Gyllenborg skole
Gyllenborg skole er en sentrumsskole i Tromsø by, Tromsø kommune og og har adresse Skolegata 34/36 (Tromsø).. Den het fra starten av Tromsø Folkeskole og ble åpnet i år 1900 . Tromsø folkeskole ble først bygget som treskole i 1900 og ble etterhvert utvidet med en større murskole, kalt steinskolen. Treskolen og steinskolen eksisterte side om side i mange år i tillegg til en sidebygning som inneholdt bl.a. sløydrom og gymsal. Treskolen ble kalt "pikeskolen" og steinskolen "gutteskolen" i den perioden der gutter og jenter gikk på hver sin skole. Da skolen skiftet navn som følge av kommunesammenslåingen i 1964, falt valget på å ta navnet til villaen Gyldenborg som lå på nabotomta.
Skolesituasjonen før Tromsø folkeskole ble åpnet
Før Tromsø folkeskole ble åpnet i 1900 var skolesituasjonen i Tromsø vanskelig, ifølge Ytreberg, Tromsø bys historie (Bd2 1962). I 1885 var det i Tromsø by 964 skolepliktige barn, derav gikk 644 i folkeskolen, 49 i private skoler og 45 barn fikk privat undervisning uten å gå i skole (Ytreberg, 1962 s. 427). Elevtallet var steget fra 728 i 1890 til 900 ved århundreskiftet (Ytreberg Bd. 2 s. 432).
Det fantes flere små skoler rundt i byen som "Nordskolen", "Søndre skole" (også kalt Sibirien), "Toldbodgaden skole" m.fl. I tillegg eksisterte det en rekke private skoler i regi av enkeltlærere/lærerinner. Det ble også drevet egen skole i den Katolske kirke i Tromsø og ved "Seminaret" (Tromsø Lærerskole).
Det var flere problemer enn økt elevtall som førte til behov for en større og samlet skole i Tromsø. etterhvert ble overfylte da tallet på barn økte. De eksisterende små skolene var for små og uegnede for undervisning. Elevtall per gjennomsnitt i hver klasse økte på et tidspunkt fra 28-38 (Ytreberg Bd. 2, 428-429). Det var en stor "forsømmelse" (fravær) av barn som ikke ville gå på skolen. På Nordskolen ble fraværet på et tidpunkt målt til 22%. Det var også store disiplinærproblemer, særlig på Nordskolen, en gutteskole der det var endel "hårdbarket elevmateriale" (Ytreberg Bd.2 s. 433). Løsningen i følge skolesjef Benum (op.cit) var en ny og større skole som "opptar hele folkeskolen" og skulle bli en "oppdragelsesanstalt for folket" (sitat 428).
Disiplinen skulle etterhvert bedre seg, slik Benum uttalte i sitatet over, men dette skjedde ikke uten fysiske avstraffelser med både ris og slag, både til alles "beskuelse" men også på enerom med den enkelte elev (sjekk kilde). Mange foreldre protesterte og forsøkte og beskytte sine barn, til liten nytte, disiplinen måtte gjennomføres og det skapte resultater etter noen år.
Bygging av den nye felles Tromsø Folkeskole skjedde ikke uten politisk debatt, (Ytreberg 1962 s. 429.-430). Innstillingen fra formansskapet i bystyremøte 3. oktober 1894 var å bygge en trebygning over to etasjer med 16 klasserom. Rektor Horst mente de måtte planlegge større fordi det ville komme flere elever både fra "pikeskolen" og fra private skoler. Men han ble ikke hørt og hans forslag ble nedstemt i bystyremøte 5. mai 1895. Grunnarbeidene ble igangsatt men den 8. mai 1896 vedtok bystyret at skolen skulle bygges i mur uten at økonomiske anslag var gjort i forvegen. Det vakte store protester og det det ble derfor nedsatt en ny byggekomite.Først 2 år etter den 17. november. 1898 ble det gjort endelig vedtak om å bygge en treskole med 18 klasserom, altså ikke mur og bare litt større enn det første vedtaket.
Elevene måtte i byggeperioden spres rundt på ulike bygg i tillegg til de eksistrende skoler. Innvielsen av den nye Tromsø Folkeskole skjedde 31. august 1900 med opptog og stor feiring i Tromsø by.
