lokalhistoriewiki.no

Haakon Isaachsen Willoch (1896–1955)

Haakon Isaachsen Willoch (født 14. oktober 1896 i Hedrum, død 30. november 1955 i Oslo) var kontorsjef, disponent og marineoffiser.

Foreldrene var seksjonsingeniør Einar Isaachsen Willoch (1841–1921) og Hanna f. Isaachsen (1861–1929). Faren ble født i Mandal, og moren ble født i Horten.

Haakon Isaachsen Willochs første barndomshjem var «Ek» (Dr Holms vei 6) på Nanset. Han vokste opp i Jørgen Moes gate 6 på Bragernes i Drammen fra han var to til 17 år.[1]

Folketellingen 1920 angir at Willoch bodde sammen med sine foreldre, en eldre søster, en losjerende med full kost (Agnes Kristine Saure) og en hushjelp i Bygdø allé 69 i Kristiania.

Willoch giftet seg i Bragernes kirke 18. mars 1921 med lærer Agnes Kristine Saure (1895–1994). Hun var født i Drammen. Sammen fikk de tre sønner: luftfartsdirektør Erik Willoch (1922–1991), formann for Riksmålsforbundet Jan Willoch (1924–2000) og statsminister Kåre Willoch (1928–2021).

Han eide nåværende Blokkaveien 6A på Bestum fra 1923 og fram til sin død.

Unge år

Richard Kierulf stiftet et speiderkorps i Drammen i 1910. Willoch var én av de første som ble med, og han ble patruljefører.[2]

Militær karriere

Willoch ble av Forsvarsdepartementet ansatt som sjøkadett i 1914.[3] Han ble sjøoffiser i 1917 og gikk ut av øverste avdeling ved Sjøkrigsskolen i 1919.[4] Sekondløytnant Willoch ble utnevnt til premierløytnant i marinen fra 14. januar 1920 og ble meddelt avskjed i nåde fra 1. april.[5] Han ble utnevnt til vernepliktig kaptein i 1939.[6]

Julen 1939 ble ungguttene innkalt til Marinens rekruttskole på panserskipet «Tordenskiold» i Horten. Én av offiserene ombord var Willoch.[7]

Krigen

Klokka 5 om morgenen 8. april 1940 mottok vakthavende offiser i admiralstaben, Willoch, den britiske marineattasjé, kontreadmiral Hector Boyes og hans franske kollega, som begge hadde det samme oppdraget: Å meddele at britiske miner var utlagt på norsk territorium.[8]

Da Sjømilitære beredskapstjeneste ble opprettet i Oslo sommeren 1943, ble Willoch var étt av medlemmene.[9] Willoch ble involvert i illegalt arbeid. Han måtte flykte til Sverige, fordi han sto i fare for å bli avslørt.[10]

Willoch var én av flere som ble engasjert av Den norske legasjonen i Stockholm til å utføre oppdrag – som var illegale i forhold til svenske regler – ved grensen. Generalsekretæren i Redningsselskapet, Hans Holter, sørget for en kurérlinje fra «Sorgenfri» i Halden kommune over til Svartejan på svensk side, hvor han kommuniserte med Willoch.[11] Willoch rodde ofte også til «Sorgenfri» og ga og mottok instrukser der.<[12]

Han ble tilknyttet Sjøforsvarets overkommando i London 27. november 1944. Willoch mønstret på «Korvett HNoMS Buttercup» 1. april 1945 og mønstret av 9. mai. Han ble dimittert fra marinen 16. juli 1946.[13]

Sjef for Sjømilitære Beredskapstjeneste, vernepliktig marinekaptein Haakon Kierulf, skrev dette om Willoch i et brev til kommanderende admiral, Elias Corneliussen, datert 30. oktober 1945: «I tillegg hertil tillater jeg meg for egen regning å oplyse, at jeg under okkupasjonen ikke har sett noen annen offiser gå så aktivt inn for de illegale oppdrag som blev ham pålagt, og i den grad sette alle personlige hensyn tilside, som marinekaptein Haakon Willoch. Han arbeidet i den grad aktivt, han rnærmest skremte vettet av de andre offiserer som var i sving herhjemme før offisersarrestasjonen i 1943, meg selv iberegnet.»[14]

Liv

 
Haakon Isaachsen Willoch er gravlagt i familiegrav på Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2022)

Haakon Isaachsen Willoch blir i Bodil Nævdals bok Dager efter dette · Et politisk portrett av Kåre Willoch (1987) beskrevet som en fargerik person, kvikk, uformell, en ivrig debattant og en yppig forteller. Han var utdannet sjøoffiser, men lønnen i Forsvaret i de tidlige mellomkrigsårene var lite å forsørge en familie på.[15]

Willoch ble assistent i Norges industriforbund og var dets sekretær 1921–1926.[16] Han ble ansatt som sekretær for Norges Varemesse, som ble arrangert på Akershus festning i 1922.

