Finn Bjørneboe
Finn Bjørneboe (født 11. april 1909 i Bergen, død 1991) var sønn av toller Karl Olaves Bjørneboe (1872-1943) og Engel Helene (Lullen) Loss (1881-1948). Han arbeidet som journalist og var aktiv i journalistenes organisasjoner. Han deltok i illegalt arbeid under krigen i Grenlandsområdet. Bjørneboe oversatte også noen bøker.
Minneord ved Oddvar Hellerud i 1991[1]
| Journalist Finn Bjørneboe er død, vel 82 år gammel. Med ham har en av ildsjelene i norsk presse lagt ned sin penn for godt. Da han gikk over i pensjonistenes rekker i 1976, hadde han hele 41 års fartstid i pressen bak seg, derav 30 år i Aftenposten.
Efter examen artium, handelsgymnasium og juridiske studier, begynte han i Skiensfjordens Presse i Porsgrunn i 1935, men fra 1946 til han nådde pensjonsalderen, hadde han Aftenposten som sitt virkefelt. Bjørneboe behersket de fleste disipliner i journalistikken. Han var stortingsmedarbeider, skrev om fiskeriene, om turisme, om kunst og kultur. Ingen sak var for liten for ham, ingen for stor. Med sine store kunnskaper og sin allsidighet, ble han en meget verdifull medarbeider for sin avis, en medarbeider som stilte store krav til god sprogføring og nøyaktighet. Finn Bjørneboe deltok også med iver og glød i pressens egne organisasjoner. Han var styremedlem og sekretær i Telemark Presselag, formann i landets største lokale journalistsammenslutning, Oslo Journalistklubb i fire år, medlem av hovedstyret i Norsk Presseforbund og medlem av en rekke utvalg og komitéer. Hele tiden hadde han den frie presses ve og vel for øye. Krigsårene hadde lært ham hvilke verdier en slik presse representerer, og hvor viktig det er å kjempe mot alle tendenser til ensretting og tvang. I sine siste leveår var han fysisk sterkt svekket, men sin åndelige spenst bevarte han. Helt frem til sin dødsdag leste han daglig trefire aviser, og fulgte godt med i alt som skjedde både ute og hjemme. Om Finn Bjørneboe kan vi trygt si at han var en pressens gentleman. Oddvar Hellerud | ||
Referanser
- ↑ Aftenposten 11/12/1991