Vis kilden til Kaarbøs Mek. Verksted

{{thumb|SS Vaagar.jpg|D/S Vaagar fra Haalogalandske Dampskipsselskab ble første båt på slippen til det som seinere ble Kaarbøverkstedet.|Ukjent}}
{{thumb|Avisklipp om liv og røre på Harstad patentslip i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg|Bare litt over ett år etter oppstarten ser vi at bedriften hadde mer enn 50 mann i arbeid.|''[[Tromsø Amtstidende]]'', 9. mai 1897}}
{{thumb|Annonse fra Harstad mek. Værksted i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg|Annonse i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.}}
{{thumb|Oversikt.jpg|Maurtua KMV på sitt høyeste nivå. Klikk på bildet og få fram hele bildeteksten.|John H. Berthung|1971/1972}}
{{thumb|Skip under bygging på Kaarbøverkstedet.jpg|[[M/F Haalogaland]] under bygging på KMV 1954. Sveisere og klinkere samarbeider under platekledning av skroget. [[Jann Sørensen]] skyver huden på plass, mens Oskar Evensen styrer krankroken og kameraten signaliserer til kranføreren.|[[John H. Berthung]], Harstad Tidendes arkiv.}}
{{thumb|F «Tanahorn», Finnmark Fylkesrederi.jpg|M/F «Tanahorn» ble bygd på Kaarbøs Mek. Verksted og overlevert Finnmark Fylkesrederi i 1962.}}
<onlyinclude>{{Thumb|KMV-vinsj 1983.jpg|Eksempel på vinsj bygd ved KMV i 1983. Dette var en av flere som skulle snu Aleksander Kielland-plattformen som kantret i 1980.|John H. Berthung}}
'''[[Kaarbøs Mek. Verksted|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]]''' (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988.

Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem var [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Strandgata 11. Han ble [[verksmester]] for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Han bygde bolighus i Fjordgata 14 i [[1918]] (like ved verkstedet). Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881–1962)|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), som også var ingeniørutdannet, ledet til [[1915]].

Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.</onlyinclude>

== Storbedrift ==

I årene som fulgte, ble det bygd en rekke fasiliteter til verksteddriften, blant annet støperi, maskinverksted, kobberslagerverksted, smie- og plateverksted, treverksted, maskinhus, kontor og lagerbygning. Bortsett fra bergverkene var HMV den største bedriften i amtet ved inngangen til det nye hundreåret.

Fra [[1904]] startet bedriften med nybygging og bygde 17 skip frem til [[1927]].

== Konkurs og aksjeselskap ==

I de økonomiske krisetidene i [[1920-åra]] med konkurser alle vegne, måtte også HMV til skifteretten. Boet omfattet også farsgården til Reidar Kaarbø som han hadde overtatt etter morens død i [[1919]].

HMV ble nå midlertidig omdannet til aksjeselskap som Reidar ledet til broren Agnar kom til bedriften i [[1930]].

I [[1932]] lyktes det Agnar Kaarbø å danne aksjeselskapet Kaarbøs Mek. Verksted A/S med seg selv og sin kone som største aksjonærer  (51,25%) og broren [[Einar Kaarbø]], som var landbrukhøyskolesutdannet fra Ås, med 48,75%. Da Einar Kaarbø trådte tilbake i [[1957]], overlot han sine aksjer til nevøen [[Reidar Kaarbø jr]], som igjen solgte dem til BMV i [[1978]].

== Tørrdokk ==
I [[1952]] fikk bedriften  tørrdokk, noe som ga ytterligere konkurransekraft. Dokken representerte en drøm og en plan man hadde arbeidet med siden [[1930-åra]]. Nå var det opprettet et eget dokkselskap med statlig deltakelse, og i 1953 sto den ferdig. Den kunne ta inn båter på opptil 125 meter. Dokken var også et argument da Sjøkommando Nord flyttet fra Tromsø til Harstad etter krigen. I [[1966]] overtok KMV statens aksjer i dokkselskapet.

Etter konkurser og stillstand kom HAMEK i sving, både på Kaarbø-tomta i sentrum og det som tidligere het [[Ejnar S. Nielsen]]s mek. Verksted i Samasjøen. I 2015 sto tørrdokka ferdig utvidet og doblet derved HAMEKs omsetning fra 70 til 140 millioner i 2016.

== Ny generasjon ==

Agnar Kaarbø utviklet KMVs vinsjproduksjon fra mekaniske til hydrauliske driftsprinsipper. Da han sluttet som bedriftens leder i [[1959]], overtok sønnene Erik og Rikard i fellesskap den daglige ledelsen av bedriften med Erik som teknisk leder og og Rikard som merkantil leder. Sistnevnte hadde eksamen fra Trondhjems Handelgymnasium i [[1937]] og hadde fungert som kontorsjef mens onkelen Einar satt fengslet i Tyskland under krigen. Erik var utdannet ved [[Horten tekniske skole]] og hadde praksis fra bedrifter både innenlands og utenlands.

I [[1972]] trakk Kaarbø-familien seg ut av bedriftens daglig ledelse og ansatte [[Per M. Hansen]] som adm. direktør. De fortsatte imidlertid som ledere for styret frem til [[1979]].

I 1984 ble selskapet aksjekapital nedskrevet til null og 200 av bedriftens 500 ansatte ble permittert.

I [[1986]] hadde det nordnorske oljeselskaper [[Norminol]] kjøpt konkursboet til KMVs konkurrent i Harstad, [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S]], og sikret seg etter kort tid også aksjemajoriteten i KMV og slo sammen de to verkstedene under navnet [[Harstadverkstedene AS]] (HAMEK).

<gallery>
KMV-logo per 1969.jpg|Logo per 1969
KMV-logo per mai 1972.jpg|Logo fra mai 1972
</gallery>

== Bemanningen ved KMV ==

Bemanningen ved verkstedet opp gjennom årene gir en bra pekepinn både på verkstedets utvikling og de økonomiske konjunkturene frem mot andre verdenskrig:
*1897. 20 mann pluss sjauere og skrapere.
*1900: 52 mann (om sommeren 90 mann)
*1904: 120 mann
*1910. 120 mann
*1915: 200 mann
*1920: 250 mann
*1935: 140 mann
*1983. 500 mann

== Kilder og litteratur ==
*Gulowsen, Jon:'' Nordnorsk og for egen maskin. Verkstedindustrien i Harstad 1895-1995.'', Kaarbøverkstedet 1995. 
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter'', Harstad UÅ (2003).
*Kaarbø, Agnar: ''Verkstedpionerer''. utgitt 2018.
*KMV INFORMASJON Nr. 1 1969 og nr. 18 1972

==Eksterne lenker==

* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-09000000007201|Kaarbøs Mek. Verksted}}


{{DEFAULTSORT:Kaarbøs Mek. Verksted }}
[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]
[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
[[Kategori:Verft]]
[[Kategori:Skipsbygging]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1895]]
[[Kategori:Opphør i 1988]]
{{F1}}
{{bm}}