Anders A. Wigeland (1857–1918)
Anders Amundsen Wigeland (født 22. januar 1857 i Tjølling,[1] juni 1918) var førstestyrmann.[2] Han omkom trolig ved et forlis under første verdenskrig og var med sine 61 år krigens eldste offer fra Larvik, som hadde bopel i kommunen.
Familie og bosteder
Foreldrene var styrmand Amund Staalesen Wigeland (1813–1888) og Rise Marie Kristensdatter (1814–).[1][3] Faren ble født i Brevik, og moren ble født i Frederiksvern.
Amund Staalesen Wigeland sto som eier av «Solli» (bruksnummer 121 under gården Gloppe, Rekkeviks gate 18) fra 1857 til 1888. Etter ektemannens død sto enken som eier fra 1888 til 1900.[4]
Wigeland giftet seg i Oslo domkirke 4. august 1895 med Elise Thomine Kittelsen (1864–1946).[5][6][7] Hun var født i Larvik. Paret fikk to døtre: Den eldste datteren, Marit, døde 28. mars 1897 – bare 14 måneder gammel. Den yngste datteren, Else, ble født 6. juli 1902. Elise og Anders Wigeland bodde da i Nansetgata i Hedrum.[8] Else døde 14. mai 1979, 76 år gammel.[9]
Folketellingen 1910 oppgir at familien bodde i Sigurds gate 14 i Hovedbyen i Larvik.[10] Huset ble senere revet. Da Else ble konfirmert 13. mai 1917, var familien bosatt i Nansetgata 24.[11]
Redningsmannen
I det ordinære ukentlige møtet til Larvik Sømandsforening 27. februar 1896 ble Wigeland anbefalt om å komme i betraktning når belønninger fra Legat til Redningsbelønning for norske Skibsførere skulle utdeles. Wigeland hadde i desember 1895 som annenstyrmann på dampskipet «Hamar» av Christiania med fare for eget liv under en voldsom storm i Nordsjøen reddet hele besetningen på Stavanger-briggen «Aglaia».[12]
Wigeland ble i mai 1896 tildelt Redningsmedaljen av 2. klasse for å ha utvist hederlig forhold ved redningen av besetningen på den abandonerte briggen «Aglaia».[13]
Forlis?
Wigeland var førstestyrmann på skonnerten «Firekløver». Den forlot hjemmehavna i Holmestrand onsdag 5. juni 1918 med props for West Hartlepool i England. En tom livbåt merket «Firekløver» ble påtruffet drivende i sjøen utenfor Fanø i Danmark 28. juni og ble berget inn til Nordby havn. Det ble antatt at skipet hadde blitt senket av en tysk ubåt, og at mannskapet på syv personer hadde omkommet.[14][15]
Dette ble faktisk fastslått av Høyesterett i en dom i 1923: «Efter de foreliggende oplysninger finner retten det praktisk talt utelukket at der kan foreligge sjøforlis og dømmer krigsassurandørene til å betale erstatning, idet der var så mange og nærliggende muligheter for et krigsforlis, at der ikke var grunn til å tvile på at et sådant forelå.»
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Tjølling kirkebøker, AV/SAKO-A-60/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1835-1859, i Digitalarkivet
- ↑ Anders A. Wigeland i Minnehallen.no
- ↑ Jarlsberg og Larviks Amtstidende 1888.08.10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Krohn-Holm, Jan W.. Tjølling bygdebok. Utg. Tjølling kommune. Tjølling. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0032: Ministerialbok nr. 32, 1885–1902 i Digitalarkivet
- ↑ Larvik kirkebøker, AV/SAKO-A-352/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1856–1870 i Digitalarkivet
- ↑ Østlands-Posten 1946.02.11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hedrum kirkebøker, AV/SAKO-A-344/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1881–1903 i Digitalarkivet
- ↑ Person: Else Klåstad i Døde 1951–2017 / Digitalarkivet
- ↑ Person: 001 Anders Amundsen Wigeland i Folketelling 1910 for 0707 Larvik kjøpstad / Digitalarkivet
- ↑ Larvik kirkebøker, AV/SAKO-A-352/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1902–1922 i Digitalarkivet
- ↑ Jarlsberg og Larviks Amtstidende 1896.02.28. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Jarlsberg og Larviks Amtstidende 1896.05.29. 18960529. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Brochmann, Diderik. Med norsk skib i verdenskrigen. Utg. N. H. & S. T.. Oslo. 1928. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Signal. Oslo. 1918. Digital versjon på Nettbiblioteket.