Skribenter
97 541
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (16 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Johan | {{thumb|Johan Søhr.jpg|Johan Søhr|''Studenterne fra 1885'', s. 130.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1935}} | ||
'''[[Johan Søhr (1867–1949)|Johan Olaus Søhr]]''', opprinnelig ''Sørensen'' (født 6. september 1867 på [[Oterøy (Kragerø)|Oterøy]] i [[Sannidal kommune|Sannidal]], senere [[Skåtøy kommune|Skåtøy]], død 1. januar 1949 i [[Bærum kommune|Bærum]]) var en politiembetsmann som avsluttet sin karriere som [[Aker politi|politimester i Aker]]. Han endret navn fra ''Sørensen'' til ''Søhr'' i 1914. | '''[[Johan Søhr (1867–1949)|Johan Olaus Søhr]]''', opprinnelig ''Sørensen'' (født 6. september 1867 på [[Oterøy (Kragerø)|Oterøy]] i [[Sannidal kommune|Sannidal]], senere [[Skåtøy kommune|Skåtøy]], død 1. januar 1949 i [[Bærum kommune|Bærum]]) var en politiembetsmann som avsluttet sin karriere som [[Aker politi|politimester i Aker]]. Han endret navn fra ''Sørensen'' til ''Søhr'' i 1914. | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Søhr vokste opp på Oterøy gård som var eid og drevet av faren, gårdbruker og skipsfører Johan Christian Sørensen (1837–1898), født på [[Langøy (Kragerø)|Langøy]], og Ellen | {{thumb|Johan Søhr ung.jpg|En ung Johan Sørensen fra Oterøy.|''Studenterne fra 1885'', s. 280.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1910}} | ||
Søhr vokste opp på Oterøy gård som var eid og drevet av faren, gårdbruker og skipsfører Johan Christian Sørensen (1837–1898), født på [[Langøy (Kragerø)|Langøy]], og Ellen Kathrine Sørensen (1841–1929), født på [[Jomfruland]]. Han hadde åtte søsken. | |||
Han ble gift 28. juni 1909 i Kristiania med Margit Mosgaard (1887–1946). De fikk | Han ble gift 28. juni 1909 i Kristiania med Margit Mosgaard (1887–1946). De fikk barna Finn Mosgaard Søhr (1912–2001), Else Margrethe Søhr (1915–1986) og Arvid Søhr (1916–1992). | ||
== Virke == | == Virke == | ||
{{thumb|Opdagelseschef Søhr - no-nb digifoto 20160330 00184 NB NS NM 08965.jpg|Søhr som «Opdagelseschef», dvs kriminalsjef i Kristiania.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1914–1925}} | {{thumb|Opdagelseschef Søhr - no-nb digifoto 20160330 00184 NB NS NM 08965.jpg|Søhr som «Opdagelseschef», dvs kriminalsjef i Kristiania.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1914–1925}} | ||
{{thumb|Johan Olaus Søhr politimester.jpg|Johan Olaus Søhr som politimester i Aker.|[[Justismuseet]]|1937}} | |||
=== Virke før politiet === | |||
Han tok [[examen artium]] som privatist i [[Oslo|Kristiania]] i 1885 etter to år ved nyopprettede [[Gundersens skole|Holans og Gundersens latin- og realskole]]. Han tok deretter nederste avdeling ved [[Krigsskolen]] og ble vernepliktig offiser i 1887. Han studerte da rettsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania hvor han ble cand.jur. i 1890. | |||
Han var aktiv i [[Studentersamfundet]] og i [[Studentersangforeningen]], sistnevnte også mens han arbeidet som politifullmektig. | |||
Han arbeidet deretter som fullmektig hos [[amtmann]]en i [[Søndre Bergenhus amt]] i åra 1891 til 1893 og deretter hos [[sorenskriver]]en i [[Nord-Østerdalen sorenskriverembete|Nord-Østerdalen]] i åra 1893 til 1894, hvor han også en kortere periode der var konstituert sorenskriver. Han fikk i 1894 bevilling som overrettssakfører. | |||
=== Politiet === | |||
I 1896 ble han konstituert som politifullmektig ved [[Oslo politidistrikt|Kristiania politi]]. Han er i løpet av denne perioden registrert i [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]] 9, leilighet 6 i [[Folketellingen 1900]]. I 1906 var han en kort tid konstituert som sjef for Oppdagelsespolitiet (Kriminalpolitiet) i hovedstaden. | |||
Senere i 1906 fikk han stillingen som politiinspektør, og dette var den nest høyeste stillingen ved Kristiania politi. I 1907 var han på et kommunalt stipend i [[London]] for å studere engelsk politiarbeid. | |||
Etter at han ble gift i 1909, er familien registert i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 45 i [[folketellingen 1910]] og ved barnas dåp den kommende årene. | |||
Fra 1913 var han på ny kriminalsjef inntil han 1925 ble utnevnt til [[Aker politi|politimester i Aker]], som han satt i til han gikk av med pensjon 31. desember 1937. Han bodde sine siste år ved [[Høvik stasjon]] i [[Bærum]]. | |||
=== Spionasje === | |||
Som sjef for Oppdagelsespolitiet hadde han et bredt arbeidsområde, herunder fremmedkontroll og etterretning samt arbeidet med spionasjesaker. Dette siste engasjerte ham sterkt, og særlig under [[første verdenskrig]] var det en del aktivitet på dette området. Søhr høstet anerkjennelse for håndteringen av blant annet Rautenfelsaffæren. | |||
Både Stortingets presidentskap og Kristiania formannskap uttrykte varm anerkjennelse for Søhrs arbeid med ulike typer spionasjesaker, og dette var en foranledning til at han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1917. | |||
=== Innvandring === | |||
=== Dyrebeskyttelsen === | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Søhr var glad i sport og friluftsliv, noe an selv poengterer i ''Studentene fra 1885'', i anledning av 25 års jubileet. Han skal ha vært farget av sin bakgrunn som en bondegutt oppvokst ved havet. Han ble besskrevet av sine nærmeste som en stram mann, litt autoritær og nesten asketisk i sin livsførsel. | |||
I 1917 ble han utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]]. Han ble også utnevnt til ridder av den svenske [[Nordstjerneordenen]], den engelske Victoriaordenen (fra 1908) og den franske [[Æreslegionen]] (fra 1908). | |||
Han er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. | Han er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 18: | Linje 47: | ||
* {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Johan_Søhr|Johan Søhr}} | * {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Johan_Søhr|Johan Søhr}} | ||
* [https://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0268.html Sørensen, Johan Olaus] i ''Hvem er hvem'' 1912 | * [https://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0268.html Sørensen, Johan Olaus] i ''Hvem er hvem'' 1912 | ||
* ''Studenterne fra 1885'', s. 280. xx. 1910. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060606007|side=300}}. | |||
* ''Studenterne fra 1885'', s. 130. no#. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016031748111|side=134}}. | |||
* ''Studenterne fra 1885'', ss. 60–61. xx#. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014040708088|side=64}}. | |||
* Johansen, Per Ole: ''Oss selv nærmest : Norge og jødene 1914-1943'', særlig ss. 16–19, ss. 38–42 og ss.63–80. Utg. Gyldendal. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071204045|side=18}}. | * Johansen, Per Ole: ''Oss selv nærmest : Norge og jødene 1914-1943'', særlig ss. 16–19, ss. 38–42 og ss.63–80. Utg. Gyldendal. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071204045|side=18}}. | ||
* Emberland, Terje: ''Da fascismen kom til Norge : den nasjonale legions vekt og fall, 1927-1928''. Utg. Dreyer. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017122248002}}. | * Emberland, Terje: ''Da fascismen kom til Norge : den nasjonale legions vekt og fall, 1927-1928''. Utg. Dreyer. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017122248002}}. | ||
* {{hbr1-1|pf01052168007570|Johan Sørensen}}. | |||
* {{hbr1-1|pf01037045031277|Johan Sørensen}}. | * {{hbr1-1|pf01037045031277|Johan Sørensen}}. | ||
* {{hbr1-1|pf01063298040924|Johan Søhr}}. | * {{hbr1-1|pf01063298040924|Johan Søhr}}. | ||