Vis kilden til Haakon Isaachsen Willoch (1896–1955)

'''[[Haakon Isaachsen Willoch (1896–1955)|Haakon Isaachsen Willoch]]''' (født [[14. oktober]] [[1896]] i [[Hedrum]], død [[30. november]] [[1955]] i [[Oslo]]) var kontorsjef, disponent og marineoffiser.

Foreldrene var seksjonsingeniør Einar Isaachsen Willoch (1841–1921) og Hanna f. Isaachsen (1861–1929). Faren ble født i [[Mandal]], og moren ble født i [[Horten]].

Haakon Isaachsen Willochs første barndomshjem var «Ek» ([[Dr Holms vei]] 6) på [[Nanset]]. Han vokste opp i [[Jørgen Moes gate (Drammen)|Jørgen Moes gate]] 6 på [[Bragernes]] i [[Drammen]] fra han var to til 17 år.<ref>''Rundtom Drammen''. Drammen. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022082483088_001}}.</ref>

[[Folketellingen 1920]] angir at Willoch bodde sammen med sine foreldre, en eldre søster, en ''losjerende med full kost'' (Agnes Kristine Saure) og en hushjelp i [[Bygdø allé]] 69 i [[Oslo|Kristiania]].

Willoch giftet seg i [[Bragernes kirke]] 18. mars 1921 med lærer Agnes Kristine Saure (1895–1994). Hun var født i [[Drammen]]. Sammen fikk de tre sønner: luftfartsdirektør Erik Willoch (1922–1991), formann for [[Riksmålsforbundet]] Jan Willoch (1924–2000) og statsminister [[Kåre Willoch]] (1928–2021).

Han eide nåværende [[Blokkaveien]] 6A på Bestum fra 1923 og fram til sin død.

== Unge år ==
Richard Kierulf stiftet et speiderkorps i Drammen i 1910. Willoch var én av de første som ble med, og han ble patruljefører.<ref>''II. Drammen tropp gjennem 25 år''. Drammen. 1937. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016052308076}}.</ref>

== Militær karriere ==
Willoch ble av [[Forsvarsdepartementet]] ansatt som sjøkadett i 1914.<ref>''Morgenbladet 1914.09.24''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19140924_96_487_1}}.</ref> Han ble sjøoffiser i 1917 og gikk ut av øverste avdeling ved Sjøkrigsskolen i 1919.<ref name="nl">''Gjengangeren 1955.12.03''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_gjengangeren_null_null_19551203_105_281_1}}.</ref> Sekondløytnant Willoch ble utnevnt til premierløytnant i marinen fra 14. januar 1920 og ble meddelt avskjed i nåde fra 1. april.<ref>''Departements-tidende''. Christiania. 1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881033_001}}</ref> Han ble utnevnt til vernepliktig kaptein i 1939.<ref>''Norges sjøforsvar''. Oslo. 1939. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023041280029_010}}.</ref>

Julen 1939 ble ungguttene innkalt til Marinens rekruttskole på panserskipet «Tordenskiold» i [[Horten]]. Én av offiserene ombord var Willoch.<ref>''Asker og Bærums budstikke 1997.04.15''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19970415_99_85_1}}</ref>

== Krigen ==
Klokka 5 om morgenen 8. april 1940 mottok vakthavende offiser i admiralstaben, Willoch, den britiske marineattasjé, kontreadmiral Hector Boyes og hans franske kollega, som begge hadde det samme oppdraget: Å meddele at britiske miner var utlagt på norsk territorium.<ref>Scheen, Rolf. ''Norges sjøkrig 1939-1940''. Utg. Grieg. Bergen. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015012708251}}.</ref>

Da Sjømilitære beredskapstjeneste ble opprettet i Oslo sommeren 1943, ble Willoch var étt av medlemmene.<ref>''Dokumentsamling om den under den tyske okkupasjon illegale motstandsorganisasjon "SB" (Sjømilitære beredskapstjeneste) og en uløst kodemelding''. Utg. Kolofon. Oslo. 2016. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020092207676}}.</ref> Willoch ble involvert i illegalt arbeid. Han måtte flykte til Sverige, fordi han sto i fare for å bli avslørt.<ref>'Usynlige helter''. Utg. Elva forl.. Fredrikstad. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2022110148069}}.</ref>

Willoch var én av flere som ble engasjert av Den norske legasjonen i Stockholm til å utføre oppdrag – som var illegale i forhold til svenske regler – ved grensen. Generalsekretæren i Redningsselskapet, Hans Holter, sørget for en kurérlinje fra «Sorgenfri» i [[Halden kommune]] over til Svartejan på svensk side, hvor han kommuniserte med Willoch.<ref>Eliassen, Sven G. (Sven Gøran). ''Rød herregård gjennom 300 år''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014103007696}}.</ref> Willoch rodde ofte også til «Sorgenfri» og ga og mottok instrukser der.<<ref>Johanson, Arvid. ''Grenseland i ufredsår-''. Utg. [Halden sparebank]. Halden. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061108192}}.</ref>

