Kjeglegutt
En kjeglegutt arbeida ved en kjeglebane. Jobben hans var å stille opp kjeglene mellom hver runde, og å sende kula tilbake til spillerne. Betegnelsen keglegut dukker opp rundt 1880, men noen må ha gjort denne jobben også ved 1700-tallets og det tidlige 1800-tallets kjeglebaner.
Minner
Kjeglebanen på Sandefjord bad ble anlagt en gang etter 1877. En tidligere kjeglegutt ved kjeglebanen fortalte:
Kjeglebanen kom iallfall for jeg var selv kjeglegutt der flere ganger, mens jeg bodde i Thaulowsgt 4. på den andre siden av jernbanesporet, som skilte oss fra kjeglebanen som også lå inntil sporet. Jeg tror vi hadde 50 ø timen, men nå alle 9 kjeglene falt, lød det alltid: Alle 9 og 10 øre til gutten."[1]
Jon Thorsen Lund fortalte fra 1950-tallet at:
Jobben vår var å løfte kulen opp i «returtårnet» slik at den fikk fart og rullet tilbake til spilleren for hvert «slag». Og viktigst: stille opp kjeglene når slagene (3?) var slått. «Herrene» var ulastelig antrukket i dress og slips/sløyfe, og vekslet mellom avislesing, dannet konversasjon og kjeglespill. Mens de ble servert snitter, kaker, kaffe og drinker (ikke middag?) av «søte» serveringsdamer i korte sorte kjoler med kvite forkle, kvite bluser og kvite kyser. Vi sto inne i hukken og gjømte oss for kulen og kjeglene.[2]
Drikkfeldighet
I litteratur fra rundt 1900, ser det ut til å ha vært en assosiasjon mellom virket som kjeglegutt, og det å drikke for mye. Dette dukker både opp i humoristiske og mer samfunnsorienterte tekster: "Om eftermiddagen var han keglegut, og om kvelden var han fuld."[3] "I sommer har han ført et Dagdriverliv, og om Søndagene har han være Keglegut i Vertshuset. I Eftermiddag gik jeg gjennem Landsbyen og kom forbi Keglebanen, og der laa han døddrukken."[4] "15 aar gml. rømte han ind til byen. hvor han blev keglegut oaa et hotel og begyndte at drikke sammen med kamerater"[5]
Denne assosiasjonen kan skyldes arbeidets midlertidighet, eller det at kjeglespillere spilte om premier og penger.
Folketellinger
I folketellinga fra 1910 ble bare seks personer oppført som kjeglegutter. Alle var gutter, men for det meste var kjeglespill noe som ble spilt av herrer i herrers lag. Den yngste av kjegleguttene i 1910 var 15 år gammel, og kun en var over 20.
Referanser
- ↑ Johan Kaldager, Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900 : (samt noen personlige artikler efter 1900). 1 : (Inntil 1890), Sandefjort 1981. (Denne teksten forteller ikke noe om når den stammer fra, og det er ikke tydelig hvem som er fortelleren.) Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ http://jonthorsenlund.blogspot.com/2012/11/kjeglegutt.html
- ↑ "Et forhør" i Askeladden : humoristiske fortællinger og smaastykker til oplæsning og underholdning. Saml. 5, Jensen, Kristiania 1897 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Friedrich Ahlfeld, "Tjenesteguttens Jubileum" i Fortællinger for Folket Th. Steens Forlagsexpedition, Kristiania 1888. (Oversatt tekst) Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ N. Rygg, Undersøkelser angaaende drikfældigheten og dens sociale følger i Norge, Social- og industridepartementet, Kristiania 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket