Fjære historielag 1940-1977

Fjære historielag 1940-1977: Dette er historien om historielagets vekslende aktivitet og styrke gjennom nesten fire tiår. Den dekker perioden fra utgivelsen av boka om Fjære kirke og til historielaget ble reetablert i 1977. Vi mangler en samlet kilde og styreprotokoll for denne perioden, så fremstillingen vil inntil videre være ujevn.

1940-45

Olsokfeiring 1940: Fjære historielag holdt olsokstevne på Vik sommeren 1940. Fædrelandsvennen omtaler "den store forsamlinga".

I juli 1942 gir Grimstad adressetidende ordet til Gunnar Tveiten gjennom en artikkel om "Ætt og ættegransking". Her løfter han fram, generelt, tanker om verdien og formen på en bygdebok. Dette må ha virket stimulerende på de ledende i Fjære historielag:

"Våre bygdebøker gjeng paralelt med ættebøkerne. I ei god og velskreven bygdebok bør gardshistorien alltid ha den breidaste plassen. Alle eigarar av garden frå eldste til nyare tid må nemnas; men fyldigare utgreining om ætti vert det ikkje plass til. Her på Ringerike hev kvart prestegjeld si bygdebok. Holeboka er på ein måte skil seg ut frå dei andre avdi eg vigde gardshistorien største plass. Og for det fekk eg vellæte og omframt ros i pressen. Og Holeboka er av den grunn brukt som mønster for fleire andre bygdebøker."

I Landvik ble det gjort vedtak om oppstart på bygdebokarbeidet i krigstidens "Heradsting" 6. oktober 1942. Jonn A. Imenes påtok seg å samle stoff til bygdeboka fra gårdene i herredet. Herredet bevilget kr 1.000 til formålet og sogenemnda disponerte midlene og ville også arbeide videre med finansiering.

Fjære historielag etter krigen

Det er dessverre få tilgjengelige kilder til historien om Fjære historielag før restarten i 1977. Styreprotokoll er ikke tilgjengelig. Dette må kanskje også forstås som et symptom på at det ikke var sterkt organisasjonsliv og sammenhengende drift. Ved restarten i 1977 hadde man et inntrykk av at historielaget, med enkelte unntak knyttet til innsats fra bl.a. Ole S. Fiære, Karl Ugland og Olav Uldal, på et tidspunkt gikk "i dvale". Vår kunnskap om foreningslivet i denne perioden består derfor av enkelte puslebiter. Det er et tilleggsproblem at arbeidet til historienemnd (som arbeidet for bygdebok) og historielag ble drevet med stor overlapping. Dette var kanskje bevisst eller kanskje ubevisst. Dette er noe utydelig ved omtalen i enkelte kilder.

1950-årene

1950

Arbeidet i historielaget ble verdsatt av Fjære herred i årene etter krigen. Ved disponering av likningsoverskuddet for 1949 ble historielaget tilgodesett med tre tusen kroner. Vi må anta at dette var knyttet til ambisjonen om å utgi bygdebok for Fjære.(Agderposten 30/3/1950)

1950: "Stemning for å danne historielag i Fjære": Fevik vel inviterte lektor Albert Ugland til møte i desember 1950. Ugland gav en omfattende oversikt over oldsaker og gravfunn i Fjære. Fjære skilte seg ut med omfattende funn av oldsaker. I den anledning gjengis en underoverskrift - "Stemning for å danne historielag i Fjære" - som er interessant av flere grunner. Den må jo indikere at det ikke var et aktivt historielag i Fjære på den tiden. Og: Man ville ha et aktivt historielag i Fjære.

Det ble en diskusjon i møtet om hvordan man kunne bevare det som var igjen av historiske minner i Fjære. Det ble pekt på lokale og regionale museer og det ble drøftet muligheten for lokalt historielag. Sist i referatet skriver signaturen "bm" (Birger Morholt): "Historielag for Fjære: Ordfører Karl Ugland redegjorde for det arbeide som var gjort for å danne historielag, fra den tid graven ved Bringsværd ble funnet til i dag. Han oppfordret alle interesserte til å gå sammen om denne sak og finne ut den rette mann til å ta seg av ledelse."

