Vis kilden til Kjeldearkiv:Eksplosjonsdramaet i Hakavik 6. september 1917

{{Duplisert kjelde}}
'''Eksplosjonsdramaet i Hakavik 6. september 1917'''<br>
av ''Arne Smørgrav''
<br>
[[Fil:Hakavik-attentatet i 1917 (sf3871).jpg|miniatyr|Brakka etter attentatet.]]
[[Hakavik (Eiker)|Hakavik]] var prega av utbygginga ved [[Hakavik Kraftverk (Øvre Eiker, 115/31)|Hakavik kraftverk]], som starta høsten [[1916]]. Anleggsledelsen holdt til i [[Nedre Hakavik (Eiker)|Nedre Hakavik]], og brakker var satt opp til arbeiderne. Brakke 1 lå ved elva under gården. Der bodde 24 mann, kokke og hjelpekokke. Kokka var [[Olg Fransiska Sørum (1890-1980)|Olga Sørum]] også kalt «Rallardronninga». Hun var gift med [[Karl Edvin Evensen (1889-1979)|Karl Edvin Evensen]], også kalt «Steinkalle» eller «Karl Hønefossing». De kom til Hakavik tidligere på året. Karl og Olga bodde på eget soverom i andre etasje. Her hadde også hjelpekokka rom for seg sjøl.

Til [[Hakavik (Eiker)|Hakavik]] kom det mange svensker. En av dem var [[Fredrik Leonard Andersson (født 8/9-1880)|Fredrik Leonard Andersson]] som hadde med den 22-årige elskerinna si. De leide rom på [[Gislerud (Øvre Eiker, 115/34)|Gislerud]]. Andersson var sjukelig sjalu og tålte ikke at noen kom nær eller snakka til jenta. Da var det grov kjeft å få og jenta blei stygt mishandla. To andre svensker som jobba for [[Mastebogen Skogselskap]] og som også bodde på [[Gislerud (Øvre Eiker, 115/34)|Gislerud]], gikk en gang imellom. Det tålte ikke Andersson og han svor hevn.

En dag var Andersson på rangel i [[Drammen]]. Da han kom tilbake var jenta ført i sikkerhet av lensmannen. Svensken gikk da amok og Karl, som hadde politifullmakt på anlegget, og hans vakter greip inn og la han i jern. «Jæklar i min sjel, detta skal hemnas» skreik han og blei eskortert over svenskegrensa til [[Charlottenberg]]. Der blei han satt fri og svenske myndigheter gav han reisepenger videre.
[[Fil:Etterlysning av Fredrik Leonard Andersson.jpg|miniatyr|Gjerningsmannen - Fredrik Leonard Andersson.]]
Men Andersson reiste ikke heim, han tok rake vegen tilbake til [[Hakavik (Eiker)|Hakavik]]. [[6. september]] var han framme og da mørke senka seg, skrei han til verket: stjal dynamitt på anlegget der han var godt kjent, kappa telefonledningen og ødela forgasseren til den eneste motoriserte anleggsbåten. Da han var sikker på at alle sov, lista han seg inn i Brakke 1 og opp trappa. Der la han 8 kg sprengstoff inntil veggen der Karl og Olga sov på andre sida. Så tente han på lunta og la på sprang til [[Gislerud (Øvre Eiker, 115/34)|Gislerud]] der han kasta en ny påtent ladning inn et åpent vindu i andre etasje. Der hadde de to svenskene han var i konflikt med rom.

På [[Gislerud (Øvre Eiker, 115/34)|Gislerud]] blei den ene hardt skadd og måtte amputere et bein. Brakke 1 derimot gikk i lufta, helt ødelagt. Karl og Olga, hjelpekokka og en svensk arbeider blei hardt skadd, 15 andre fikk lettere skader. Ekteparet lå slengt ute i terrenget, hjelpekokka hang blodig fast i vindussprossene. En overingeniør som bodde på gården, var den første som kom til. Han organiserte hjelpearbeid og fikk varsla sjefen for brakkene. Denne leide rom i [[Øvre Hakavik (Eiker)|Øvre Hakavik]]. Sønn i huset der, den 14-årige [[Ragnar Hakavik]] var flisgutt på anlegget. Han løp ned skauen til brakka, derfra videre til anlegget og henta førstehjelpskassa som han slepte med seg tilbake dit Karl og Olga lå. Ragnar blei seinere maskinmester ved kraftverket og også ordfører i Øvre Eiker.

Telefonen var stum og motorbåten starta ikke (dette var før bilvegen var ferdig). En løp derfor til Vestfossen etter legehjelp og fikk varsla lensmann. To andre fossrodde til [[Eidsfoss]] for å få mobilisert [[Stadshauptmand Schwartz]] (rutebåten). Legehjelp kom utpå morgen-kvisten og etter hvert kom båten. Kl. 12.30, 13 timer etter eksplosjonen, var den framme i [[Vestfossen]] der ventende tog stod klar og tok de skadde til [[Drammen]]. Alle overlevde, men ekteparet som var hardest kvesta, lå på sjukehuset et helt år. De var merka for livet, spesielt var Karl redusert.

Lensmannen kom raskt samme natt og organiserte leiting etter svensken, men han var søkk vekk. Ville han komme tilbake? Folk var redde og Kongsbergpolitiet holdt derfor vakt i flere veker til det roa seg. Men Andersson viste seg ikke og blei aldri tatt.


Nedre Hakavik våren 2018
<br>
<br>
<gallery>
Hakavik-attentatet i 1917 (sf3869.jpg|Brakka etter eksplosjonen
</gallery>
==Kilder== 
*[https://www.nb.no/nbsok/nb/9bc3603c86886f012eb5c6ae89210127?lang=no#0 «Rallar-dronninga og Stein-Kalle»], bok av [[Bengt-Arne Røine]], [[1972]]
*[https://www.nb.no/items/5b0f0044aaa6cee5e1ea6c763192c11a?page=0 «Stadtshaupmands Schwartz»], artikkel av Erling Christensen i bok fra [[1996]]
*Muntlige overleveringer fra Hakavik.


{{bm}}

[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Fiskum]]
[[Kategori:Hakavik kraftstasjon]]
[[Kategori:Kriminalhistorie]]