Vis kilden til Wilhelm Lassen

{{thumb|Wilhelm Lassen.png|Wilhelm Lassen|Illustrasjon i Folkebladet 19.09.1901}} '''[[Wilhelm Lassen|Wilhelm Theodor Alexander Lassen]]''' (født [[2. oktober]] [[1815]] på [[Gran kommune|Gran]] på [[Hadeland]], død [[16. februar]] [[1907]] i [[Kristiania]]) arbeidet hele sin yrkesaktive liv ved postkontoret i [[Revisjonsdepartementet]] (postkontoret ble siden lagt under andre departementer), der han etter hvert avanserte til å bli byråsjef. For ettertida er han mest kjent som [[slektshistorie|genealog]].

Lassen fikk avskjed i nåde som byråsjef i [[1881]], og fra den tid ofret han seg helt for genealogisk arbeid. På dette tidspunktet hadde han imidlertid allerede i lang tid samlet på personalhistorisk materiale og gjort avskrifter og utdrag av diverse [[kirkebok|kirkebøker]], også av kirkebøker som senere er gått tapt. Han hentet også opplysninger fra [[Riksarkivet]] og fra aviser. Hans opplysninger ble sortert på slektsnavn og siden deponert som ''[[Lassens samlinger]]'' i Riksarkivet. Hans publikasjoner var imidlertid få: ''Norske Stamtavler'' ([[1868]]) og ''Biografiske Efterretninger m.m. vedkommende Studenterne fra Aaret 1831'' ([[1881]]) er et par av de viktigste.

Wilhelm Lassen spilte harpe og hadde god sangstemme (tenor). Han omtales ofte som [[Henrik Wergeland]]s «unge venn» som underholdt den syke dikteren med harpespill og sang ved flere anledninger under det lange sykeleiet i 1845. Lassens nedtegnelser av Wergelands utfall mot pietistiske prester og deres kristendomsoppfatning har vært sitert som belegg for den tvilsomme påstanden om at dikteren på sitt dødsleie «omvendte seg til islam».

Lassen forble ugift hele livet. Harpen sin testamenterte han til sin søstersønn, adjunkt Landstad på Lillehammer.

Lassen ble i [[1879]] den første formannen i den norske avdelingen av [[Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie]]. I [[1895]] ble han ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og ridder av [[Dannebrogordenen]].