Lillehammer sykehus

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 10. feb. 2026 kl. 18:07 av Simen1995 (samtale | bidrag) (Ny side: <onlyinclude>{{thumb|SS-THB-2021-01.jpg|Lillehammer sykehus med helikopter LN-OUC fra Norsk Luftambulanse i forgrunnen.|Thor Bjerke. (2021)}} <noinclude>miniatyr|399x399pk|Lillehammer sykehus, da kalt Kristians Amts Sygehus, ca 1910. miniatyr|399x399pk|Lillehammer sykehus, da kalt Opland fylkessykehus, i 1924.</noinclude> '''Lillehammer sykehus''' er et mellomstort sykehus i Lillehammer kommune og utgjø…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Lillehammer sykehus med helikopter LN-OUC fra Norsk Luftambulanse i forgrunnen.
Foto: Thor Bjerke. (2021)
Lillehammer sykehus, da kalt Kristians Amts Sygehus, ca 1910.
Lillehammer sykehus, da kalt Opland fylkessykehus, i 1924.

Lillehammer sykehus er et mellomstort sykehus i Lillehammer kommune og utgjør ett av de fem somatiske sykehusene i helseforetaket Sykehuset Innlandet. Sykehuset har primært dekningsområde for hele Gudbrandsdalen, samt deler av Ringsaker kommune.

Eldste del av sykehuset ble ferdigstilt i 1855 under navnet «Christians Amts Sygehuus». Selve høyblokken ble reist på 1970-tallet.

Sykehuset i Lillehammer har også funksjoner som tilbyr helsehjelp innen et større geografisk område innen de kliniske fagområdene barnesykdommer, nyfødtintensiv, nevrologi, gynekologi, og nyresykdommer, i tillegg til parakliniske fag som patologi, mikrobiologi, medisinsk biokjemi og immunologi.

Historie

Planene om sykehus på Lillehammer tok form i 1837, da en komité ble nedsatt for å utrede saken. Komiteen la fram sin innstilling to år senere, og i 1843 ble det avsatt 500 speciedaler til et sykehusfond. En byggekomité ble oppnevnt i 1850, og i 1851 ble planen vedtatt av amtsformannskapet.

Ved juletider 1855 sto «Christians Amts Sygehus» ferdig på Lillehammer, på samme sted som dagens sykehus. Den store tømmerbygningen var oppført av byggmester Knut Morterud. Sykehuset ble tatt i bruk 1. januar 1856 og hadde da 50 pasientsenger. I 1863 fikk sykehuset innlagt vann.

I 1888 ble lasarettet i Fossveien oppført. Sykehuset ble første gang utvidet i 1900, da et bygg for sinnslidende ble reist ved siden av tømmerbygningen fra 1856.

Olaf Tandberg ble i 1917 ansatt som overlege i kirurgi med lungekirurgi som spesialfelt. Fram til da hadde sykehuset vært under distriktslegens ledelse. I 1920 ble sykehuset utvidet igjen, og sengetallet økte til 120. Etter Tandbergs død i 1932 ble Einar Murstad ny overlege.

Behovet for ytterligere utvidelse meldte seg i 1937, blant annet med kirurgisk, røntgen- og indremedisinsk avdeling. To år senere ble det opprettet stilling som overlege i indremedisin og røntgenologi. En ny byggekomité ble nedsatt i 1947, og utvidelsen ble gjennomført i 1953. Sykehuset hadde da 230 senger og et gulvareal på rundt 10 000 m².

Sven Hjort overtok i 1962 som administrerende overlege etter Einar Murstad. I 1969 godkjente fylkestinget et forprosjekt for ny utbygging av Lillehammer fylkessykehus. Første spadestikk for høyblokken ble tatt 1. juli 1971, og i 1973 fikk sykehuset sin første administrasjonssjef, David Aasland, som senere ble sykehusets første direktør.

De første pasientene flyttet inn i høyblokken 28. april 1975. Mindre enn fire år var da gått fra byggestart til innflytting. Sykehusanlegget hadde nå et samlet gulvareal på om lag 36 000 m², og mot slutten av året var de fleste funksjonene i drift i det nye anlegget. «Gamlebygget» ble ferdig opprustet i 1976. Sykehuset hadde da 682 stillinger, fordelt på blant annet 57 leger, 427 pleiere og 92 teknisk ansatte.

Den nye kirurgiske poliklinikken sto ferdig i 1992. I 2002 ble sykehuset statlig etter å ha vært fylkeskommunalt siden opprettelsen i 1856, og året etter ble det en del av Sykehuset Innlandet. Kjøkken- og laboratoriebygget ble ferdigstilt i 2005, og sykehuset hadde da 245 pasientsenger.

Bygningshistorie

År Byggetappe Bruttoareal m² bygget Bruttoareal m² samlet Senger nye Senger samlet Bygningsmateriale Bygningsfunksjoner
1856 1 950 950 50 50 Tømmer Kirurgi, sengeavdeling
1900 2 850 1800 30 80 Murverk Avd. for sinnslidende
1920 3 3210 5010 40 120 Betong Sengeavdelinger, arb.avdelinger
1950 4 4540 Betong Sengeavdelinger, arb.avdelinger
1950 5 1150 110 Betong Kjøkken, vaskeri
1950 6 320 10070 230 Tømmer Fødeavdeling
1971 7 500 10570 32 262 Reisverk (tre) Sengeavdeling

Navn

Sykehuset på Lillehammer har gjennom sin historie hatt flere offisielle navn. Ved opprettelsen i 1856 het institusjonen «Christians Amts sygehus». I 1919 fikk det navnet «Opland fylkessykehus», og i 1947 ble dette endret til «Fylkessykehuset i Lillehammer» (LFS).

Etter tusenårsskiftet fulgte flere navneendringer: «Oppland sentralsykehus Lillehammer» (OSSL) i 2000, «Oppland sentralsykehus HF Lillehammer» i 2002, «Sykehuset Innlandet HF Lillehammer» i 2003 og fra 2004 «Sykehuset Innlandet HF».

Galleri

Kilder

  • Møller, Arvid. Huset som aldri sover. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 2005. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Antonsen, Robin; Braut, Geir Sverre: Sykehuset Innlandet HF i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. februar 2026 fra https://snl.no/Sykehuset_Innlandet_HF