Vis kilden til Kjeglegutt

En '''kjeglegutt''' arbeida ved en [[kjeglebane]]. Jobben hans var å stille opp kjeglene mellom hver runde, og å sende kula tilbake til spillerne. Betegnelsen ''keglegut'' dukker opp rundt 1880, men noen må ha gjort denne jobben også ved 1700-tallets og det tidlige 1800-tallets kjeglebaner. 

==Minner==
Kjeglebanen på [[Sandefjord bad]] ble anlagt en gang etter 1877. En tidligere kjeglegutt ved kjeglebanen fortalte:
<blockquote>Kjeglebanen kom iallfall for jeg var selv kjeglegutt der flere ganger, mens jeg bodde i Thaulowsgt 4. på den andre siden av jernbanesporet, som skilte oss fra kjeglebanen som også lå inntil sporet. Jeg tror vi hadde 50 ø timen, men nå alle 9 kjeglene falt, lød det alltid: Alle 9 og 10 øre til gutten."<ref>Johan Kaldager, ''Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900 : (samt noen personlige artikler efter 1900). 1 : (Inntil 1890)'', Sandefjort 1981. (Denne teksten forteller ikke noe om når den stammer fra, og det er ikke tydelig hvem som er fortelleren.) {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012208091}}</ref></blockquote>

Jon Thorsen Lund fortalte fra 1950-tallet at: 
<blockquote>Jobben vår var å løfte kulen opp i «returtårnet» slik at den fikk fart og rullet tilbake til spilleren for hvert «slag». Og viktigst: stille opp kjeglene når slagene (3?) var slått. «Herrene» var ulastelig antrukket i dress og slips/sløyfe, og vekslet mellom avislesing, dannet konversasjon og kjeglespill. Mens de ble servert snitter, kaker, kaffe og drinker (ikke middag?) av «søte» serveringsdamer i korte sorte kjoler med kvite forkle, kvite bluser og kvite kyser. Vi sto inne i hukken og gjømte oss for kulen og kjeglene.<ref>http://jonthorsenlund.blogspot.com/2012/11/kjeglegutt.html</ref></blockquote>

==Drikkfeldighet==
I litteratur fra rundt 1900, ser det ut til å ha vært en assosiasjon mellom virket som kjeglegutt, og det å drikke for mye. Dette dukker både opp i humoristiske og mer samfunnsorienterte tekster: "Om eftermiddagen var han keglegut, og om kvelden var han fuld."<ref>"Et forhør" i ''Askeladden : humoristiske fortællinger og smaastykker til oplæsning og underholdning. Saml. 5'', Jensen, Kristiania 1897 {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017021608093}}</ref> "I sommer har han ført et Dagdriverliv, og om Søndagene har han være Keglegut i Vertshuset. I Eftermiddag gik jeg gjennem Landsbyen og kom forbi Keglebanen, og der laa han døddrukken."<ref>Friedrich Ahlfeld, "Tjenesteguttens Jubileum" i ''Fortællinger for Folket'' Th. Steens Forlagsexpedition, Kristiania 1888. (Oversatt tekst) {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016050948020}}</ref> "15 aar gml. rømte han ind til byen. hvor han blev keglegut oaa et hotel og begyndte at drikke sammen med kamerater"<ref>N. Rygg, ''Undersøkelser angaaende drikfældigheten og dens sociale følger i Norge'', Social- og industridepartementet, Kristiania 1914. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092108035}}</ref>

Denne assosiasjonen kan skyldes arbeidets midlertidighet, eller det at kjeglespillere spilte om premier og penger.

==Folketellinger==
I folketellinga fra 1910 ble bare seks personer oppført som kjeglegutter. Alle var gutter, men for det meste var kjeglespill noe som ble spilt av herrer i herrers lag. Den yngste av kjegleguttene i 1910 var 15 år gammel, og kun en var over 20.

==Referanser==
<references />
{{Bm}}

[[Kategori:Yrkesgrupper]]