Klemmet Lofthus

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Klemmet Lofthus
Foto: "Banken og bygda 1860-1960" - Fjære sogns sparebank

Klemmet Lofthus (født 1858 i Vestre Moland, død 1940 i Fjære) var lærer i Fjære ved Grimstad. Han var også aktiv i Fjære historielag.

Biografi i "Fjære sogns sparebank 1860-1960"[1]

"Skolestyrer K. Lofthus, født i V. Moland 4/6 1857[2], død 1/8 1940. Bodde på Vollekjær hvor han drev et mindre bruk. Kom til Fjære i 1883 som 2. lærer ved Moy til han ble skolestyrer ved samme skole etter førstelærer Halvor Olsen. Flereårig medlem av herredstyret og et par perioder kommunens varaordfører. Som Grevstad hadde han store lokalhistoriske interesser. På hans foranledning ble «Huslandsgrava» restaurert og «tingstedet» i Grefstadvika fredet. Var formann i komiteen for boken om Fjære kirke og nedla her et grundig og dyktig arbeid. Han var også en meget verdifull støtte i det forberedende arbeid med restaureringen av kirken. Som lærer var han respektert og avholdt. Hans personlige egenskaper kom fram ikke minst når det gjaldt samarbeidet kommunen—banken, og også her hadde han og Grevstad et meget godt samarbeid. Det samme kan derfor sies om Lofthus som om Grevstad at han var en personlighet med almen tillit."

Familie

I konfirmantlisten for 1872[3] står Klemet Osmundsen Lofthus, født 4/7 og døpt 15/8 1858. Dette stemmer ikke med opplysningene i bankbiografien over, men er riktig etter folketellingen for 1910. Som foreldre er oppført "Dagleier Osmund Andreassen og Karen Klemetsdatter.". Fødested for Klemet er "Nygaard". Om gutten skriver presten: Kundskab: godt. Forhold: meget godt. I 1865 finner vi Clemet Omundsen, åtte år gammel, med familien på Lofthus i Vestre Moland. Faren, Omund Andreasen, er 42 år gammel skipstømmermann. Han er født i Tveit. Moren, Karen Clemetsdatter, er 32 år gammel og født i Vestre Moland.

Lofthus var gift med Aase Samine (Mina) Torjusdatter Bjørnetrø, datter av Torjus Knudsen Bjørnetrø (1821-1893) og Åse Kirstine Samuelsdatter Tingstveit (1828-1914)[4]. Aase Samine var født 16/2 1866 og døde i 1961.

Aase Samine og Klemmet bodde på Vollekjær. I 1900 finner vi dem på gårdsnummer 48 - bruksnummer 28 på Vollekjær. I 1910 er Klemmet "Folkeskolelærer og gaardbruger".[5]

Mina og Klemmet Lofthus fikk:

  • Kari Lofthus, født 12/9 1888
  • Aamund Lofthus f 12/8 1890 i Fjære. Han var først snekker men ble senere landbrukslærer.[6]
  • Aasta Lofthus, født 1892. Aasta var gift med Per Dahlen. De fikk barna Åsa 1927 og helge 1932.
  • Tordis Lofthus, født 1/10 1894
  • Sigrid Lofthus, født 8/5 1897, død atten år gammel 31/3 1915.[7]
  • Bjørn Lofthus, født 28/6 1909

Økonomi

I 1895 finner vi at Lofthus skatter til nabosognet Øyestad. I likningen heter det at lærer Lofthus, Fjære, skattes for formue kr 700 og inntekt kr 35, som gir en skatt til Øyestad på kr 7.30. Det er verdt å merke seg at det er flere personer fra Fjære som skattes slik, og kanskje er dette noe av konas arv og eie som han skattes for. [8]

Arbeid og interesser

Landbruk

Lofthus drev som bonde på bruket på Vollekjær. I 1898 får han stipend, kroner 60, for å reise til "Bergenssjaaet".[9] Ved "Amtslandbrukssjaaet i Grimstad" høsten 1898 fikk han "Amtskandbuskulen si sylmedalje".[10] Ved landbruksutstillingen i Tvedestrand høsten 1899 fikk Lofthus "3die Præmie" for "Havebrug og Poteter".[11] Lofthus var aktiv i Grimstad Omegns Landboforening. I 1893 er han styremedlem og kasserer i foreningen.[12] I 1898 er han formann og regnskapsfører for (kanskje?) landets første kontroll-lag for melkekyr. Dette har base i miljøet ved landbruksskolen på Bjørnetrø.[13] [14] Han omtales som en av pionerene innen fjærfe og var tidlig ute med kunstig ruging.[15]

