Fjære fattiggaard (Søm)

Fjære herred drev fattiggård/aldershjem på Søm i en årrekke fra 1901 og helt til institusjonen ble avløst av Feviktun etter 100 års drift på Søm i 2001.

Jøl Baardsen Lunden arbeidet på Fjære fattiggård. Blant hans foto lå dette, sannsynligvis av ansatte og slekt/familie

Foto: Oddny Baardsen/Jarl V. Erichsen

I tillegg ble det visstnok drevet en form for privat pleie på Søm i årene før kommunen overtok.

Etablering 1901

I 1883 ble det sendt ut et opprop om innsamling til fattiggård i Fjære. I mars 1889 oppnevne herredsstyret en komite for å utrede mulighetene. Det var et ønske om å redusere utgiftene. Dette var et varsel om endring fra praktisk-økonomisk støtte og legdsordning til institusjonsbruk. Det var innvendinger mot denne endringen, blant annet fordi det kunne oppfattes som straffeanstalt med begrenset personlig frihet. Samtidg krevde Tuberkuloseloven i 1900 at kommunen kunne tilby skjermede sengeplasser, og det var nok enklere på en "Fattiggård".

I Grimstad Adressetidende 29. juni 1899 annonserer Fjære kommunes fattiggaardskomite etter passende går som fattiggård. saken er ikke endelig avgjort, men man ønsker tilbud på passende gård. "Da Fjære kommune muligens kommer til at indkjøbe en fattiggaard kan tilbud af gaard med opgiven nøieste pris indsendes til fattiggaardskomiteens formand B. Tellefsen inden udgangen af juli. Gaardens størrelse bør være fra 4 kjør og oppver."

Knut Egge forteller til Agderposten hvordan fattiggaarden ble opprettet i 1901. Hensikten var "å motarbeide fattigutgifter, virke til større arbeidsomhet, orden, nøysomhet og sedelighet, samt å skaffe den fattigunderstøttede forsvarlig pleie". Beboerne fikk fire faste måltider om dagen. Middagsmåltidet er klokken tolv, og menyen ble ordnet slik: to dager kjøtt eller flesk med erter eller grynsuppe, gulrøtter og andre rotfrukter eller grønnsaker "når sådant haves", samt poteter og brød. Videre to dager med stekt flesk med poteter og brød samt melk eller suppe - eller lapskaus med suppe eller melk. Så et par dager med sild eller fisk eller fisk med poteter og brød samt suppe. En ukedag var det grøt og melk.

Nordisk tidende 1952: "Fjære Gamlehjem - 50 års jubileum"

I Nordisk Tidende trykkes 17/1 1952 en lengre artikkel om Fjære Gamlehjem. Her heter det:

"I slutten av 1800-årene bygget kaptein og reder Olsen et vakkert hjem på fedrenegården innerst i Søm-kilen. Et av de vakreste hjem på Sørlandet, ble det sagt. Han hentet interiørarkitekt fra Danmark til å sørge for innredningen og gartner til å planlegge hagen. Han la grunnen til sin formue under Krimkrigen, og senere hadde rederiet vokst jevnt og sikkert. Nå lå stadig barker og galeaser og speilte seg ute i kilen, nettopp vendt hjem fra Svartehavsfart. I det praktfulle hjemmet styrte rederens frue, født Falck, som kom fra en gammel dansk familie. Årene gikk, og bøketrærne i alleen som førte Dpp til huset ble store og statelige.

