Bruker:Jorunn Bye

Gyllenborg skole

Gyllenborg skole er en sentrumsskole i Tromsø by, Tromsø kommune . Den het fra starten av Tromsø Folkeskole og ble åpnet i år 1900 og har adresse Skolegata 34/36 (Tromsø). Tromsø folkeskole ble først bygget som treskole i 1900 og ble etterhvert utvidet med en større steinskole. De to byggene, treskolen og steinskolen, eksisterte side om side i mange år i tillegg til en sidebygning i tre som inneholdt bl.a. sløydrom og gymsal. Treskolen ble kalt "jenteskolen" og steinskolen "gutteskolen" i den perioden der gutter og jenter gikk på hver sin skole. Skolen skiftet navn til Gyllenborg etter kommunesammenslåingen i 1964, der Tromsø kommune ble slått sammen med Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord kommuner til en ny og større kommune. Man valgte da å ta navnet til den herskapelige villaen Gyldenborg/Gyllenborg, som lå på nabotomta. Denne villaen ble revet i 1978, men det finnes foto som viser alle disse bygningene samlet (Kilde: Tromsø byarkiv).

Tromsø folkeskole åpnes 1900, bakgrunn for samling i en stor skole

Før Tromsø folkeskole ble åpnet i 1900 var skolesituasjonen i Tromsø vanskelig, ifølge Nils A. Ytreberg, Tromsø bys historie (Bd2). Det fantes flere små skoler rundt i byen som "Nordskolen", "Søndre skole" (også kalt Sibirien), "Toldbodgaden skole" m.fl. I tillegg eksisterte det en rekke private skoler i regi av hovedsakelig lærerinner. Det ble også drevet egen skole i den Katolske kirke og ved "Seminaret"(Tromsø Lærerskole).

I 1885 var det i Tromsø by 964 skolepliktige barn, derav gikk 644 i folkeskolen, 49 i private skoler og 45 barn fikk privat undervisning uten å gå i skole (Ytreberg, 1962 s. 427). Elevtallet var steget fra 728 i 1890 til 900 ved århundreskiftet (Ytreberg Bd. 2 s. 432).

Det var flere problemer enn økt elevtall som ledet fram til bygging av en større og samlet skole i Tromsø. Det ene var at det var små og lite egnede bygninger som etterhvert ble overfylte da tallet på barn økte. Elevtall per gjennomsnitt i hver klasse økte på et tidspunkt fra 28-38 (Ytreberg Bd. 2, 428-429). Det andre var atdet var en stor "forsømmelse" altså fravær av barn som ikke ville gå på skolen. På Nordskolen ble fraværet på et tidpunkt målt til 22%. Det tredje var store disiplinærproblemer, særlig på Nordskolen. Dette var en gutteskole der det var endel "hårdbarket elevmateriale" (Ytreberg Bd.2 s. 433 - SITAT I EGEN BOLK). Løsningen i følge den driftige skolesjef Benum (op.cit) var en ny og større skole som "opptar hele folkeskolen" og skulle bli en "oppdragelsesanstalt for folket" (428).

Tromsø Folkeskole besto i flere år av både treskolen og steinskolen i tillegg til en sidebygning i tre som inneholdt bl.a. sløydrom og gymsal. Treskolen ble kalt "pikeskolen" og steinskolen "gutteskolen" i den perioden der gutter og jenter gikk på hver sin skole.

Forløpet til bygging av den nye felles Tromsø Folkeskole skjedde ikke uten politisk debatt, (Ytreberg 1962 s. 429.-430). Innstillingen fra formansskapet i bystyremøte 3. oktober 1894 var å bygge en trebygning over to etasjer med 16 klasserom. Den sentrale skikkelsen rektor Horst mente de måtte planlegge større fordi det ville komme flere elever både fra "pikeskolen" og fra private skoler. Men han ble ikke hørt og hans forslag ble nedstemt i bystyremøte 5. mai 1895. Grunnarbeidene ble igangsatt men året etter den 8. mai 1896, vedtok bystyret at skolen skulle bygges i mur! Dette uten ordentlige økonomiske anslag var gjort i forvegen. Det ble nedsatt en ny byggekomite og først 2 år etter den 17. november. 1898 ble det gjort endelig vedtak om å bygge en treskole med 18 klasserom, altså litt større enn det første vedtaket. Elevene måtte i byggeperioden spres rundt på ulike bygg i tillegg til de eksistrende skoler.

