Vis kilden til Jordeiere i Vefsn

'''[[Jordeiere i Vefsn]]''' er en tabell over [[jordeier]]e i [[Vefsn fjerding]] frem til [[1600-tallet]]s begynnelse. Formålet er å skape oversikt over og kanskje påvise sammenhenger mellom og mulig felles opphav for [[Garder i Vefsn|gårdene]] som var i [[bonde]]- og [[adel]]seie. Gårder som allerede tidlig og midt i [[middelalderen]] ble [[leilending]]sgårder, herunder [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)|Kjærstad]], [[Aufles (Vefsn gnr. 20)|Aufles]] og [[Kvalfors (Vefsn gnr. 22)|Kvalfors]], omfattes ikke.

Kanskje har det funnes tre større godskomplekser i middelalderens Vefsn, nemlig et som omfattet Hundåla og [[Vefsndalen]] (nr. 1 og 2), et som omfattet sentrale Vefsn (nr. 3) og et som omfattet Drevja (nr. 4).

== Kompleks nr. 1 ==
Eierne av [[Sørgården (Vefsn gnr. 6)|Øver-]] og [[Ner-Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Ner-Hundåla]] nevnes så sent som i [[1610]].<ref>Skorpen 2012:106.</ref> I tillegg til Hundåla hadde de trolig jord i [[Nyland (Leirfjord gnr. 69)|Nyland]] og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)|Tjærstad]]. Det er uklart om eierskapet i sistnevnte gårder var nedarvet sammen med Hundåla eller om det stammet fra ekteskap av senere år. Men siden både Anders *Arnsson og Nils Arnsson var medeiere, stammet det rimeligvis fra noen som begge var arvinger av, det være seg en mor.

{| class="wikitable"
|-
! Tid !! 6-7 Hundåla !! 69 Nyland !! 72 Tjærstad 
|-
| [[1400-tallet]]
||
||
||
|-
| [[1500-tallet]]
||
||
||
|-
| [[1600-tallet]]
|| Anders [Arnsson]<br />Nils Arnsson
|| Anders [Arnsson]<br />Nils Arnsson
|| Anders [Arnsson]<br />Nils Arnsson
|}

== Kompleks nr. 2 ==
To søstre er de første kjente eierne av [[Grøva (gnr. 21)|Grøva]]. De kjennes gjennom [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] av [[1544]]. I brevene er det bare Grøva som nevnes med navn. Samtidig tyder beregninger ved [[Asgaut Steinnes]] på at folket på Grøva kan ha eiet jord i en eller flere andre gårder.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref>

Den ene av Grøva-søstrene var svigermor til [[Hallvard i Levang]], som antakelig hadde arvet jord etter et godskompleks i [[Alstahaug fjerding]].

[[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]] på Grøva betale [[odelsskatt]] for 1 [[våg]], det vil si skatt på jord som man selv ikke drev.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Sønnen [[Ole Arnsson (d. om. 1647)|Ole Arnsson]] betalte på sin side odelsskatt for 2 våger.<ref>Skorpen 2012:407.</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Tid !! 21 Grøva !! ukjent(e) gård(er) !! ukjent(e) gård(er)
|-
| [[1400-tallet]]
|| Grøva-søstrenes slekt
|| Grøva-søstrenes slekt
||
|-
| [[1500-tallet]]
|| Grøva-søstrene<br /><hr>[[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]<br /><hr>[[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]]<br>fam. [[Kruse]]
|| Grøva-søstrene
||
|-
| [[1600-tallet]]
|| [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilssons]] barn<br />fam. [[Kruse]]
||
|| [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]]<br /><hr>[[Ole Arnsson (d. om. 1647)|Ole Arnsson]]
|}

== Kompleks nr. 3 ==
På og før [[1400-tallet]] var [[Håkon kannik]]s slekt eiere av flere gårder i sentrale Vefsn. Av [[Aslak Bolt]]s [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]] av [[1430-årene]] går det frem at Håkon kanniks mor og Håkon kannik henholdsvis hadde forært kirken jord i [[Hals (Vefsn gnr. 105)|Hals]] og i [[Skaland (Vefsn gnr. 201)|Skaland]]. Det er nesten sikkert at slekten hadde et større godskompleks i Vefsn. Det er blant annet nærliggende å tenke at Søfting opprinnelig tilhørte godset, herunder forstått at Per Nilsson var av samme slekt som Håkon kannik. På denne tiden var en [[kannik]] nærmest jevngod med en [[ridder]], så det er rimelig at Håkon kanniks slekt var store jordeiere i Vefsn.

{| class="wikitable"
|-
! Tid !! 103 Mo !! 105 Hals !! 200 Søfting !! 201 Skaland
|-
| [[1300-tallet]]
| 
| [[Håkon kannik]]s slekt
| 
| [[Håkon kannik]]s slekt
|-
| [[1400-tallet]]
|| [[Jon Einarsson på Mo|Jon Einarsson]]
|| [[Håkon kannik]]s mor
|| [[Per Nilsson på Søfting|Per Nilsson]]
|| [[Håkon kannik]]
|-
| [[1500-tallet]]
||
||
||
||
|-
| [[1600-tallet]]
||
||
||
||
|}

== Kompleks nr. 4 ==
{| class="wikitable"
|-
! Tid !! 118 Rynes !! 196 Drevland
|-
| [[1300-tallet]]
||
|| [[Rågjerd på Drøvland|Rågjerd]] (sagnkvinne)
|-
| [[1400-tallet]]
||
||
|-
| [[1500-tallet]]
||
||
|-
| [[1600-tallet]]
|| Per Sveinsson<br />Jon Markin<br />Knut svenske
|| Svein<br />Ole Melkersens kone<br />Per Sveinsson<br />Jon Markin<br />Knut svenske
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. Oslo. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}. Sider 144B-145B.
* Skorpen, Knut. ''Gardshistorie for Vefsn : g.nr. 1-32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen''. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018052548051}}. Side 106.
* Skorpen, Knut: ''Gardshistorie for Vefsn : gnr. 149-150, 186-201 med Ner-Drevja, Søfting og Skaland''. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018050248054}}. Sider 317, 321.
* [[Bjarne Svare|Svare, Bjarne]] & [[Ivar M. Edvardsen]] [[1974]]. ''Vefsnbygdene fram til 1930'' & ''Plantelivet i Vefsnbygdene'' [[Mosjøen]]: [[Vefsn kommune]]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012012406071}}

[[Kategori:Godssamlinger]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
{{bm}}