Gyllenborg skole
Gyllenborg skole er en barneskole i Tromsø by med adresse Skolegata 34/36 (Tromsø). Det opprinnelige navnet var Tromsø Folkeskole som ble bygget som treskole og tatt i bruk 31. august 1900. Skolen ble senere utvidet med et større nybygg, kalt "steinskolen". Treskolen og steinskolen eksisterte side om side inntil treskolen ble revet i 1978. I tillegg hadde Tromsø folkeskole en sidebygning med sløydrom og gymsal som ble revet i 1976 for å gi plass til en større gymsal og turnhall. Kommunesammenslåingen i 1964 førte til at Gyllenborg ikke lenger kunne være den ene felles skolen i nye Tromsø kommune. Skolen endret derfor navn til Gyllenborg, oppkalt etter villa Gyldenborg på nabotomta, Skolegata 38 (Tromsø). Tromsø kommune kjøpte denne tomta for å få større plass til nybygg og utvidet skolegård.
Gyllenborg skole er idag en flerkulturell og aktiv skole med 289 elever fra tilsammen 67 nasjonaliteter, med to paralleller på hvert trinn fra 1. - 7. klasse.
Skolesituasjonen før Tromsø folkeskole ble åpnet
Forut for etableringen av Tromsø folkeskole fantes det flere små og lite egnede skoler rundt i byen, slik som Søndre skole, også kalt Sibirien (Vestregata), Nordskolen (Skippergata) og Toldbodgaden skole. Det ble drevet en del private skoler i regi av enkeltlærere. Det ble også drevet skole i Vår Frue Kirke (Tromsø) og ved Seminaret (Tromsø Lærerhøgskole). I 1885 var det i Tromsø by 964 skolepliktige barn. Av disse gikk 644 i folkeskolen, 49 i private skoler og 45 barn fikk privat undervisning uten å gå i skole. Det var altså mange av de 964 skolepliktige barn som ikke gikk i skole [1].
Ved århundreskiftet var antallet elever som gikk i skole økt til 900, noe som førte til et behov for en ny og større folkeskole. Det vanlige elevtallet per klasse økte fra 28 til 38 og det var et økende fravær av barn som ikke møtte på skolen. Store disiplinærproblemer, særlig på "gutteskolen" Nordskolen, økte bekymringen blant skolefolk og foreldre. Skolesjef Oluf Benum mente løsningen var en ny, større skole for hele byen som skulle bli en "oppdragelsesanstalt for folket".
Bygging av den nye Tromsø Folkeskole medførte debatt både om størrelse og om skolen skulle bygges i tre eller mur. Innstillingen fra formannsskapet i bystyremøte 3. oktober 1894 var å bygge en trebygning med 16 klasserom. Rektor Hans J. Horst mente de måtte planlegge større, men hans forslag ble nedstemt i bystyremøte 5. mai 1895. Ett år senere, den 8. mai 1896 vedtok bystyret at skolen skulle bygges i mur, men fordi det manglet økonomiske anslag, ble det nedsatt en ny byggekomite. Ikke før den 17. november 1898 ble det gjort endelig vedtak om å bygge en treskole med 18 klasserom. Den politiske uenigheten tok sin tid men selve byggingen gikk raskt. To år senere sto den nye skolen ferdig.
Innvielsen av den nye Tromsø Folkeskole skjedde 31. august 1900 med opptog og stor feiring i Tromsø by.
Skolen utvides med nytt bygg - "steinskolen"
Allerede ved innvielsen av skolen, var det klart at den var for liten. [2] Ledige tomter fantes rett sør for skolen (kalt "Vannsletta") men på grunn av stor uenighet blant politikerne, forsvant denne muligheten fordi tomtene ble solgt til andre. Kommunen måtte senere kjøpe tomt i dette området likevel, men da enda dyrere. Dette for å sikre seg tomt for nybygg til Den høyere skole, nåværende Kongsbakken videregående skole. Tromsø Folkeskole ble derfor sittende med en begrenset tomt inneklemt mellom en hovedvei, bygninger like ved, og et stenbrudd på oversiden.
Den nye steinskolen ble tatt i bruk i 1909 (2/3 av av nåværende skole). I 1921 ble den siste tredjedelen av skolen ferdigstilt. Steinskolen ble kalt Gutteskolen og trebygningen ble kalt Jenteskolen, siden gutter og jenter gikk i atskilte klasser i hver sin bygning.
Situasjonen ved skolen under og etter 2. verdenskrig
Da krigen brøt ut 9. april 1940 blei alle skolens lokaler rekvirert til militære formål. Tromsø Folkeskole klarte likevel å oppretteholde skolegangen for en stor del av elevene under krigen[3] Den 20. mars 1942 ble 4 av skolens lærere arrestert, og ble holdt arrestert helt fram til 4. mai 1945. Disse ble hentet i sine hjem kl. 06 om morgenen av norsk politi "og ledsaget til politistasjonen, hvor de blei stuet inn i en lastebil sammen med en hel del lærere fra Den høgre skole og fra lærerskolen og kjørt til den tyske fangeleiren, "Sydspissen", sør på Tromsøya."[3] Bombingen av slagskipet Tirpitz rett utenfor Tromsø i oktober 1944, og den pågående evakueringen av innbyggere fra Finnmark og Nord-Troms, medførte at skolen måtte innstille sitt arbeide i perioden 18. oktober 1944 - 8. januar 1945. "Dette var den perioden skolen måtte innstille virksomheten helt. I hele 5-årsperioden har en vært henvist til leide lokaler, og disse har i høgste grad vært uhensiktsmessige til skolebruk" står det i Melding om Tromsø Folkeskole fra krigsårene 1940-45.[3]
.jpg)
Undervisningen under krigen ble kun i de skriftlige fag, da ferdighetsfag og språkundervisning ikke var mulig å gjennomføre. Det totale antall "forsømte dager" (fravær) for alle barn i 5-årsperidoen steg fra 32% i 1940/41 til 71 % i 1944/45. Den mest oppgitte årsaken til for fravær var natulig nok krigen.