Så døde skipsreder Olsen i 1874, og fruen ble alene med rederiet og huset. Overgangen fra seil til damp ødela økonomien for dette rederifirmaet som for så mange andre. I 1901 ble gården og huset overdratt til Fjære kommune. Under navnet "Fjære fattiggård" fikk bygden et hjem for "gamle, børn og ubemidlede" som det den gang hette. Det ble opprettet ved hjelp av Børnehjemsfondet Torborg Lundes Legat og Kommunebevilling". § 1 i reglementet lyder: "Anstalten bærer navn af Fjære fattiggaard, og dens hensigt er at modarbeide de stigende fattigudgifter, at virke til større arbeidsomhed, orden, nøisomhed og sædelighed, samt at skaffe den fattigunderstøttede forsvarlig pleie." Det er ikke vanskelig å skimte den kommunale pekefinger som var hevet over "anstalten". Heldigvis skiftet den karakter etter som årene gikk. Det ble "Fjære gamlehjem" og alt kom inn i mer humane former. Til slutt kom alderstrygden inn i bildet og de gamle ble betalende pensjonærer, de som ikke allerede var det.

Men forut for dette hendte det noe. Skipsreder Olsens flotte hovedbygning brente ned i 1913. En murbygning ble oppført, men den hadde ikke noe av forgjengerens fornemme og stilsikre karakter. Men den gjør sin nytte, og er vel noe rommeligere. Utstyret var primitivt, og det er først etter krigen at gamlehjem met på Som har fått tidsmessig utstyr.

Fjære gamlehjem har nå et belegg på 27 pensjonærer. De fleste er kanskje født utenfor kommunen. Ragnvald Hansen som kommer fra Trondenes til Johanne Marie Ambrosiussen fra Ringerike. Den eldste i laget, Tone Larsen, fylte nylig 92 år. Hun har vært sprek og trivelig helt til hun for kort tid siden brakk hoften og måtte på sykehus."

Kommunal drift

Fjære kommune kjøpte det gamle hovedhuset på Søm til bruk for sin fattiggård. Dette hadde tidligere tilhørt skipsreder Ole Olsen Søm og hans familie. Huset var sat opp omkring 1870 av byggmester Johan Gottlieb Heinecke.

Bestyrer, bestyrerinne, ansatte og styre

Fjære fattiggaard ble ledet av en bestyrer og en bestyrerinne.

I desember 1900 lyses stillingen som bestyrer og bestyrerinne ut. Stillingene er ledige fra 14. april 1901.Klemmet Lofthus er formann i overstyret.

Blokkmager I. Torjusen er formann i overstyret i 1903. Han annonserer 10/1 1903 etter bestyrer og bestyrerinde til Fjære fattiggaard. Postene er ledige fra 14. april 1903. Bestyrerens lønn er da 600.- og bestyrerinnens er 250.- pr år. Det følger også fri kost, ved, lys og vask samt et værelse med innbo til hver stilling.

I 1904 og 1907 var ekteparet Krogvik bestyrere på Søm. Våningshuset på fattiggården blir malt i 1904. Bestyrer Krogevik annonserer etter anbud på dette i slutten av mai.

I 1909 er også begge postene ledige. Ole Ribe er formann i overstyret for Fjære fattiggaard, og han lyser ut postene. Styret ser gjerne at det er et ektepar som søker stillingen, men de bør helst være barnløse. Lønn er henholdsvis kr 600 og kr 250 pr år, samt fri kost, hus, lys og ved. På fattiggården er det da 7 kjør, 2 hester og endel svin.

Tidlig var T. O. Kostøl bestyrer av Fjære fattiggaard. Han dør i 1916 og omtales som gårdbruker på Hesnes.

Ved folketellingen i 1910 får vi et tydelig bilde av at gården er blitt "fattiggaard". Bestyrerekteparet Jakob Nilsen Ruud (f 20/3/1865 i Gjerdrem) og hustru Berit Larsdatter Ruud (f i Grue 20/1/1865) har mange pensjonærer - eller fattiglemmer - som er den tidsriktige betegnelsen. Til hjelp på gården har man tre tjenere: Jøl Baardsen Lunden f 8/9/1888 i Vegusdal, Gurine Pedersdatter Uldal f 24/9/1890 i Mykland og Randi Gulbrandsen f 1866 i Nissedal.

