Rønnaug Kristoffersdatter Geiterud (1768–1846)

Rønnaug Geiterud (født 1768 på husmannsplassen Djupdalen under Østegarn i Rælingen,[1] død 12. mai 1846 på husmannsplassen Geiterud under Østmork i Lørenskog)[2] var eneboer og livnærte seg hovedsakelig av jakt og fiske, men fikk også mat på gardene i bygda. Foreldrene hennes var Kristoffer Olsen og Mari Larsdatter, og hun hadde to brødre, Hans og Lars.

Rønnaug er best dokumentert gjennom sorenskriver Edvard Mørchs bok Kristianiaminder. Mørch, som var født 1828, husket Rønnaug fra jaktturer i Losbyskogen i sin ungdom. Dette må ha vært på 1840-tallet, da Rønnaug var gammel. Han skriver:

Paa disse feiringture[3] gjorde vi ogsaa besøg indtil et underligt kvindemenneske, Rønnaug Gjeiterud, der levede ganske alene i en slags hytte, hun selv hadde bygget sig i en fjeldkløft. Hun gik altid klædt i mandfolkklæder og ernærede sig af jagt og fiskeri. Selv gik hun i skogen og skar græs til sine to kjør, der var meget bedre indlogeret end hun selv, idet de havde et ordentlig fjøs. tiden holdt hun rede paa ved en primstav, der hang under loftet. Hver morgen skar hun et snit i staven, som hun fuldførte om aftenen, forat folk skulde kunne se, paa hvilken tid hun var død, aften eller morgen, sagde hun.

Det var et underligt menneske i en underlig verden.[4]

Det finnes mange historier om Rønnaug, og mange av dem har nok vandra på folkemunne. Flere av disse historiene handler om hvordan hun, som var kjent for å gå i mannsklær og holde seg for seg sjøl, parerte hån fra ungguttene i bygda. Hun skal også ha skutt bjørn i Losbyskogen med selvstøpt kule, som hevn for at bjørnen hadde tatt en av kalvene hennes, og hun skal ha vært en «attraksjon» på jaktselskaper på Losby. Asbjørn Dørumsgard skrev i sin tid et dikt om Rønnaug.

Referanser

  1. Døpt 11. september 1768 i Rælingen kirke, jfr Fet ministerialbok nr. I 4 (1751-1773), fol. 114a.
  2. I kirkeboka står det bare at hun døde på «Østmorkeie», men i dødsfallsprotokollen omtales Rønnaug som fattiglem på «Geiterud under Østmork». Begravelsen foregikk 21. mai, jfr Skedsmo ministerialbok nr. 9 (1830-1853), s. 262. Rønnaugs eneste arving var broren Hans Kristoffersen, men det var ingenting å arve, jfr Nedre Romerike sorenskriveri dødsfallsprotokoll nr. 1 (1843-1857).
  3. Dvs turer til Feiringsetra i Lørenskog.
  4. Mørch, s. 137.

Kilder og litteratur