Arbeid i skolen

Ved oppstarten av landbruksskolen på Bjørnetrø i 1896 er Lofthus timelærer i enkelte fag. Styrer er Axel Thorkildsen og praksislærer er gårdbruker Knut Bjørnetrø.[16] I 1922 har "Nedenæs amtstidende" en oversikt over lærere med lang fartstid i fylket. Lofthus er med på lista med sine 40 år som lærer.[17]

Politisk engasjement

Lofthus var aktiv venstremann. Ved stortingsvalget i 1900 står han på Venstres liste og får 316 stemmer i Fjære. Klemmet Lofthus var kommunerevisor i Fjære. I 1892 ble han gjenvalgt for fire nye år. For dette fikk han 20 kroner årlig.[18] I 1912 gjenvelges han som varamand som kommunerevisor.[19] I 1899 var han varaordfører i Fjære.[20] Lofthus ble også valgt til varaordfører for 1914.[21] Se Ordførere i Fjære.

I 1909 gjenvelges Lofthus til nestformann i Nedenes Amtsskolestyre. Han er styrmedlem samme sted i 1912[22] og i 1916.[23] Lofthus var medlem i Fjære skolestyre. I 1892 omtales han som "Lærernes Repræsentant i Skolestyret".[24] I 1912 var han formann.[25] Han var også varamann til "Overstyret for Husmorskolerne", oppnevnt av amtstinget.[26] Nedenæs amtsting nedsetter i 1913 en komite for å komme med forslag om "nyordning af vore Ungdomsskoler". K. Lofthus er et av medlemmene i denne komiteen.[27] I 1916 var han fungerende ordfører i Fjære et halvt år.[28]

Målrørsla

Lofthus var aktiv i målrørsla, bl.a. Fjære mållag. I 1887 oversender han kr 2.50 til komiteen for reising av Vinje-Stytta.[29] I 1911 undertegner han et opprop for å etablere "kaffistove i Arendal". Dette initiativet var knyttet til Austagder maallag.[30]

Forretninger

I oktober 1896 melder Henrik Gauslaa til Grimstad magistrat at firma Lillesands-Grimstad Postens Bogtrykkeri er etablert. Klemmet Lofthus er suppleant til styret.[31] Lofthus velges høsten 1898 til formann i dette styret.[32] I april 1899 selges selskapets aktiva til nye eiere og selskapet opphører.[33]

Historisk interesse

Klemmet Lofthus var en historieinteressert mann. I 1920 var han med på å invitere til stiftelsen av Aust-Agder historielag. Han var varamann til det første styret.[34] I 1924 var han blant initiativtakerne til Fjære historielag. Han ble også første formann.[35] Han skrev i 1939 et tillegg til Sigurd Griegs manus "Fjære i oldtiden". Dette het "Bygd og gravhauger".[36]

Klemmet Lofthus ble valgt til forstander i Fjære sogns sparebank, og satt i årene 1919-1940. Hans satt i kontrollnnmnda 1922-26.[37]

Minneord 1940

Ved Lofthus' død i 1940 hadde Agderposten dette minneordet 5/8 1940:

" DØDSFALL Fhv. skolebestyrer Klemmet O. Lofthus, Fjære, døde brått onsdag, 82 år gammel.

Det triste budskap vil vekke sorg i vide kretser, for Lofthus var en av de menn i Aust-Agder, som har satt dype merker etter seg - ikke bare fra sitt virke som barneoppdrager, men også som menneske. Ved sin bok om Fjære kirke som han ofret meget arbeid på de siste leveår, har han satt seg et merke i bygdas historie som det står glans av. Han var en vel utrustet person med mange interesser. Han drev for eks. et mønsterbruk - var en ivrig hagedyrker og jordbruker, og hans interesse for å bevare de gamle verdier var alltid levende.

Klemmet Lofthus var født 4. juni 1858 i Vestre Moland. Omkring 1882 ble han ansatt ved Moy skole i Fjære og virket ved denne skolen helt til 1923. Han var en svært dyktig lærer.

I det kommunale styr og stell dro bygda fordel av hans evner. Han var i flere perioder medlem av herredsstyret, en tid som varaordfører, medlem av og formann i skolestyret, medlem av fylkesskolestyret, overformynder og annet.

Med Lofthus er en av de ruvende skikkelser i Aust-Agder vandret bort. Han var en grei mann, rettlinjet og fin. Fred være med hans minne!

Agderposten omtaler begravelsen[38]

"Lærer Lofthus' jordeferd. Lærer K. Lofthus ble tirsdag begravet fra hjemmet i Vollekjær til Fjære kirkegård under overveldende stor deltakelse. Det var mange som ville vise den gamle høvding den siste ære.

Sogneprest Augland forrettet og bygget talen over bibelordene fra Matteus evangelium 25. kap. 21. vers: "Men hans herre sa til ham: Vel du gode og tro tjener, du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget, gå inn til din Herres glede".