Innvielsen av den nye Tromsø Folkeskole skjedde 31. august 1900 med opptog og stor feiring i Tromsø by.

Behov for nybygg og utvidelse, steinskolen bygges

Allerede ved innvielsen av skolen, var det klart at den var for liten, levtallet var som nevnt steget fra 728 i 1890 til 900 ved århundreskiftet Ytreberg Bd. 2 s. 432). Skolen hadde 12 gutteklasser, 14 pikeklasser og en fellesklasse. Det ble viktig å se seg om etter en ny tomt, og noen foreslo å utvide til den tomta som kaltes "Vannsletta" rett sør for skolen (på andre siden av "veien over øya"). Disse tomtene ble fpå grunn av mye uenighet om saken, solgt til andre, og Tromsø Folkeskole ble sittende med en svært begrenset tomt som var begrenset av en viktig vei på den ene siden og steinbrudd på den andre.

Den nye steinskolen ble tatt i bruk i 1909 (2/3 av av nåværende skole) og i 1921 ble den siste tredjedeln av skolen ferdigstilt. i 1930 hadde elevtallet økt til 1455. (Ekstern kilde: Gyldenborg skoles hjemmeside).I mellomkrigstiden skjedde det ikke store endringer på Tromsø Folkeskole utover ferdigstillingen av steinskole, men både krigen og etterkrigstiden skulle medføre dramatiske hendelser.

Tromsø Folkeskole under og etter 2. verdenskrig

Da krigen brøt ut i Norge 9. april 1940 og Norge ble okkupert av tyskerne, førte det til dramatiske hendelser i Tromsø. Ikke lenge etter krigutbruddet (sjekk tidsp) ble Tromsø Folkeskole, bankbygninger og andre sentrale bygninger i Tromsø overtatt av okkupantene. Dette førte til at elevene måtte bli undervist rundt omkring på trygge steder i hele byen og for svært mange barn betydde det at undervisning ikke ble holdt i det hele tatt. Mange lærere ble arrestert og det ble dramatiske år for Tromsø, som også ble en sentral oppsamlingssted da brenningen av Finnmark og Nord-Troms startet i 1944. Mye hjelpearbeid ble organisert fra Tromsø. Da krigen gikk mot slutten, opplevde skolemyndighetene av Tromsø Folkeskole ble frastjålet store verdier av inventar og annet fra tyskerne. Disse dramatiske årene ved Tromsø Folkeskole er dokumentert i et eget hefte som er arkivert i Tromsø byarkiv, se under Kilder og litteratur.

Herskapsvillaen Gyldenborg og dens betydning for byen

Rundt århundreskiftet var det tett kobling mellom Statskirke og norsk skolevesen, blant annet var skoledirektørene teologer, slik bl.a. Jens Killengren. Han døde i 1897 og ble begravet fra sitt hjem "på Gyldenborg", som altså var den store villaen som lå på nabotomta til Tromsø Folkeskole (kilde: Tromsø bys historie Bd. 2 s. 421). Denne villaen ble på folkemunne kalt "Stigen-gården" da klokker og lærer Mikael Olsen Stigen (f. 1943 i Vefsn og flyttet 1879 til Tromsø) eide villaen Nordre Gyldenborg fra 1902. Her bodde også biskop Bøchmann. Vi ser således at kirke- og skole-ansatte personer ofte var en og samme person.

Kilder og litteratur

Ytreberg, Nils A.: Tromsø bys historie Bd. 1-3 (1946, 1962,1971), Tell forlag, Oslo

Tromsø byarkiv: Løpenr. 359        1942-1947         V.B         Folkeskolen, jfr Arkivkatalogen til Tromsø bykommune:

Tromsø bykommune 1794-1963 | Tromsø kommune

Lægreid, Tor og Strøm, Tom (2024): iNordnorsk debatt:Tromsø, Byhistorie | Gratulerer med dagen, Tromsø!

Avisartikler om rivingen av gamle Gyldenborg, fotomateriale.

Eksterne kilder

Gyllenborg skole | Tromsø kommune