Hansen, slik at Hans ved folketellinga i 1900 kunne kalle seg både fisker og jordbruker. Nesten alle Hans sine søsken fra Klubbvik havnet i Indre Tysfjord. Årsaken kan være at ungeflokken tidlig ble farløs og at enka måtte finne et utkomme . I 1900 er Elen hos datteren Amalie og svigersønnen Andor på Tennstrand. Hans fikk skjøte på eiendommen, Øvermarken, våren 1902. Kjøpesummen var 500 kroner, og beløpet i sin helhet ble finansiert av Jacob Lind i Kjøpsvik mot pant i bruket.


På bruk 1 og 2 var det også en husmannsplass. Lars Monsen hadde trolig opparbeidet plassen i 1890- åra. Han var bror til Anne Monsdtr, svoger til Karl Hansen og dermed er det en nær familiesammenheng i dette tilfellet. I 1900 bodde barna Bernhard, Amanda og Sandra fortsatt hjemme. 


'''''Forhauan/Goahttse'''''

Plassen ''Forhauan'' har sannsynligvis en lang, men udokumentert historie. (”Indre Tysfjord” FT 1801) Stedet har vært brukt til mer eller mindre permante boplasser for samiske familier opp gjennom tidene. Etter utskiftingprosessene på 1870- og 1880 tallet får området eiere og de som bodde der eller de som kom dit, måtte forholde seg til det nye ”eiendomsregimet” på en annen måte enn tidligere. 


Ved folketellinga i 1900 er det to familier som bor der, begge kom dit i 1890-åra og hadde mest sannsynlig private avtaler med eierne som var. Etter hvert blir forholdene formalisert og Forhauan framstår som en typisk husmannsplass. John Knudsen og kona Maren Pedersdtr var husmenn under bruk nr. 5 eid av Kristian Nilsen på Straumsnes. Vi har dessverre ikke tilgang til husmannsseddelsen og det konkrete innholdet, men da seddelen og avtalen blir tinglyst i 1906. John Knudsen får rett til havnegang og andre unente vilkår og må for det svare en årlig avgift på 18,- kroner. John Knudsen kom fra Hestvik, der det også ble trangt om plassen i 1890- åra. I 1900 bodde barna Elise, Jacob, Inga og Knut hjemme. 


Under bruk nr. 3, eid av Peter Andersen på Straumsnes, bodde Anders Iversen og Elen Andersdtr som var kommet til Forhauan mellom 1895 og 1898. Anders titulerer seg i 1900 som gårdbruker uten jord og dyrker korn og potet. Familien hadde i 1900 barna Iver, Anna, Helga og Emilie. Det finnes ingen tinglyste avtaler mellom Anders Iversen og grunneieren Peter Andersen. 


'''Gnr. 26. Straumen '''

Vi var i den felles innledningen for gårdene ''Straumnes'' og'' Straumen'' inn på at Axel Pedersen fikk bygsel på gården Straumen i 1786. Axel hadde giftet seg året før med Adelus Jensdtr fra Drag (Se Slekt, ''Drag ''4). Paret fikk seks barn. Rundt år 1800 er det en folksom husstand hos Adelus og Axel i Straumen. Den teller til sammen 10 individer. Barna Amund, Ingbor og Jens. Det var bare disse tre som nådde voksen alder. Adelus sin stemor og hennes barn Samuel, Malena og Abel bodde også i huset og tjenestekaren Peder Finnesen.

Det var i tillegg to brukere til på gården på denne tida. Den ene av disse var Willum Helgesen og hans familie; kona Berit og barna. Willum har foreløpig ikke greid å sette inn i en slektssammnheng. Derimot vet at han i 1897 giftet seg med Berith Pedersdtr, datter til Peder Axelsen, og på den måten ble han bygselshaver Axel Pedersens svigerbror. Willum og Berith fikk fire barn; Helge, Marit, Peder og Ingbor. Familien forsvinner sporløst. Siste beretning er da paret får sitt fjerde barn i 1808. I 1801 var Marit Olsdtr (f. 1780) tjenestejente hos familien. I 1805 fikk Willum bygsel på 10 mark på en del av gården. Den 72 år gamle enkemannen Anders Andersen oppholdt seg også i huset på dette tidspunkt. Vi vet ikke mer om familien enn Willum ikke er i Straumen ved matrikuleringa i 1818. 

En tredje familie var også brukere i Straumen rundt år 1800. Christen Mortensen og Elen Kristensdtr hadde giftet seg i 1797, men fikk igjen barn. I 1801 hadde de en tjenestejente , Gabrica Paulsdtr (f. ca. 1786) som er ukjent i slektssammenheng. Paret hadde i 1801 en tre år gammel pleiesønn, Hans Bersvendsen. 

