Veiledere, Administratorer, Skribenter
105 073
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke) |
||
Linje 14: | Linje 14: | ||
Som komponist orienterte Nordheim seg mot den internasjonale etterkrigsmodernismen, som en av de første i landet. Han ble påvirket både av de svenske modernistene og av nye strømninger i Mellom-Europa, særlig av østeuropeiske komponister som Penderecki, Lutosławski og Ligeti. Disse erstattet tradisjonell melodi og rytme med massive klangflater. | Som komponist orienterte Nordheim seg mot den internasjonale etterkrigsmodernismen, som en av de første i landet. Han ble påvirket både av de svenske modernistene og av nye strømninger i Mellom-Europa, særlig av østeuropeiske komponister som Penderecki, Lutosławski og Ligeti. Disse erstattet tradisjonell melodi og rytme med massive klangflater. | ||
Nordheim debuterte som komponist med Essay for strykekvartett ved festivalen ''Ung Nordisk Musikk'' i Stockholm i 1954, og snart fulgte to verk for strykekvartett, ''Epigram'' (1955) og ''Strykekvartett'' (1956). I det fritonale ''Aftonland'' (1957), hans nordiske gjennombrudd, begynte han å utforske klangen i den menneskelige stemme, slagverk, harpe og celesta i tillegg til strykerklangen. Med verket ''Canzona per orchestra'' (1960) fikk Nordheim sitt virkelige internasjonale gjennombrudd. | Nordheim debuterte som komponist med ''Essay for strykekvartett'' ved festivalen ''Ung Nordisk Musikk'' i Stockholm i 1954, og snart fulgte to verk for strykekvartett, ''Epigram'' (1955) og ''Strykekvartett'' (1956). I det fritonale ''Aftonland'' (1957), hans nordiske gjennombrudd, begynte han å utforske klangen i den menneskelige stemme, slagverk, harpe og celesta i tillegg til strykerklangen. Med verket ''Canzona per orchestra'' (1960) fikk Nordheim sitt virkelige internasjonale gjennombrudd. | ||
I 1960-årene konsentrerte Nordheim seg for en stor del om elektronisk komposisjon, og ble en skandinavisk pioner innen elektroakustisk musikk. Han kombinerte ofte elektroniske og akustiske medier, for eksempel i ''Epitaffio'' (1963), for orkester og lydbånd. Mellom 1967 og 1972 hadde Nordheim en rekke opphold ved Eksperymentalne i Warszawa, og flere av hans mest kjente elektroniske verker ble skapt. Fra midten av 1970-tallet kom det en vending i Nordheims musikk, ved at melodien , dels også tonaliteten, vendte tilbake. På 1980- og 1990-tallet komponerte Nordheim flere orkesterverk på bestilling fra flere av verdens fremste orkestre og solister. Til [[OL på Lillehammer 1994|OL på Lillehammer i 1994]] komponerte han musikk til både åpnings- og avslutningsseremoniene. | I 1960-årene konsentrerte Nordheim seg for en stor del om elektronisk komposisjon, og ble en skandinavisk pioner innen elektroakustisk musikk. Han kombinerte ofte elektroniske og akustiske medier, for eksempel i ''Epitaffio'' (1963), for orkester og lydbånd. Mellom 1967 og 1972 hadde Nordheim en rekke opphold ved Eksperymentalne i Warszawa, og flere av hans mest kjente elektroniske verker ble skapt. Fra midten av 1970-tallet kom det en vending i Nordheims musikk, ved at melodien , dels også tonaliteten, vendte tilbake. På 1980- og 1990-tallet komponerte Nordheim flere orkesterverk på bestilling fra flere av verdens fremste orkestre og solister. Til [[OL på Lillehammer 1994|OL på Lillehammer i 1994]] komponerte han musikk til både åpnings- og avslutningsseremoniene. |