Gyllenborg skole
Gyllenborg skole er en barneskole i Tromsø by med adresse Skolegata 34/36 (Tromsø). Det opprinnelige navnet var Tromsø folkeskole. Den ble bygget som treskole og tatt i bruk 31. august 1900. Skolen ble senere utvidet med et større nybygg, kalt "steinskolen" på folkemunne. Treskolen og steinskolen eksisterte side om side inntil treskolen ble revet i 1976. I tillegg hadde Tromsø folkeskole en sidebygning som inneholdt sløydrom og gymsal. Denne ble revet til fordel for en større gymsal og turnhall på samme tomt. Kommunesammenslåingen i 1964, og dermed bygging av flere skoler innen den nye bygrensa, gjorde at skolen måtte endre navn. Det nye navnet kom fra nabovillaen Gyldenborg, som Tromsø kommune kjøpte opp for å sikre skolen større tomt. Denne ble revet like etter treskolen og sidebygningen ble revet i 1976. I dag er denne villaens opphav og historie nærmest glemt i byfolkets minne til tross for den betydningen den hadde som hjem for viktige byborgere og dens unike beliggenhet og i sin samtid fasjonable byggestil. Gyllenborg skole er i dag den største grunnskolen i Tromsø by, og er en aktiv og internasjonal skole, som gjør sitt preg i bybildet og som er stolt av sin historie som den eldste skolen med en interessant historie.
Skolesituasjonen før Tromsø folkeskole ble åpnet[1]
Før byggingen av Tromsø folkeskole var skolesituasjonen i Tromsø vanskelig. Det fantes flere små og etterhvert lite egnede skoler rundt i byen, slik som Søndre skole, også kalt Sibirien (Vestregata), Nordskolen (Skippergata) og Toldbodgaden skole. Det ble drevet en del private skoler i regi av enkeltlærere. Det ble også drevet skole i Vår Frue Kirke (Tromsø) og ved "Seminaret" (Tromsø Lærerhøgskole). I 1885 var det i Tromsø by 964 skolepliktige barn, derav gikk 644 i folkeskolen, 49 i private skoler og 45 barn fikk privat undervisning uten å gå i skole(s. 427).
Tallet på elever som gikk i skole økte til 900 ved århundreskiftet (s. 432). Dette førte til et stort behov for en ny og større folkeskole for hele byen. Det vanlige elevtallet per klasse økte fra 28 til 38 ( 428-429). Det var et økende fravær ("forsømmelse") av barn som ikke møtte på skolen. Det var i tillegg store disiplinærproblemer, særlig på Nordskolen, som var en ren gutteskole der det var endel "hårdbarket elevmateriale" (s. 433). I følge daværende skolesjef Benum hevdet han at løsningen var en ny, større skole som "opptar hele folkeskolen" og skulle bli en "oppdragelsesanstalt for folket" (428).
Bygging av den nye felles Tromsø Folkeskole medførte debatt både om størrelse og om hvordan skolen skulle bygges, i tre eller mur ( s. 429.-430). Innstillingen fra formannsskapet i bystyremøte 3. oktober 1894 var å bygge en trebygning med 16 klasserom. Rektor Horst mente de måtte planlegge større men hans forslag ble nedstemt i bystyremøte 5. mai 1895. Ett år senere, den 8. mai 1896 vedtok bystyret at skolen skulle bygges i mur. Men siden dette ble vedtatt uten økonomiske anslag, ble det nedsatt nok en ny byggekomite. Det skulle gå to år, til den 17. november 1898, før det ble gjort endelig vedtak om å bygge en treskole med 18 klasserom, altså ikke så mye større enn det opprinnelige forslagte. To år senere sto den nye skolen ferdig. Dette må betraktes som rask bygging, noe som ble muliggjort gjennom datidens 12 timers lange arbeidsdager.
Innvielsen av den nye Tromsø Folkeskole skjedde 31. august 1900 med opptog og stor feiring i Tromsø by. Skolen hadde da også fått seg en ny fane.