Behov for nybygg som bygges i mur "steinskolen"
Allerede ved innvielsen av skolen, var det klart at den var for liten (Ytreberg Bd. 2 s. 432). Skolen hadde 12 gutteklasser, 14 pikeklasser og en fellesklasse. Det ble viktig å se seg om etter en ny tomt, og noen foreslo å utvide til den tomta som kaltes "Vannsletta" rett sør for skolen (på andre siden av "veien over øya"). Disse tomtene ble fpå grunn av mye uenighet om saken, solgt til andre, og dermed ble Tromsø Folkeskole sittende med en begrenset tomt som hadde lite å gå på, pæå grunn av en viktig vei på den ene siden og steinbrudd på den andre siden av tomta.
Den nye steinskolen ble tatt i bruk i 1909 (2/3 av av nåværende skole) og i 1921 ble den siste tredjedeln av skolen ferdigstilt. I 1930 hadde elevtallet økt til 1455. (Ekstern kilde: Gyldenborg skoles hjemmeside).I mellomkrigstiden skjedde det ikke store endringer på Tromsø Folkeskole (?? sjekkes) utover ferdigstillingen av steinskole, men både krigen og etterkrigstiden skulle medføre dramatiske hendelser.
Situasjonen ved skolen under og etter 2. verdenskrig
Da krigen brøt ut i Norge 9. april 1940 ble Tromsø Folkeskole, bankbygninger og andre sentrale bygninger i Tromsø overtatt av tyskerne. Dette førte til at elevene måtte bli undervist rundt omkring på trygge steder i hele byen og for svært mange barn betydde det at de ikke fikk undervisning i det hele tatt. Mange lærere ble arrestert og Tromsø ble et sentral oppsamlingssted av flyktninger nordfra da brenningen av Finnmark og Nord-Troms startet i 1944. Det var altså dramatiske år for hele Tromsø by. Etter krigen når skolemyndighetene kunne ta tilbakeTromsø Folkeskole, oppdaget de at skolen var blitt utsatt for grovt herverk og store deler av inventarer var blitt revet ut og stjålet.. Disse dramatiske årene ved Tromsø Folkeskole er dokumentert i et eget hefte som er arkivert i Tromsø byarkiv, se under Kilder og litteratur.
Da kommunesammenslåingen fant sted i 1964 ble Tromsø kommune slått sammen med Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord kommuner til en ny og større kommune. Dette gjorde at Tromsø Folkeskole ikke lenger kunne "representere" hele kommunen, det var planlagt flere nye skoler i den nye og større kommunen, blant annet Sommerlyst og Prestvannet, og siden kom flere skoler. Skolen måtte derfor skifte navn og da falt valget på Gyllenborg som var navnet på den kjente herskapsvillaen som lå tett inntil skolen på naboadressen Skolegata 38 (Tromsø)
Slå sammen dette og neste avsnitt?
Ta med konflikt mellom Tromsøysund kommune og Tromsø kommune.
Herskapsvillaen Gyldenborg
Rundt århundreskiftet var det tett kobling mellom Statskirke og norsk skolevesen, blant annet var skoledirektørene teologer, slik bl.a. Jens Killengren. Han døde i 1897 og ble begravet fra sitt hjem "på Gyldenborg", som altså var den store villaen som lå på nabotomta til Tromsø Folkeskole (kilde: Tromsø bys historie Bd. 2 s. 421).
Villaen hadde adresse Skolegata 38 og var en meget kjent villa i Tromsø. Grunnen til at den var godt kjent var både at dte var en av de flotteste og mest synlige villaer på øya, helt fra 1870-tallet og også fordi her bodde veldig mange kjente, offentlige personligheter i byen som hadde sammenkomster som gjorde den fasjonable villaen ekstra godt kjent. Det ble også sagt i ettertid at rivingen var en tragedie for byen som ble godt dekket i lokalavisa Tromsø. Denne villaen ble på folkemunne kalt "Stigen-gården" da klokker og lærer Mikael Olsen Stigen (f. 1943 i Vefsn og flyttet 1879 til Tromsø) eide villaen Nordre Gyldenborg fra 1902. Her bodde også biskop Bøchmann. Vi ser således at kirke- og skole-ansatte personer ofte var en og samme person.
Avisbilder må inn her, da de er veldig illustrerende!
Kilder og litteratur
Ytreberg, Nils A.: Tromsø bys historie Bd. 1-3 (1946, 1962,1971), Tell forlag, Oslo
Tromsø byarkiv: Løpenr. 359 1942-1947 V.B Folkeskolen, jfr Arkivkatalogen til Tromsø bykommune:
Tromsø bykommune 1794-1963 | Tromsø kommune
Lægreid, Tor og Strøm, Tom (2024): iNordnorsk debatt:Tromsø, Byhistorie | Gratulerer med dagen, Tromsø!
Avisartikler om rivingen av gamle Gyldenborg, fotomateriale.
Eksterne kilder
Gyllenborg skole | Tromsø kommune