Han ble tilknyttet Sjøforsvarets overkommando i [[London]] 27. november 1944. Willoch mønstret på «Korvett HNoMS Buttercup» 1. april 1945 og mønstret av 9. mai. Han ble dimittert fra marinen 16. juli 1946.<ref>[https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/1039527/tjenestesteder ''Håkon Willoch''] i Krigsseilerregisteret</ref>

Sjef for [[Sjømilitære Beredskapstjeneste]], vernepliktig marinekaptein Haakon Kierulf, skrev dette om Willoch i et brev til kommanderende admiral, Elias Corneliussen, datert 30. oktober 1945: ''«I tillegg hertil tillater jeg meg for egen regning å oplyse, at jeg under okkupasjonen ikke har sett noen annen offiser gå så aktivt inn for de illegale  oppdrag som blev ham pålagt, og i den grad sette alle personlige hensyn tilside, som marinekaptein Haakon Willoch. Han arbeidet i den grad aktivt, han rnærmest skremte vettet av de andre offiserer som var i sving herhjemme før offisersarrestasjonen i 1943, meg selv iberegnet.»''<ref>''Dokumentsamling om den under den tyske okkupasjon illegale motstandsorganisasjon "SB" (Sjømilitære beredskapstjeneste) og en uløst kodemelding''. Utg. Kolofon. Oslo. 2016. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020092207676}}.</ref>

== Liv ==
{{thumb|Isaachsen Willoch familiegrav med Kåre Willoch.jpg|Haakon Isaachsen Willoch er gravlagt i familiegrav på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2022)}}
Haakon Isaachsen Willoch blir i Bodil Nævdals bok ''Dager efter dette · Et politisk portrett av Kåre Willoch'' (1987) beskrevet som en fargerik person, kvikk, uformell, en ivrig debattant og en yppig forteller. Han var utdannet sjøoffiser, men lønnen i Forsvaret i de tidlige mellomkrigsårene var lite å forsørge en familie på.<ref>Nævdal, Bodil. ''Dager efter dette''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012091408081}}.</ref>

Willoch ble assistent i Norges industriforbund og var dets sekretær 1921–1926.<ref>Hald, Knut. ''Norges industriforbund 1919-1969''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1969. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007073001129}}.</ref> Han ble ansatt som sekretær for Norges Varemesse, som ble arrangert på [[Akershus festning]] i 1922.

Willoch ble i 1925 ansatt som leder av administrasjonsavdelingen ved A/S National Industri i Drammen og fortsatte som bedriftens kontorsjef fram til 1939.<ref>Kristensen, Fred. ''A/S National industri 50 år''. Utg. A/S National industri. Drammen. 1967. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021052748514}}.</ref>

[[Bonna-Ski|Aktieselskapet Lommedal Skifabrikk]] ble 14. desember 1939 anmeldt til registrering hos Herredsskriveren i Aker, som registrerte det to dager senere. Willoch var ansatt som disponent.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1940. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014092381029_001}}.</ref> Han innehadde denne stillingen fram til sin død.<ref name="nl"/>

Kåre Willoch skrev om tiden etter 1945 i memoarboken ''Minner og meninger'': ''«De inntrykk jeg fikk i denne tiden av å følge min fars kamp mot papirflom, byråkrati og reguleringer, når han slet for å skape en god liten bedrift med trygge arbeidsplasser og gode vilkår for de ansatte., ga meg den oppfatning at jeg kunne gjøre mer for vekst og fremgang gjennom arbeid for bedre politikk enn jeg kunne få håp om å få til på noen annen post.»''<ref>''Maktens høyborg''. Utg. Grøndahl Dreyer i samarbeid med Statsministerens kontor. Oslo. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009031204025}}.</ref>

== Verv ==
I anledning arbeidet med å realisere planene om et tennisanlegg på Blokkajordet var Willoch én av de foreldrene og naboene som gjorde seg sterkt gjeldende for [[Bestum Idrettsforening]]. Willoch var i 1930-årene viseformann i Hovedforeningen og skileder. Han var også skioppmann.<ref>''Ullern idrettsforening 100 år''. Utg. Ullern idrettsforening. Lilleaker. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022503029}}.</ref>

Ved valget på tilsynsutvalg ved [[Bestum skole]] 22. februar 1938 fikk De borgerliges liste 116 stemmer og Willoch ble valgt som medlem.<ref>''Arbeiderbladet 1938.02.23''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19380223_55_45_1}}.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder==
*{{hbr1-1|pc00000001556738|Haakon Isaachsen Willoch}}

{{DEFAULTSORT:Willoch, Haakon Isaachsen (1896–1955}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Hedrum]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Speiderbevegelsen]]
[[Kategori:Marineoffiserer]]
[[Kategori:Disponenter]]
[[Kategori:Fødsler i 1896]]
[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
{{bm}}