H. E. Kjær og kona ble ansatt som "bestyrerfolk" i 1911 og var der til høsten 1914.

Beboere 1910

Beboerne på Søm i 1910 er følgende:

• Emilie Kristensen 1823.03.19 Kristiansan e
• Amborg Torkildsen 1828 Barbu ug
• Anne Andersen 1832.12.20 Grenem g
• Tobias Jakobsen 1831.01.14 Konesmo g
• Anne Kristinsen 1843.08.27 Fjære ug
• Ragnild Terjesen 1835.05.18 Øiestad ug
• Terje Danielsen 1841.08.12 Fjære e %g%
• Ole Fosdal 1830.07.04 Tellemarken g
• Anne Fosdal 1875.10.23 Froland g
• Olaf Fosdal 1901.03.06 Fjære ug
• Anders Fosdal 1903.11.18 Fjære ug
• Bjarne Fosdal 1906.04.24 Fjære ug
• Sigurd Tosdal* 1908.08.06 Fjære ug
• Juliane Jonasen 1838.06.04 Wanse Til pleie e Fattiglem b
• Aase Olsen 1832.08.12 Hærfos ug
• Johane Maansen 1865.06.10 Hjelster ug
• Aaanen Gundersen 1885.03.15 Fjære ug
• Ingeborg Jensen 1838.06.12 Froland ug
• Kristian Johansen 1854.09.24 Grimstad g
• Lene Pedersen 1886.11.22 Fjære ug
• Marie Kettilsen 1849.02.28 Fjære ug
• Anne Olsen 1822 Øistad e
• Salve Pedersen 1863.05.28 Fjære ug
• Jørgen Gustavsen 1842.01.16 Holt ug
• Sakarias Knudsen 1842.09.24 Lyngdal e
• Peder Jensen 1857.08.28 Froland ug
• Gunder Jensen 1832.12.18 Øistad e
• Tellevine Andersen 1832.08.15 Eide e %ug%
• Peder Ottesen 1866 Froland ug

1901-1913

• 1904:"Fest paa Fjære Fattiggaard Søndag 26. Juni Kl. 4 Eftm. Entre 0.40."
• 1907: "Aarsfest paa Fjære Fattiggaard førstk. Søndag Kl. 4. Sogneprest Warholm m.fl. taler."
• 1908: Kystrutene Rap og Trafik setter opp ekstratur fra Arendal 2. august i anledning Totalafholdsfesten paa Fevig og Aarsfesten på Fjære Fattiggaard".
• 1909: Høsten 1909 er det ledig stilling som budeie og kjøkkenpike.

Brann 1913

8. august 1913 brenner fattiggården ned. Ingen mennesker ble skadet, men både uthus og våningshus brant ned. To kyr og en kalv brant inne, avlingen brant opp, men man reddet en god del av innboet. Det var i et av uthusene at brannen oppstod. Etter brannen sto førti fattige uten sted å bo. Inntil videre blir beboerne innkvartert på gårdene i distriktet. Fattiggården var assurert.

Nytt bygg på Søm

Mindre enn tre måneder etter brannen inviterer kommunen til anbud på nytt hovedhus og uthusbygning. Det er utarbeidet tegninger og man ber om tilbud på alternativt grunnmur i gråstein eller betong. Anbudsinvitasjonen undertegnes av Gr. Mjaaland, Lia.

Det fortelles, med glimt i øyet, denne lille historien:

En dag da flere av Fjæres solide bønder var med «Trafik», var de storlig irritert over Søm gamlehjem, som da var under bygging.
Det ble både for dyrt og for stort. Som et fattighjem ble det nærmest betraktet. Kaptein Nilsen som hørte samtalen, bemerket:
«Når jeg ser på skatteligningen i avisen, kommer dere sikkert til å havne der allesammen!»

1914-1940

Høsten 1914 er igjen bestyrer- og bestyrerinnepostene ledige. Lønnen er fortsatt kr 600 og 250 pr år, med fritt opphold. Som før ønsker man helst et barnløst ektepar. Bestyreren har ansvar for gårdsbruket. Det bemerkes at det er "under opførelse nye tidsmæssige husebygninger". På denne tiden er O. Ommundsen, Vesøya, formann i overstyret.

