Skribenter
97 210
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Etter de første barneårene i Nordland, bodde familien fra 1908 i [[Høgsfjord kommune|Høgsfjord]] i Rogaland og fra 1918 i Stavanger, hvor faren ble lektor ved Kongsgård skole. Samme år tok Øi examen artium der. Deretter tok han [[Krigsskolen]]s begge avdelinger 1918-1921, og den [[Den militære høyskole]] i 1923. | Etter de første barneårene i Nordland, bodde familien fra 1908 i [[Høgsfjord kommune|Høgsfjord]] i Rogaland og fra 1918 i Stavanger, hvor faren ble lektor ved Kongsgård skole. Samme år tok Øi examen artium der. Deretter tok han [[Krigsskolen]]s begge avdelinger 1918-1921, og den [[Den militære høyskole]] i 1923. | ||
Øi var i 1925 i en kortere periode engasjert i forsikringsbransjen, og tjenestegjorde deretter et halvt års tid som løytnant i den franske hær, ved 158. infanteriregiment i Strasbourg. 1927–1931 var han aspirant i [[generalstaben]], senere [[adjoint]] der 1933–1937. 1931-1933 hadde han et nytt Frankrike-opphold for å gå på ''École supérieure de guerre'' i Paris. Øi ble kaptein i 1936, og kontorsjef i Forsvarsstaben i 1939. | Øi var i 1925 i en kortere periode engasjert i forsikringsbransjen, og tjenestegjorde deretter et halvt års tid som løytnant i den franske hær, ved 158. infanteriregiment i Strasbourg. 1927–1931 var han aspirant i [[generalstaben]], senere [[adjoint]] der 1933–1937. 1931-1933 hadde han et nytt Frankrike-opphold for å gå på ''École supérieure de guerre'' i Paris. Øi ble kaptein i 1936, og kontorsjef i Forsvarsstaben i 1939. På slutten av 1930-årene var han også militærkronikør i [[Tønsbergs Blad]], og skrev flere artikler i [[Norsk Militært Tidsskrift]] om militærfaglige emner. | ||
6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for forræder. Mye av det Øi hadde pekt på ble imidlertid en realitet 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne. | 6. mars 1939 vakte Øi oppsikt med å holde et foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] med tittelen ''Det strategiske overfall'', hvor han tok for seg hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Han tok også for seg svikt i norsk forsvarsberedskap. Øis foredrag ble gjenstand for stor oppmerksomhet, og også kritikk, blant annet gikk [[Arbeiderbladet]] langt i retning av å kalle ham for forræder. Mye av det Øi hadde pekt på ble imidlertid en realitet 9. april 1940, og ved en skjebnens ironi ble han selv den første hæroffiser som ble drept av tyskerne. | ||