Ved jordavgiftsfastsettelsen i 1802 har Straumen to oppsittere. Den tyder på at den sistnevnte familien hadde forlatt stedet. Verdien på gården ble fastsatt til 53 rd og 52 mk, men har det samme skyldøre som tidligere på 1 pd og 18 mk. I 1805 fikk Petronella Lind skjøte på 21 mark på en del av gården i Straumen, summen var 80 spd. Petronella var enke etter den første Lind, Willum, som hadde etablert seg i Kjøpsvik. Willum døde i 1802, men allerede året etter giftet Petronella med den 12 år yngre John Andreas Reener. Det er fra Reener at Willum fikk sin bygsel i 1806 på 10,5 mark. Den eldste bygselhaver i Straumen Axel Pedersen døde i 1839 og Jacob Lind, Willum Linds sønn, og stesønn av Reener overtok da hele bygselen for Straumen på 1pd og 18 mark. Hele Straumen er altså på Linds hender i 12 år fra 1839 til 1851. Vi vet ikke hva som skjedde med Willum Helgesens part, men den ble trolig overtatt av Henric Olsen fra Tennstrand som i 1818 er bruker i Straumen. Samme år beskrivers gården som stats- og proprietærgods.v Det kunne såes ½ rug og 3 tønner bygg som skulle gi omtrentlig samme avkastning som på Straumsnes. Det kunne fødes 2 hester, 9 kyr, 2 ungnaut og 40 småfe. Jordbunnen og havnegangen ble ansett som god, skogen gav fullt brensel. Det var gode forhold for markslått (utslått), og ikke minst : fiskeforholdene var ganske gode.

I 1820 og 30- åra var det altså to brukere i Straumen. Vi har flere ganger nevnt Axel Pedersen. Han drev fram til sin død i 1839, da bruket ble disponert av Jacob Lind som i sin tur bygslet det av staten. Axels første kone, Adelus døde i 1804, og etterlot seg mann og 3 barn, den yngste bare 7 år gammel. I en hard virkelighet var det bare en naturlig konsekvens at Axel året etter giftet seg pånytt, denne gang med Ingeborg Christphersdtr (''Tømmervik'' 4). Paret fikk ingen barn sammen, men Axels barn fikk en kvinne i huset. Stemoren døde i 1814. Axel inngikk et tredje ekteskap i 1816 , med den relativt unge enken Ane Malena Andersdtr, som var gift i Sørfjorden. Axel og Ane Malena fikk tre barn, Ingeborg, Peder og Jonetta. Peder drev videre i Straumen, men fikk faktisk ikke skjøte på gården før i 1896, seks år før han døde. Peder giftet seg i 1840 med Ulrikke Larsdtr fra Sverige. Paret fikk til sammen fem barn.

Nils Henricsen og svogeren Nils Mortensen kjøpte i 1851 den delen av gården som Henric Olsen hadde drevet siden 1818 og fram til sin død i 1850. Skjøtet fikk de fra Jacob Lind og kjøpesummen var 40 spd. Bruket fikk løpenummer 185 og matrikkelnummer 109. Nils giftet seg samme år med Bereth Essaiasdtr fra Grunnvoll. Nils Mortensen fra Skarberg hadde giftet seg med Pernille Henricsdtr 10 år tidligere. 

Stabilitet er et stikkord for Straumen i siste halvpart av 1800-tallet. Midt på 1860- tallet var det 24 indidvider på gården, fordelt på tre husstander. Hos '''''Peder og Ulrikke''''' var alle fortsatt alle barna hjemme, unntatt Ingeborg Maria. Familien hadde hest, fire storfe og 20 sauer. De sådde 1 tønne bygg og 6 tønner poteter. I tillegg kom fisket. Etter datidens mål må vi nok slå fast at det var relativ velstand på bruket (186/105). 

På bruk nr. 185a til '''''Bereth og Nils''''' var det i 1865 fem barn og i tillegg huset familien et legdslem, Siri Gudbrandsdtr(f. ca. 1789) . Hun kan være datter av Gudbrand Larsen fra Råna, men hun er ikke registrert i noen kilder, men oppgir at hun er født i Lødingen og i 1801 er det bare en Gudbrand i sognet. Bruket hadde hest, tre storfe og 10 sauer. De sådde ½ tønne poteter og satte 3 tønner potet. 

Hos '''''Nils Mortensen og Pernille''''' bodde seks barn mellom 21 og 6 år hjemme. Det var tre kyr og 10 sauer på gården. De sådde like mye korn og satte like mye potet som på nabobruker. 185 a og b var altså jevnstore. Hesten var nok brukt i fellesskap.