Sognepresten talte alvorlig og gripende om det store ved å være tjener. Det var så mange som ville herske og befale, men en kunne ikke være en tro tjener uten å ha fått noe av Jesu sindelag. Vår eneste tilflukt og vår tryggeste borg i nød og sorg var Jesus vår frelser.

Sognepresten tegnet et godt billede av Lofthus som hadde vært en god og tro tjener ved sitt arbeid i skolen. Han hadde også vært en god far og husbond og en god tjener for sin bygd. - sognepresten rettet en takk til avdøde fra barn og barnebarn og dem som hadde vært hans elever.

Det ble lagt mange kranser på båren, fra avdødes kone og barn ved sønnen småbrukslærer Aamund Lofthus, fra folkene på Bjørnetrø ved gårdbruker Torjus Bjørnetrø, fra familien på Håbestad ved skjelluf Håbestad, fra Lofthus' første elever ved kaptein Kolstad, fra gamle elever i Moy krets en sølvkrans ved Karl A. Moen, fra moy sanitetsforening ved fru Steensohn, fra Fjære skolestyre ved formannen lærer P. Holdebakken, fra Fjære venstrelag ved Karl Danielsen, fra lærerfolket i Fjære ved lærer Joh. Sandkjær, fra Fjære historielag ved Karl Ugland. Alle hyldet Lofthus med vakre ord og anerkjente ham som det gode menneske han hadde vært.

Klokker Engesland rettet tilslutt en personlig takk til Lofthus for samarbeid ved Moy skole. Han hadde vært en god kollega og en forståelsesfull bestyrer.

Etter jordfestelsen på Fjære kirkegård takket avdødes eldste sønn, Aamund lofthus, for den store oppmerksomhet som var utvist ved begravelsen."

Utklipp og minner


Artikler omkring Fjære historielag:
Foreningshistorien: Fjære historielags første år | Mellomkrigsår og første reetablering | 1940: Boka om Fjære kirke | Fjære historielag 1940-1977 | Reetableringen av Fjære historielag | Juletrær til Orknøyene | Fjære bygdebok | Fjærefolk | Fjære historienemnd
Historiefortellere: Torgeir Berulvson | Eirik Olson Bruhjell | Klemmet Lofthus | Peder K. Grevstad | Karl Ugland | Ole S. Fiære | Olav Uldal | Bjarne Moy | Kjetil Torbjørn Frogner | Anne Tone Aanby | Per Fuhr Assev | Johan Anton Wikander | Reidar Marmøy



Kilder

  1. Banken og bygda gjennom hundre år : Fjære sogns sparebank 1860 - 28. februar - 1960
  2. Skal være 1858. Se nedenfor
  3. SAK, Vestre Moland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0007: Ministerialbok nr. A 7, 1859-1872, s. 172
  4. Fjære bygdebok Håbbestad krets s 108-109
  5. https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036557003549
  6. Årbok og 10 års festskrift for norske småbrukskandidater 1925
  7. Den 17de Mai 8/4/1915
  8. Vestlandske tidende 18/2/1895
  9. Den 17de mai 7/6/1898
  10. Den 17de Mai 11/10/1898
  11. Nedenæs amtstidende 11/10/1899
  12. Vestlandske tidende 25/2/1893
  13. Den 17de mai 24/3/1898
  14. Husdyrkontrollen 100 år : jubileumsbok
  15. Banken og bygda gjennom hundre år : Fjære sogns sparebank 1860 - 28. februar - 1960
  16. Christiansands tidende 16/10/1896
  17. Nedenæs Amtstidende 29/11/1922
  18. Vestlandske tidende 11/2/1892
  19. Tiden 8/10/1912
  20. Fædrelandsvennen 13/2/1899
  21. Fædrelandsvennen 24/12/1913
  22. Fædrelandsvennen 16/1/1909
  23. Fædrelandsvennen 27/3/1916
  24. Vestlandske tidende 13/1/1892
  25. Norsk kundgjørelsestidende 9/2/1912
  26. Nedenæs Amtstidende 27/3/1912
  27. Fædralandsvennen 19/4/1913
  28. Aust-Agder fylke gjenom 100 år : 1837-1937
  29. Fedraheimen 8/1/1887
  30. Tiden 20/1/1912
  31. Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1896 : utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17. mai 1890 § 4
  32. Norsk kundgjørelsestidende 23/8/1898
  33. Norsk kundgjørelsestidende 25/5/1899
  34. Frolands kirke fra 1715-1915
  35. Nordisk Tidende 5/6/1924
  36. Fjære som engang var
  37. Banken og bygda gjennom hundre år : Fjære sogns sparebank 1860 - 28. februar - 1960
  38. Agderposten 10/8/1940