Vis kilden til Trolleybuss

{{thumb|Trolleybuss 1948.jpeg|Trolleybuss i Josefines gate i Oslo.|Ukjent/Oslo byarkiv|1948}}

'''[[Trolleybuss]]''' er en elektrisk drevet buss som mottar energi fra kjøreledninger opphengt over veibanen via to slepearmer. Driftsspenningen på ledningsnettet kan variere fra 600 til 750 volt, og i selve bussen blir spenningen omgjort til 420 volts trefase til drift av elmotoren.

I såkalte hybridutgaver er det installert batterier i bussen, og disse blir ladet via ledningsnettet under kjøring. Ved behov kan dermed bussene ta seg fram uten å være avhengige av kjøreledningene.

Når tilkobling/frakopling til linjenettet er ønskelig legges slepearmene, som går mellom buss og kjøreledningene, ned på busstaket og bussen kobles over til batteridrift noe som skjer automatisk. Fører trenger bare stå på et bestemt punkt i veien og så trykke på en knapp ved førerplass når tilkobling til linjenettet skal opprettes igjen.

Trolleybusser er like stillegående som rene batteribusser. De kan også normalt ha større nyttelast enn batteribusser, ettersom batteriene legger beslag på en ikke ubetydelig del av vekten. 

Argumentene mot trolleybuss har vært dyre investeringer i linjenett, at busser uten særlige krav til ekstern infrastruktur er langt mer fleksible, samt at linjenettet til trolleybussen (linjer og stolper) skaper «visuell forsøpling». Fordelen med trolleybussdrift er at bussene ikke går tom for strøm slik som batteribusser, at systemet ha kontinuerlig drift ettersom behovet for lading ikke er til stede. Oppvarming av bussen, spesielt om vinteren, påvirker heller ikke driften slik tilfellet er med batteribusser. 

I tiårene etter årtusenskiftet har imidlertid den teknologiske utviklingen nok gått i batteribussenes favør, ikke minst på grunn av økende batterikvalitet og rekkevidde, men også fordi sporvognsdrift har fått en renessanse i mange større byer. Det har dermed vist seg mer hensiktsmessig å kombinere trikk med batteribuss framfor å anlegge to forskjellige kjøreledingssystemer.