Vis kilden til Rønnaug Kristoffersdatter Geiterud (1768–1846)

<onlyinclude>'''[[Rønnaug Kristoffersdatter Geiterud (1768–1846)|Rønnaug Geiterud]]''' (født [[1768]] på husmannsplassen Djupdalen under [[Østegarn]] i [[Rælingen]],</onlyinclude><ref>Døpt 11. september 1768 i Rælingen kirke, jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7597&idx_id=7597&uid=ny&idx_side=-116 Fet ministerialbok nr. I 4 (1751-1773), fol. 114a].</ref><onlyinclude> død [[12. mai]] [[1846]] på husmannsplassen Geiterud under [[Østmork]] i [[Lørenskog]])</onlyinclude><ref> I kirkeboka står det bare at hun døde på «Østmorkeie», men i dødsfallsprotokollen omtales Rønnaug som fattiglem på «Geiterud under Østmork». Begravelsen foregikk 21. mai, jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=545&idx_id=545&uid=ny&idx_side=-270 Skedsmo ministerialbok nr. 9 (1830-1853), s. 262]. Rønnaugs eneste arving var broren Hans Kristoffersen, men det var ingenting å arve, jfr [http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/27493/8 Nedre Romerike sorenskriveri dødsfallsprotokoll nr. 1 (1843-1857)].</ref><onlyinclude> var eneboer og livnærte seg hovedsakelig av jakt og fiske, men fikk også mat på gardene i bygda. Foreldrene hennes var Kristoffer Olsen og Mari Larsdatter, og hun hadde to brødre, Hans og Lars. 

Rønnaug er best dokumentert gjennom sorenskriver [[Edvard Mørch]]s bok ''Kristianiaminder''. Mørch, som var født [[1828]], husket Rønnaug fra jaktturer i [[Losby (Lørenskog)|Losbyskogen]] i sin ungdom. Dette må ha vært på [[1840-årene|1840-tallet]], da Rønnaug var gammel.</onlyinclude> Han skriver:

{{sitat|Paa disse feiringture<ref>Dvs turer til Feiringsetra i Lørenskog.</ref> gjorde vi ogsaa besøg indtil et underligt kvindemenneske, Rønnaug Gjeiterud, der levede ganske alene i en slags hytte, hun selv hadde bygget sig i en fjeldkløft. Hun gik altid klædt i mandfolkklæder og ernærede sig af jagt og fiskeri. Selv gik hun i skogen og skar græs til sine to kjør, der var meget bedre indlogeret end hun selv, idet de havde et ordentlig fjøs. tiden holdt hun rede paa ved en [[primstav]], der hang under loftet. Hver morgen skar hun et snit i staven, som hun fuldførte om aftenen, forat folk skulde kunne se, paa hvilken tid hun var død, aften eller morgen, sagde hun.

Det var et underligt menneske i en underlig verden.<ref>Mørch, s. 137.</ref>}}

Det finnes mange historier om Rønnaug, og mange av dem har nok vandra på folkemunne. Flere av disse historiene handler om hvordan hun, som var kjent for å gå i mannsklær og holde seg for seg sjøl, parerte hån fra ungguttene i bygda. Hun skal også ha skutt bjørn i Losbyskogen med selvstøpt kule, som hevn for at bjørnen hadde tatt en av kalvene hennes, og hun skal ha vært en «attraksjon» på jaktselskaper på Losby. [[Asbjørn Dørumsgard]] skrev i sin tid et dikt om Rønnaug. 

==Referanser==
<references/>

== Kilder og litteratur ==
*{{hbr1-1|pg00000006007056|Rønnaug Kristoffersdatter Geiterud}}.
*[[Edvard Mørch|Mørch, Edvard]]: ''Kristianiaminder'', Kristiania, Aschehoug, 1904.
*Saugstad, Even: ''Østmarka fra A til Å'', Oslo, Frie Fuglers forlag, 2000.
*''Rælingen''. Utg. Kommunen. Rælingen. 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011120208246}}.


{{kvinner i lokalhistoria}}
{{F1}}
{{Bm}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1768]]
[[Kategori:Dødsfall i 1846]]
{{DEFAULTSORT:Geiterud, Rønnaug Kristoffersdatter}}