Vis kilden til Anders A. Wigeland (1857–1918)

'''[[Anders A. Wigeland (1857–1918)|Anders Amundsen Wigeland]]''' (født [[22. januar]] [[1857]] i [[Tjølling]],<ref name="fd">[https://media.digitalarkivet.no/view/1274/123 Tjølling kirkebøker, AV/SAKO-A-60/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1835-1859,] i Digitalarkivet</ref> juni [[1918]]) var førstestyrmann.<ref>[https://minnehallen.no/personer/anders-a-wigeland/ ''Anders A. Wigeland''] i Minnehallen.no</ref> Han omkom trolig ved et forlis under [[første verdenskrig]] og var med sine 61 år krigens eldste offer fra Larvik, som hadde bopel i kommunen.

== Familie og bosteder ==
{{thumb|Larvik, Nansetgata 024.jpg|Nansetgaten 24.|Roy Olsen (2011)}}
Foreldrene var ''styrmand'' Amund Staalesen Wigeland (1813–1888) og Rise Marie Kristensdatter (1814–).<ref name="fd"/><ref>''Jarlsberg og Larviks Amtstidende 1888.08.10''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_jarlsbergoglarviksamtstidende_null_null_18880810_51_154_1}}.</ref> Faren ble født i [[Brevik]], og moren ble født i [[Stavern|Frederiksvern]].

Amund Staalesen Wigeland sto som eier av «Solli» (bruksnummer 121 under gården [[Gloppe]], [[Rekkeviks gate]] 18) fra 1857 til 1888. Etter ektemannens død sto enken som eier fra 1888 til 1900.<ref>Krohn-Holm, Jan W.. ''Tjølling bygdebok''. Utg. Tjølling kommune. Tjølling. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015121008031}}.</ref>

Wigeland giftet seg i [[Oslo domkirke]] 4. august 1895 med Elise Thomine Kittelsen (1864–1946).<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5415/140  Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0032: Ministerialbok nr. 32, 1885–1902] i Digitalarkivet</ref><ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/1251/145  Larvik kirkebøker, AV/SAKO-A-352/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1856–1870] i Digitalarkivet</ref><ref>''Østlands-Posten 1946.02.11''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19460211_65_35_1}}.</ref> Hun var født i Larvik. Paret fikk to døtre: Den eldste datteren, Marit, døde 28. mars 1897 – bare 14 måneder gammel. Den yngste datteren, Else, ble født 6. juli 1902. Elise og Anders Wigeland bodde da i [[Nansetgata]] i [[Hedrum]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5923/274 Hedrum kirkebøker, AV/SAKO-A-344/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1881–1903] i Digitalarkivet</ref> Else døde 14. mai 1979, 76 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002298601 Person: Else Klåstad] i Døde 1951–2017 / Digitalarkivet</ref>

[[Folketellingen 1910]] oppgir at familien bodde i [[Sigurds gate (Larvik)|Sigurds gate]] 14 i [[Hovedbyen (Larvik)|Hovedbyen]] i [[Larvik]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036490002684 Person: 001 Anders Amundsen Wigeland] i Folketelling 1910 for 0707 Larvik kjøpstad / Digitalarkivet</ref> Huset ble senere revet. Da Else ble konfirmert 13. mai 1917, var familien bosatt i Nansetgata 24.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/22309/152 Larvik kirkebøker, AV/SAKO-A-352/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1902–1922] i Digitalarkivet</ref>

== Redningsmannen ==
I det ordinære ukentlige møtet til ''Larvik Sømandsforening'' 27. februar 1896 ble Wigeland anbefalt om å komme i betraktning når belønninger fra ''Legat til Redningsbelønning for norske Skibsførere'' skulle utdeles. Wigeland hadde i desember 1895 som annenstyrmann på dampskipet «Hamar» av [[Oslo|Christiania]]  med fare for eget liv under en voldsom storm i [[Nordsjøen]] reddet hele besetningen på Stavanger-briggen «Aglaia».<ref>''Jarlsberg og Larviks Amtstidende 1896.02.28''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_jarlsbergoglarviksamtstidende_null_null_18960228_60_42_1}}</ref>

Wigeland ble i mai 1896 tildelt Redningsmedaljen av 2. klasse for å ha utvist hederlig forhold ved redningen av besetningen på den abandonerte briggen «Aglaia».<ref>''Jarlsberg og Larviks Amtstidende 1896.05.29''. 18960529. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_jarlsbergoglarviksamtstidende_null_null_18960529_60_102_1}}.</ref>

== Forlis? ==
Wigeland var førstestyrmann på skonnerten «Firekløver». Den forlot hjemmehavna i [[Holmestrand]] onsdag 5. juni 1918 med props for West Hartlepool i England. En tom livbåt merket «Firekløver» ble påtruffet drivende i sjøen utenfor Fanø i [[Danmark]] 28. juni og ble berget inn til Nordby havn. Det ble antatt at skipet hadde blitt senket av en tysk ubåt, og at mannskapet på syv personer hadde omkommet.<ref>Brochmann, Diderik. ''Med norsk skib i verdenskrigen''. Utg. N. H. & S. T.. Oslo. 1928. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014111908009}}.</ref><ref>''Signal''. Oslo. 1918. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012380028_031}}.</ref>

Dette ble faktisk fastslått av [[Høyesterett]] i en dom i 1923: ''«Efter de foreliggende oplysninger finner retten det praktisk talt utelukket at der kan foreligge sjøforlis og dømmer krigsassurandørene til å betale erstatning, idet der var så mange og nærliggende muligheter for et krigsforlis, at der ikke var grunn til å tvile på at et sådant forelå.»''

== Referanser ==
<references/>

{{DEFAULTSORT:Wigeland, Anders A. (1857–1918)}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Tjølling]]
[[Kategori:Hedrum]]
[[Kategori:Bydel Hovedbyen]]
[[Kategori:Sjøfolk]]
[[Kategori:Krigsseilere]]
[[Kategori:Fødsler i 1857]]
[[Kategori:Dødsfall i 1918]]