Skolen utvides med nytt bygg - "steinskolen"
Allerede ved innvielsen av skolen, var det klart at den var for liten [1](s. 432). Det ble viktig å se seg om etter en ny tomt. Det fantes på den tiden ledige tomter som kaltes "Vannsletta" rett sør for skolen (på andre siden av "veien over øya", (nåværende Kirkegårdsvegen). På grunn av sendrektighet i kommunen, ble disse solgt til andre interessenter. Tromsø Folkeskole ble sittende med begrenset tomt, inneklemt mellom en hovedvei, bygninger like ved, og et stenbrudd på oversiden.
Den nye steinskolen ble tatt i bruk i 1909 (2/3 av av nåværende skole) og i 1921 ble den siste tredjedelen av skolen ferdigstilt.
I 1930 hadde elevtallet økt til 1455. (Ekstern kilde: Gyldenborg skoles hjemmeside).
Situasjonen ved skolen under og etter 2. verdenskrig
Fra 9. april 1940 blei alle skolens lokaler rekvirert til militære formål i tillegg til mange andre bygg i Tromsø. På tross av dette klarte Tromsø Folkeskole å oppretteholde skolegangen for en stor del av elevene under krigen[2] Den 20. mars 1942 ble 4 av skolens lærere arrestert helt fram til 4. mai 1945. Disse ble hentet i sine hjem kl. 06 om morgenen av norsk politi "og ledsaget til politistasjonen, hvor de blei stuet inn i en lastebil sammen med en hel del lærere fra Den høgre skole og fra lærerskolen og kjørt til den tyske fangeleiren, "Sydspissen", sør på Tromsøya."[2] Da bombingen av slagskipet Tirpitz skjedde rett utenfor Tromsø i oktober 1944 og samtidig evakueringen av Finnmark og Nord-Troms foregikk for fullt, måtte skolen innstille sitt arbeide i perioden 18. oktober 1944 - 8. januar 1945. "Dette var den perioden skolen måtte innstille virksomheten helt. I hele 5-årsperioden har en vært henvist til leide lokaler, og disse har i høgste grad vært uhensiktsmessige til skolebruk" [2].
Undervisningen under krigen ble kun i de skriftlige fag, da alle ferdighetsfag og alle språkundervisning ikke ble mulig å gjennomføre. Det totale antall "forsømte dager" (fravær) for alle barn i 5-årsperidoen steg fra 32% i 1940/41 til 71 % i 1944/45. Den mest oppgitte årsaken til for fravær var krigen, i tillegg til en del sykdom og andre uregistrerte årsaker til fravær.
De samme lærebøker ble brukt som før krigen, da lærerne klarte å unngå å ta i bruk nazifisert litteratur og dette var til tross for at mange av skolens bøker var endten ødelagt av tyskerne eller stuet bort på trygge plasser i byen. Da våren 1945 og frigjøringen kom, ble det slått fast at "alle lokaler (var) i en forferdelig forfatning"[2]. Det aller meste av inventar og møblerl blitt ødelagt eller stjålet av tyskerne før de forlot byen og landet.
På 1960-tallet skjedde store endringer i skolevesenet i Tromsø. Da kommunesammenslåingen fant sted i 1964 ble Tromsø bykommune slått sammen med Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord kommuner til en ny og større Tromsø kommune. 1964 var også året for iverksetting av 9-årig obligatorisk grunnskole i hele Norge.
