Trolleybuss
Trolleybuss er en elektrisk drevet buss som mottar energi fra kjøreledninger opphengt over veibanen via to slepearmer. Driftsspenningen på ledningsnettet kan variere fra 600 til 750 volt, og i selve bussen blir spenningen omgjort til 420 volts trefase til drift av elmotoren.
I såkalte hybridutgaver er det installert batterier i bussen, og disse blir ladet via ledningsnettet under kjøring. Ved behov kan dermed bussene ta seg fram uten å være avhengige av kjøreledningene.
Når tilkobling/frakopling til linjenettet er ønskelig legges slepearmene, som går mellom buss og kjøreledningene, ned på busstaket og bussen kobles over til batteridrift noe som skjer automatisk. Fører trenger bare stå på et bestemt punkt i veien og så trykke på en knapp ved førerplass når tilkobling til linjenettet skal opprettes igjen.
Trolleybusser er like stillegående som rene batteribusser. Ettersom de ikke trenger batterier, kan de også normalt ha større nyttelast enn batteribusser. Hva sistnevnte angår, vil nemlig batteriene legge beslag på en ikke ubetydelig del av vekten.
Argumentene mot trolleybuss har vært dyre investeringer i linjenett, at busser uten særlige krav til ekstern infrastruktur er langt mer fleksible, samt at linjenettet til trolleybussen (linjer og stolper) skaper «visuell forsøpling». Fordelen med trolleybussdrift er at bussene ikke går tom for strøm slik som batteribusser, at systemet ha kontinuerlig drift ettersom behovet for lading ikke er til stede. Oppvarming av bussen, spesielt om vinteren, påvirker heller ikke driften slik tilfellet er med batteribusser.
I tiårene etter årtusenskiftet har imidlertid den teknologiske utviklingen nok gått i batteribussenes favør, ikke minst på grunn av økende batterikvalitet og rekkevidde, men også fordi sporvognsdrift har fått en renessanse i mange større byer. Det har dermed vist seg mer hensiktsmessig å kombinere trikk med batteribuss framfor å anlegge to forskjellige kjøreledingssystemer.
Historie
Den første norske trolleybussen ble tatt i bruk i Drammen i 1909. Driften ble her nedlagt i 1967. Andre norske byer med trolleybussdrift var Oslo (1940–1968) og Stavanger (1947–1963). Bergen hadde ved inngangen til 2026 stadig en trolleybusslinje i drift, men Fylkestinget i Vestland vedtok allerede høsten 2025 at trolleybussdriften i Norges nest største by skal legges ned.
Nedleggelsen av systemet i Bergen kan nok langt på vei forsvares ut fra at byen har satset stort på bybane og nullutslippsbusser. Da trolleybussnettet i Oslo ble lagt ned i 1968, lå det imidlertid ganske andre vurderinger bak. Man ønsket så fleksible løsninger som mulig, og verken sporvogn eller trolleybuss inngikk i de nye byplanene hvor de lokale myndighetene endatil tok høyde for biltrafikk i sentrumsgatene. På denne tiden hadde også trolleybussdriften sin største utbredelse i land man den gangen kanskje ikke ønsket å sammenlikne seg med - især var systemet utbredt i Øst-Europa. Blant unntakene var Sveits og Østerrike, der det den dag i dag satses på trolleybuss.
Så sent som i 2003 etablerte Landskrona i Sør-Sverige et 3,4 kilometer langt trolleybussystem, hvor vognparken ble oppgradert så sent som i 2024. Tidligere har både Stockholm, Göteborg, Odense og København hatt trolleybuss. Med unntak av sistnevnte by, hvor systemet holdt stand til 1971, ble driften lagt ned i løpet av 1960-årene i de øvrige byene.
Galleri
Trolleybuss i Kong Oscars gate i Bergen.Foto: Leif-Harald Ruud (2022).
Drammen fikk sitt trolleybussystem allerede før 1. verdenskrig.Foto: Ukjent fotograf/Drammen Photo (1910).
Trolleybusstest. Werner von Siemens oppdaget muligheter til å utnytte det dynamoelektriske prinsipp i 1866. Laget første elektriske lokomotiv for industriutstillingen i Berlin 1879. Viser hvordan det kunne brukes i en elektrisk drevet trikk/vogn i 1882.Foto: Ukjent kunstner
Byen Landskrona i Sør-Sverige fikk sitt trolleybussystem i 2003.Foto: Leif-Harald Ruud (2019).
Kilder
- Store norske leksikon: trolleybuss
- Aftenposten: Oslo har faktisk hatt el-busser
- Wikipedia: Trolleybuss
- NRK: trolleybussene i Bergen legges ned