Lærerne klarte å unngå å ta i bruk nazifisert litteratur. Dette til tross for at mange av skolens bøker enten var ødelagt av tyskerne eller stuet bort på trygge plasser i byen. Da våren 1945 og frigjøringen kom, ble det slått fast at "alle lokaler (var) i en forferdelig forfatning"[3]. Det aller meste av inventar og møbler var blitt ødelagt eller stjålet av tyskerne før de forlot byen. Det ble kostbart for kommunen å reparere alle skadene etter krigen.
I 1964 ble Tromsø bykommune slått sammen med Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord kommuner til en ny og større Tromsø kommune. 1964 var også året for iverksetting av 9-årig obligatorisk grunnskole i hele Norge, så denne perioden innebar store endringer i skolevesenet også i Tromsø.
I sak 922/63 fra Rådmannen i Tromsø kommune til Tromsø formannskap datert 21. november 1963 redegjøres det for situasjonen der Gyllenborg skole eventuelt må ominnredes og ombygges for å innfri krav til å midlertidig kunne bli en grunnskole. [4] Tromsø bystyre hadde fattet vedtak i 13. desember 1962 om å innføre 9-årig grunnskole 1. juli 1964. I den forbindelse var det satt i gang utbygging av den nye Sommerlyst skole som skulle dekke den "den gamle bys behov for ungdomsskole".
For å tilfredsstille nye krav til en 9-årig grunnskole, måtte det skje utbedringer av skolen, blant annet bygge en bedre gymsal eventuelt idrettsbygning. Det ble behov for en større tomt og Tromsø kommune sikret seg tomta til den gamle villaen Gyldenborg som lå like ved og slik fikk man tomt til det som ble byens nye Turnhall. Man besluttet deretter å endre navnet til Gyllenborg skole. I 1969 ble den ny Sommerlyst skole tatt i bruk, og flere av elevene fra Gyllenborg flyttet over dit. Samme år ble aldersblandede klasser innført og dermed falt navnene Gutteskole og Jenteskole bort.
Herskapsvillaen Gyldenborg
Rundt århundreskiftet hadde Statskirka ansvar for norsk skolevesen, og skoledirektørene var vanligvis teologer, som skoledirektør Jens Killengren.
Villaen hadde adresse Skolegata 38 og fikk tilnavnet Flottenborg fordi den ble bygget i en herskapelig stil som var synlig i bybildet "oppe på Gyldenborg". Den som kjøpte eiendommen og bygde villaen var kjøpmann Johan H. Henriksen. Da han siden gikk konkurs, endret byfolk navnet til Falittenborg. Andre kjente personligheter bodde etterhvert i villaen blant andre skoledirektør Jens Killengren. I 1879 overtok klokker og lærer Mikael Olsen Stigen villaen. I nyere tid ble derfor villaen kalt "Stigen-gården".
Rivingen av villaen i 1976 skapte overskrifter i byens aviser, til tross for at den var sterkt forfallen. Den gamle treskolen, Tromsø folkeskoles opprinnelige bygg, ble revet i 1978. I en av avisartiklene ble rivingen av trebygningen kalt "helt unødvendig" og et tap for byen. På tomta der villaen sto, er det i dag en kommunal lekeplass, og kun et lite tilbygg som tilhørte villaen er blitt stående. Dette kan ses på bildet til høyre av hele skolekomplekset fra 1960 (brunt hus til høyre).
Gyllenborg skole i dag
Gyllenborg skole er i dag en flerkulturell skole med 289 elever fra tilsammen 67 nasjonaliteter med to paralleller på hvert trinn 1 - 7. klasse. Det er en skole i sentrum av byen som fanger opp mange av byens senere endringer, som at befolkningen med økt tilflytting av flyktninger og innvandrere siden 1980-tallet, har blitt en internasjonal by. Skolen har egne Gyllenborg-dager der skolen arrangerer en rekke aktiviteter og markerer hva skolen jobber med. Skolen er fortsatt omgitt av trafikk og har derfor mye fokus på trafikk, natur og miljø og har et aktivt samarbeid med andre skoler i Tromsø kommune.
Kilder og litteratur
Nils A. Ytreberg.: Tromsø bys historie Bd. 2 (1962) Tell forlag, Oslo (s. 427-433)
Tromsø byarkiv, Tromsø Kommune, Melding om Tromsø Folkeskole for 5-året 1940/41-1944/45, Arkivkatalog 359.
Tromsø byarkiv, Tromsø Kommune, Tromsø bykommune 1794-1963. Arkivkatalog 2229
Avisa Tromsø, torsdag 24. januar 1974: Gyllenborgs mysterier og prioriterigens ABC
Avisa Tromsø, fredag 19. mars 1976 - Om villa Gyldenborg, skrevet like før den ble revet høsten 1976