I sak 922/63 fra Rådmannen i Tromsø kommune til Tromsø formannskap datert 21.11.63 redegjøres det for situasjonen der Gyllenborg skole evt. må ominnredes og ombygges for å innfri krav til å midlertidig kunne bli en grunnskole, [3] Tromsø bystyre hadde fattet vedtak i 13. des. 1962 om å innføre 9-årig grunnskole 1. juli 1964 og i den forbindelse var det satt i gang utbygging av Sommerlyst skole som skulle dekke den "den gamle bys behov for ungdomsskole". I brev til Tromsø formannsskap datert 1. oktober 1963 fra Tromsø skolestyres formann Johs, Olsen, framgår det at det har vært en konflikt mellom skoleinspektøren i Tromsøyund kommune som "ikke synes å vise synderlig forståelse for situasjonen i Tromsø"[3]. Kjernen i konflikten var hvem som skulle bestemme hva i ulike saker, skolestyret eller formannsskapet.
For å tilfredsstille nye krav til en 9-årig grunnskole, måtte det skje utbedringer av skolen, blant annet bygge en bedre gymsal/idrettsbygning. Det ble behov for en større tomt og Tromsø kommune sikret seg tomten til den gamle villaen Gyldenborg som lå like ved. Dermed ble også navnet endret til Gyllenborg skole.
Herskapsvillaen Gyldenborg
Rundt århundreskiftet hadde Statskirka ansvar for norsk skolevesen, og dermed var skoledirektørene samtidig kirkefolk, dette gjaldt kjente skikkelsen som skoledirektør Jens Killengren og biskop Wilhelm Kerydahl Bøchmann. Da Killengren døde i 1897 i Tromsø, ble begravet han fra sitt hjem "på Gyldenborg" [1](s. 421).
Villaen hadde adresse Skolegata 38 og hadde mange tilnavn på folkemunne. Den fikk tilnavnet "Flottenborg" og fordi den ble bygget i en herskapelig stil som byen ikke var vant med, på 1870-tallet. Eieren var kjøpmann og "sildekonge" Henriksen. Da han siden gikk konkurs, endret byfolk navnet til "Falittenborg". Andre kjente personligheter bodde her, ofte med stor familie og tjenestefolk, slik som skoledirektør Jens Killengren. I 1879 kom klokker og lærer Mikael Olsen til Tromsø og overtok villaen som da het Nordre Gyldenborg fra 1902. Derav ble det navnet som fulgte gårde side "Stigen-gården" noe vi ser at omtale på Gyllenborg skoles egne nettsider den dag i dag.
Rivingen av den store villaen, som etterhvert ble stående og forfalle, skapte overskrifter i byens aviser. Flere bygg ble revet omtrent på samme tid: den gamle treskolen og sidebygningen til det som hadde vært Tromsø Folkeskoles begynnelse. I en av avisartiklene ble rivingen av trebygningen kalt "helt unødvendig" da den ikke hadde vært uforenelig med den nye og mye større steinskolen. Den gamle villaen ble også etterhvert erstattet av en lekeplass for barn som står der den dag i dag.
Gyllenborg skole har fått et stor uteområde til sine mange elever til tross for sin relativt trange tomt.
Gyllenborg skole i dag
Gyllenborg skole er i dag den største barneskolen i Tromsø kommune (sjekk!) med XX antall elever og XX ansatte lærere og annet personale. Det er en skole i sentrum av byen som fange opp mange av byens endringer, som at befolkningen med tilføring av flyktninger og innvandrere siden 1980-tallet, har blitt en svært internasjonal skole. Skolen har en egne Gyllenborg-dager der skolen markerer sine aktiviteter og hva skolen jobber med.
Mer om dette kan leses på Gyllenborg skoles egne HJEMMESIDE:
Kilder og litteratur
Nils A. Ytreberg.: Tromsø bys historie Bd. 2 (1962) Tell forlag, Oslo
Tromsø byarkiv, Melding om Tromsø Folkeskole for 5-året 1940/41-1944/45, Arkivkatalog 359.
Tromsø byarkiv, Tromsø bykommune 1794-1963. Arkivkatalog 2229
Avisa Tromsø, torsdag 24. januar 1974: Gyllenborgs mysterier og prioriterigehs ABC
Avisa Tromsø, fredag 19. mars 1976 - mye om hvem som bodde på Gyldenborg, skrevet like før den ble revet høsten 1976