I 1915 finner vi fattiggaardsbestyrer Vendelstad og hustru Martha, født Kjær, på Søm.

I 1927 tilsettes Olve A. Engenes, fra Åmli som bestyrer og Jenny Grinder, Fredriksvern, som husmor på Fjære Gamlehjem, Søm.

Frk. Thorbjørg Honnemyr er bestyrerinne ved Fjære gamlehjem i 1931. Hun begynner det året som bestyrerinne ved pleiehjemmet i Kristiansand. Samme høst tilsettes Mimi Thorsdal, Bamble, som bestyrer.

1916: Fra fattiggaard til gamleheim - og kritiske spørsmål

I 1916 har herredsstyret endret navnet fra Fjære Fattiggaard til Fjære gamleheim. I et leserinnlegg 16/9 mener "Flere Interesserte" at det heller burde kalles pleiehjem. Det blir bemerket at barnehjemmets legat er nedlagt (?) og at det også vil være forpleining av barn på Søm.

Men så stiller de et grunnleggende spørsmål: "Er det da ogsaa et virkelig hjem?". I innlegget kommer tydelig fram kritikk om mangelfulle forhold. Det mangler gardiner på rommene og duker på bordet. Brevskriverne mener at bestyrer og tjenere burde spise sammen med beboerne. Og det bør være et daglig gudsord for de gamle.

Dette temaet følges også opp i et leserbrev i avisen Tiden i Arendal 15/8 1917 - med overskriften "Eiendommelige forhold ved Fjære pleiehjem".

1940-1960

I 1940 velges Anne Andersen, Frivoll som medlem av overstyret for Søm gamlehjem. Amalie Knutsen Søm og Bendiks Michaelsen Vessøen, er varamenn.

Borghild Røynås, gift Pramsnes, var styrer ved Søm gamlehjem i 29 år.

I 1946 drøfter kommunestyret i Fjære lønningene i kommunen. Det blir vedtatt å gi dyrtidstillegg til alle kommunale funksjonærer. Kommunestyret drøfter særlig lønnsnivået ved gamlehjemmet, og ordføreren siteres på at "Lønningene på gamlehjemmet er alt for lave."

Omkring 1955 blir Fjære gamlehjem omtalt slik i Norges bebyggelse:

"Fjære gamlehjem, gnr. 57, bnr. 8, gnr. 58, bnr. 2. Postadr. Fevik. Areal 370 da, derav 70 da dyrket mark, 300 da prod. skog. Hovedbygn. oppf. av eieren 1914 av mur i 2 etsj., 290 m2, 29 rom, kjøk., 2 ver., kjeller, bad og sentr.v. Fjøs, stall og låve oppf. s. å. av mur og bindv. Branntakst 248 000. Til eieren 1914. Besetn. 8 kuer, 2 hester, 20 høns, 7 griser. — Eier Fjære kommune. — Bestyrer Tørres Esketvedt, f. 16/11—99 i Fjære, foreldre Theresia og Knut Jensen E., 1939 g. m. Anna Leandersen, f. 17/2—05 smst., foreldre Augusta og Nils L. Barn Nelly, f. 13/9-40, Aud, f. 1/5-42, Knut, f. 21/8-44. - Bestyrerinne Borghild Røynaas, f. 21/5-03 i Birkenes. — Tørres Esketvedt har vært bestyrer siden 1935, har vært medl. av skolestyret, ligningsnemnda samt av forstanderskapet i Fjære Sparebank. Frk. Røynaas er sykepleierske og har vært bestyrerinne siden 1931.

Fjære gamlehjem fikk i 1958 en testamentarisk gave fra USA på 1000 dollar. For disse pengene ble det bl.a. kjøpt inn en stol til hver av beboerne. I 1958 var det 28 eldre, flere av dem var over 90 år. Tørres Esketveit er bestyrer og søster Borghild Røynas er bestyrerinne.