Willoch ble i 1925 ansatt som leder av administrasjonsavdelingen ved A/S National Industri i Drammen og fortsatte som bedriftens kontorsjef fram til 1939.[17]

Aktieselskapet Lommedal Skifabrikk ble 14. desember 1939 anmeldt til registrering hos Herredsskriveren i Aker, som registrerte det to dager senere. Willoch var ansatt som disponent.[18] Han innehadde denne stillingen fram til sin død.[4]

Kåre Willoch skrev om tiden etter 1945 i memoarboken Minner og meninger: «De inntrykk jeg fikk i denne tiden av å følge min fars kamp mot papirflom, byråkrati og reguleringer, når han slet for å skape en god liten bedrift med trygge arbeidsplasser og gode vilkår for de ansatte., ga meg den oppfatning at jeg kunne gjøre mer for vekst og fremgang gjennom arbeid for bedre politikk enn jeg kunne få håp om å få til på noen annen post.»[19]

Verv

I anledning arbeidet med å realisere planene om et tennisanlegg på Blokkajordet var Willoch én av de foreldrene og naboene som gjorde seg sterkt gjeldende for Bestum Idrettsforening. Willoch var i 1930-årene viseformann i Hovedforeningen og skileder. Han var også skioppmann.[20]

Ved valget på tilsynsutvalg ved Bestum skole 22. februar 1938 fikk De borgerliges liste 116 stemmer og Willoch ble valgt som medlem.[21]

Referanser

  1. ↑ Rundtom Drammen. Drammen. 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ II. Drammen tropp gjennem 25 år. Drammen. 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Morgenbladet 1914.09.24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ 4,0 4,1 Gjengangeren 1955.12.03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Departements-tidende. Christiania. 1920. Digital versjon på Nettbiblioteket
  6. ↑ Norges sjøforsvar. Oslo. 1939. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Asker og Bærums budstikke 1997.04.15. Digital versjon på Nettbiblioteket
  8. ↑ Scheen, Rolf. Norges sjøkrig 1939-1940. Utg. Grieg. Bergen. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ Dokumentsamling om den under den tyske okkupasjon illegale motstandsorganisasjon "SB" (Sjømilitære beredskapstjeneste) og en uløst kodemelding. Utg. Kolofon. Oslo. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ 'Usynlige helter. Utg. Elva forl.. Fredrikstad. 2015. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  11. ↑ Eliassen, Sven G. (Sven Gøran). Rød herregård gjennom 300 år. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ Johanson, Arvid. Grenseland i ufredsår-. Utg. [Halden sparebank]. Halden. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  13. ↑ Håkon Willoch i Krigsseilerregisteret
  14. ↑ Dokumentsamling om den under den tyske okkupasjon illegale motstandsorganisasjon "SB" (Sjømilitære beredskapstjeneste) og en uløst kodemelding. Utg. Kolofon. Oslo. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  15. ↑ Nævdal, Bodil. Dager efter dette. Utg. Grøndahl. Oslo. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  16. ↑ Hald, Knut. Norges industriforbund 1919-1969. Utg. [s.n.]. Oslo. 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  17. ↑ Kristensen, Fred. A/S National industri 50 år. Utg. A/S National industri. Drammen. 1967. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  18. ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge. Oslo. 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  19. ↑ Maktens høyborg. Utg. Grøndahl Dreyer i samarbeid med Statsministerens kontor. Oslo. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  20. ↑ Ullern idrettsforening 100 år. Utg. Ullern idrettsforening. Lilleaker. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  21. ↑ Arbeiderbladet 1938.02.23. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Haakon_Isaachsen_Willoch_(1896–1955)&oldid=2666703»