Vis kilden til Tolvte kvartal i Gamlebyen

<onlyinclude>{{thumb|Fredrikstad, Gamlebyen - Raadhusgaten 20.JPG|Raadhusgaten 20.|Siri Johannessen|2016}}
'''[[Tolvte kvartal i Gamlebyen|Tolvte kvartal]]''' i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] avgrenses av [[Kirkegaten (Fredrikstad)|Kirkegaten]] i vest, [[Færgeportgaten (Fredrikstad)|Færgeportgaten]] i nord, [[Raadhusgaten (Fredrikstad)|Raadhusgaten]] i øst og [[Voldportgaten (Fredrikstad)|Voldportgaten]] i sør. Her finner vi flere bygninger oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1830|bybrannen i 1830]] og noen oppført ettere senere mindre branner. </onlyinclude>

Av de mest fremtredende bygningene i kvartalet er [[Tamburen i Fredrikstad|Tamburen]], også kjent som «Den gamle prestegård» (bolig for sognepresten frem til 1855) på hjørnet av Kirkegaten/Færgeportgaten og [[Mulvadgården]] på hjørnet mot Voldportgaten. Begge er oppført etter den store [[bybrannen i Fredrikstad 1830|bybrannen i 1830]] som ødela hele kvartalet. 

Kvartalet er det siste som har blitt rammet av en større brann i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. Fire av gårdene mot Raadhusgaten ble totalskadd under en brann i februar 1986, men de ble gjenoppført i samme stil.

== Tolvte kvartal før bybrannene i 1764 og 1830 ==
Før [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] var kvartalet dominert av to store eiendommer mot Kirkegaten. På hjørnet mot Voldportgaten, hvor [[Mulvadgården]] ligger i dag, lå en stor eiendom med flere bygninger eid av hospitalsforstander Christian Pind. Han var sønn av tidligere [[byfogd]] [[Nicolai Pind]]. Nord for denne eiendommen, på hjørnet mot Færgeportgaten, lå madame Qvists eiendom, der hvor [[Den gamle prestegård i Fredrikstad|Tambur-gården]] ligger i dag. Hun var trolig enke etter Jens Hansen Qvist som hadde drevet [[vertshuset Stadslund]] utenfor byen. Den andre gårdene, mot Raadhusgaten var mindre og vi vet lite om eierne. Men en gård mot Voldportgaten, omtrent hvor Voldportgaten 72 ligger, og en mindre bygning mot Raadhusgaten var eid av festningens [[kapteinvaktmester]], løytnant Löbcken.

Mye av denne inndelingen varte også frem mot [[bybrannen i Fredrikstad 1830|brannen i 1830]]. Det lå fremdeles to store gårder og eiendommer mot Kirkegaten. På hjørnet mot Færgeportgaten lå byfogd [[Nils Bjerregaard Hiort]]s gård, mens gården sør for denne var eid av enkefru [[Anna Bremer]]. Rett øst for byfogd Hiorts gård lå byens sogneprestbolig i disse årene, den skulle senere flytte inn i den nybygde [[Den gamle prestegård i Fredrikstad|Prestegården]] etter bybrannen. Gården på hjørnet Færgeportgaten/Raadhusgaten, hvor [[Bøckmanngården]] ligger i dag, var eid av overtollbetjent Lars Bing Broch. På hjørnet mot Voldportgaten lå jomfru [[Mathea Lowums]] gård. Hun drev en privatskole i byen.

== Kvartalets bygninger ==
[[Bilde:Boeckmanngaarden.JPG|thumb|right|150px|Bøckmanngården]]{{:Bøckmanngården}}<br>
<br>[[Bilde:tamburen.JPG|thumb|left|150px|Tamburen eller Den gamle prestegården]]{{:Tamburen i Fredrikstad|Tamburen}}<br>
<br>[[Bilde:mulvadgaarden.JPG|thumb|right|150px|Mulvadgården]]{{:Mulvadgården}}<br>
<br>[[Bilde:graffgaarden2.JPG|thumb|left|150px|Graffgården]]{{:Graffgården i Fredrikstad|Graffgården}}

== Kilder ==
*Dahle, Erik:  ''Bevaringsplan for festningsbyen Fredrikstad'', Fredrikstad 1969
*[[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1 og 2, Fredrikstad 1960 og 1964

{{Gamlebyens kvartaler}}
[[Kategori:Tolvte kvartal i Fredrikstad|  ]]
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad|#12]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
{{artikkelkoord|59.2039|N|10.9547|Ø}}
{{F1}}
{{bm}}