I 1960 fyller Gustav Jansen, en av beboerne på Søm, åtti år. Han blir intervjuet i Agderposten - og forteller om hvordan det er å bo der: "På vårt spørsmål om hvordan han trives på Søm, svarer han at den første tiden kunne han ikke finne seg så godt til rette, man nå trives han utmerket. Jeg har det så godt som noen kan ønske seg. Her får jeg alt jeg trenger, og vi har verdene hyggeligste betjening. De er makeløse, og søster Borghild er som ingen andre. Jeg ser ikke lenger så godt, og det er litt vanskelig for meg å lese avisene, men jeg følger fil gjengjeld godt med i radioen."

I 1965 har Fjære aldershjem 25 pensjonærer. Kåre Thorsdalen er formann i styret, og man søker ny bestyrerinne; "Helst sykepleierske eller samaritt som er vant til å omgås gamle".

Minner og utklipp

• 

  Minneord ved Borghild Pramsnes' død i 1992. Fra Agderposten.

Etter 2001: Fra fattiggård til herregård

Det gamle aldershjemmet ble solgt til private da Grimstad kommune tok i bruk Feviktun i 2001.

Fra 2002 ble anlegget drevet som Hasseltangen Gjestegaard. Blant annet tilbys atten gjesterom. Ansvarlige var Liv-Edel Heggelund og Lill Anita Falch. Denne driften ble avviklet i 2005.

I 2005 ble anlegget kjøpt av Impertio Eiendom AS, eiet av Svein Johan og Trond Østereng. De planla ombygging til leiligheter. Samme år brant det gamle bygget og etter en mangeårig prosess ble det bygget opp et nytt leilighetsbygg på området. Det nye anlegget omtales som Søm herregård og Søm Allé. Det bygges med fjorten selveierleiligheter.

1960-2001

I 1964 forteller sogneprest Carl Torp på sin sedvanlige måte om oppbyggelig møte på Søm.:

"En glad aften på Søm

Tirsdag 10. mars om kvelden lå Fjære aldershjem på Søm godt opplyst og innbydende som vanlig. Noen naboer såes underveis til hjemmet, og et par biler gled opp foran hovedbygningen. En skulle ha den faste tirsdagsoppbyggelsen. Dagligstuen var bra fylt, da sognepresten kl. 19,30 åpnet samværet. Og en merket fort den hellige atmosfære.

84 år gamle skolestyrer og klokker Gravir har gjerne 1. tale, og sier alt på sin særegne måte, snart meget strengt, snart hjertelig smilende. 90 åringen fru Iversen synger et par soloer forunderlig godt. Så etterlyser soknepresten minneordet fra siste møte, og holder en kort hovedtale, som avsluttes med et nytt minneord. Og minneordene huskes. Som sikkerhetsventil her har en Martha. Om alle skulle ha glemt minneordet, husker hun det. Jo, der samarbeides. Nådegavene utfoldes.

Heller ikke ungdommen er utenfor horisonten. 17 åringen Vigdis, hushjelpen, debuterte i Guds menighet ved 2 nydelige sanger etter Sangboken. Sokneprestens reisekamerat denne kveld, blikkenslager Ditlef Lund, fortalte interessant og gripende om det åndelige liv i hans barndom høyt oppe i Nord-Norge. Brødrene Karl Johan og Rolf Simonsen varetok mannfolksangen til gitar. fjæres trofaste organist frk. Johannessen satt ved orglet.

Gjennom alt, fra først til sist, lød den kristnes kjenningsmelodi: Navnet Jesus må jeg elske. Det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse. Intet annet frelse kan.

Det var atter en glad aften på Søm. Og gjentas på variert vis hver eneste tirsdag. Det er ennå rom! En glad aften. Men det kommer an på smaken. Om en har smak for nåde og sannhet . . .

C. T.

Og i 1964 hadde man også Sankthansfeiring på Søm:

Referanser

Anne Tone Aanby har skrevet en fyldig artikkel om fattiggården i Agderposten 22/2 2001.