D.N.T.s landsmøte 1951: Forskjell mellom sideversjoner

<gallery>

Fil:Menneskevennen nr. 15-17 05.05.1951.jpg|[[Menneskevennen]] 5. mai 1951. [[D.N.T]].s generalsekretær ga gode råd til dem som skulle til landsmøtet på [[Trondenes]] 4.-8. juli.

</gallery>

5. mai 1951 brukte [[Menneskevennen]] i sin 90. årgang et trippelnummer på 22 sider til å reklamere for Det Norske Totalavholdsselskap sitt 76. landsmøte på Trondenes ved Harstad. Om du bodde sørpå, var det ikke helt enkelt å komme seg til Harstad den gang: Vestlendingen kunne selvsagt bruke hurtigruta. Fra andre deler var det lettere å bruke jernbanen til [[Lønsdal stasjon|Lønsdal]] og videre med buss og ferjer de siste godt og vel 330 kilometerne til Narvik, en tur som tok en dag. Så ble det overnatting i Narvik og framme i Harstad kom man neste formiddag etter turen med buss og et par ferjeturer – den siste over [[Tjeldsundet]] til [[Hinnøya]]. Heimturen kunne eventuelt gå med buss eller lokalbåt til Narvik og så med jernbanen via [[Sverige]]. Til dem fra [[Stavanger]] og [[Østfold]] som satte opp egne busser og biler for å ta lagenes utsendinger og andre med seg til Harstad gjorde redaksjonen i Menneskevennen dem spesielt oppmerksomme på hvilke problemer de ville støte på med hensyn til skort på overnattingsfasiliteter nord for polarsirkelen; det gjaldt å planlegge godt. Delegerte som kom med egne båter ville ikke ha slike problemer, ei heller når de kom fram. På Trondarnes folkehøgskole var det plass til 100 overnattingsgjester i enkle dobbeltrom, men hver især måtte ha med eget sengetøy. [[Røde Kors]] ville ellers stille ytterligere 100 sengeplasser til rådighet i store saler der Røde Kors lånte ut madrasser – under forutsetning av ro og fred i [[Skandinavia]]! Teltplasser var det godt om. Overnattingskostnadene på folkehøgskolen var satt til 12 kroner per døgn – inkludert full kost, en pris Harstad Avholdslag hadde gjort mulig ved egen innsats. Dessuten arbeidet man med å skape restaurantmuligheter for alle som kom til å ligge ombord eller i teltleir. Det ville bli arrangert turer både til fots og per buss. De som kom måtte betale en innmeldingskontingent på 20 kroner før ankomst, dette skulle da dekke turer, underholdning og fest gjennom hele perioden landsmøtet varte. Foredragsholdere og kåsører sto så å si i kø foran landsmøtet; vi nevner i fleng D.N.T.s formann [[Einar Arne]], forretningsmannen [[Bernt Jakobsen]] fra [[Bergen]], L. Ludvigsen, [[Ole K. Steinholt|domprost Steinholt]], skolestyrerne [[Hans Eidnes]] og Jacob Norman, stortingsrepresentant [[Lars Ramndal]] og forretningsfører [[Carl Simonsen]].<ref>«Målet er Harstad» i Menneskevennen 5. mai 1951 s.113-114 (1-2)</ref>