Fram til 1875 hadde det rimeligvis skjedd noen endringer, men eierstrukturen var den samme. Peder Axelsen var i 1868 blitt enkemann. Datteren Jonette hadde giftet seg med Lars Andreas Monsen og paret bodde nå i huset som inderster med de to små døtrene sine, Julie og Helmine, på henholdsvis 3 og ett år. Peders sønner, Jacob og Peter, bodde fortsatt hjemme og ”hjalp faderen”. Enda to små barn var kommet. Peders datter, Bergithe, hadde fått sønnene Oluf Marthin og Aldor Marthin i henholdsvis 1872 og 1874. Brukets størrelse; antall dyr var det samme. De satte like mye poteter og sådde like mye korn som tidligere. 

I husstanden til Beret og Nils, var det heller ikke betydelige endringer i 1875. Fire barn bodde fortsatt hjemme. I huset var også Brynhild Eriksdtr (f. 1799) som legdslem. Bruket hadde fortsatt hest, de hadde tre kyr, 13 sauer. De sådde ½ tønne bygg og satte 2 tønner poteter. De drev altså omtrent på samme måte som ti år tidligere. 

Det var heller ingen vesentlige endringer hos Nils og Peternille på de 10 årene fra 1865 til 1875. Av parets sju barn var det bare Jonette som i 1875 var flyttet hjemmefra. Hun var flyttet til Kikvik (Se Slekt, ''Kikvik ''15).

Fra 1875 til 1900 var det rimeligvis skjedd betydelige endringer på gården. Brukene hadde fått nye betegnelser og som ellers var det fortatt utskiftninger i 1870- åra, i Straumen i 1873 og 1874. 

I 1885 foregår det to overdragelser i Straumen. Eierene av bruk 1, Nils Henriksen og Nils Mortensen, overdrar bruket, fortsatt i to deler, til sine sønnnene Edvard Mathias Nilsen og Peder Nilsen. Bruket som tidligere var drevet av to svogre og deres familier, blir drevet videre av to søskenbarn. Kjøpesummene var henholdsvis 500 og 400 kroner. Kår til selgere og hustruer var av en årlig verdi på henholdsvis 200 og 116 kroner. Noe som forteller oss at det nok var flere verdier i den førstenevnte familien.

På bruk nummer to skjedde den store formelle endringen så seint som i 1895 da Peder Axelsen ble sjøleier. Kjøpesummen var 400 kroner og skyldøret ble fastsatt til 1 mark og 86 øre mot 1 mark og 88 på bruk nummer 1. To år seinere overtok Peders sønn Jacob bruket (bnr.2) for 400 kroner. Peder og datteren Lovise fikk kår. '''''Jacob''' ''hadde giftet seg i 1882 med '''''Elisabeth '''''Nilsdatter og paret fikk tre døtre, Oleanna, Albertine og Elisa som i 1900 alle bodde hjemme sammen med bestefaren Peder og tanta Lovise. 

I 1900 var bnr. 1 fortsatt et ”sambruk”, men med to husstander. Edvard hadde i 1886 giftet seg med Amalie Andreasdtr fra Erikstad i Lødingen. '''''Amalie '''''og '''''Edvard'' '''fikk seks barn fram til århundreskiftet, men bare tre av dem, Nils, Edvin og Emma, finner vi igjen ved folketellinga i 1900. Familien hadde ei tjenestejente, Marie Nilsdatter og kårkallen Nils Henriksen som ennå skulle leve i 10 år.

Den andre husstanden på bruk nr. 1 var det i 1900 adskillig flere mennesker. Nils Mortensen sin sønn, Peder, hadde i 1883 giftet seg med Jensine Nilsdatter fra Losvik. Jensine sin mor var Adelus Jensdtr fra Straumsnes. Adelus var blitt enke i 1867 og det kan hende døtrene oppholdt seg mye i Straumen etter farens død. '''''Jensine''''' og '''''Peder''''' fikk seks barn mellom 1885 og 1895. 5 av disse er finner vi ved folketellinga i 1900. Det var: Julius, Emil, Toralf, Nikoline, Sandra og Ida. Nils var kårkall og Jensines mor, Adelus var føderådskone.

I 1910 blir bruk nummer 1 delt i 2. Det var nok bare en lang og innarbeidet praksis som ble formalisert. Det såkalte hovedbøllet, får bruksnummeret 1 og navnet'' Låvebakken'', med et skyldøre på 0, 94. Den andre halvparten fikk bruksnummer 3 og navnet ''Elvebakken''.