1951

I 1951 lå arbeidet nede. Men driftige krefter, enkeltpersoner og foreninger, engasjerte seg for å mobilisere, skape interesse og skaffe penger. Her var ideen om en Fjærefilm dukket opp. Denne filmen ble senere faktisk realisert og filmen er tilgjengelig.

1951: Fjærekveld - En innledning til å danne historielag: Lørdag 7. april 1951 var det Fjære-kveld på Strand hotell. "Filmnemnda i Fjære" stod som arrangør, men man hadde fått med mange bidragsytere. Lærer Olav Uldal ledet festen, J. Syrtveit åpnet med prolog og lektor Albert Ugland foredro om den gamle kulturen i fylket. Fru Lindstøl og 17.mai-koret med Aslaug Engesland sang. Leikarring med spelemann underholdt og gjorde stor lykke. Ordfører Karl Ugland holdt tale og han uttrykte at "det er meget viktig å ha et godt utbygd næringsliv i bygda...., men det er like viktig å ha et ånds- og kulturliv som kan gi ungdommen noe å bygge på. Derfor var han personlig så glad for denne tilstelningen som han så som innledningen til et arbeid for å danne et historielag i Fjære". Det ble antydet at der var mellom 400 og 500 mennesker tilstede, og kvelden innbrakte ca 1400 kroner til formålet.

I august 1951 oppnevnte Fjære herredsstyre "en historienemnd hvis oppgave skulle være å forestå arbeidet med utgivelse av en bygdebok for Fjære. Derved imøtekom herredsstyret et gammelt ønske innen Fjæres befolkning".

1952

Våren 1952 søkte historielaget herredsstyret om bidrag til bygdebokarbeidet. Lokalavisa skriver:

Fjære historielag får økonomisk støtte til videre forskningsarbeide.
"I Fjære herredstyres møte fredag søkte Fjære Historielag om et bidrag på 2500 kroner til sitt arbeid med å samle stoff til en bygdebok og til vern om fortidsminnesmerker.
I søknaden het det bl. a. at man allerede nå var kommet et stykke på vei, idet man hadde fått utlånt 2000 registerkort av Stiftsarkivet over gårdsbruk i Fjære fra 1701 til 1800. Samtlige gårder var representert i dette kartotek som var tilgjengelig for interesserte. Det var også innledet samarbeide med Øyestad, da Fjære sto tilknyttet dette sogn til 1846. Nemnda ba også herredstyrets medlemmer være med å samle inn lokalhistoriske opplysninger av interesse.
Ordfører Karl Ugland bekreftet at det nå var lagt et grunnlag for det videre arbeide med denne for bygda så viktige sak. Søknaden ble enst. imøtekommet."

1953

Lørdag 11. april 1953 ville historienemnda arrangere en tilstelning på Strand hotel for å øke interessen for historiearbeidet og få inn midler til arbeidet.

1954

I 1954 får også historielaget midler fra kommunen. Ved budsjettbehandlingen i Fjære herredsstyre i juni 1954 får Fjære historielag en særlig bevilgning på kr 250.- (Agderposten 19/6/1954)

1955

Gjennom fylkeskonservator Albert Uglands rapport i Aust-Agder museets årbok for 1955 får vi et inntrykk av historielagets arbeid det året:

"Fylkeskonservatoren har deltatt i flere møter i Fjære Historielag. Fra Universitetets Oldsaksamling var et beløp stillet til disposisjon for fylkesmuseet til registrering av faste oldtidsminner i Fjære herred. Registreringsarbeidet er utført av herr Oskar Bjørklund og utførlig innberetning er gjennom fylkesmuseet sendt Oldsagsamlingen. Aust-Agdermuseet ønsker herved å rette en takk til Oskar Bjørklund for vel utført arbeide. I løpet av sommeren ble stenkretsen på Bringsværmoen restaurert og området renset og tilsådd ved forsorg av Fjære Historielag. Området er ervervet av Fjære kommune, og Oldsaksamlingen har henstilt til herredstyret at det fredede område for fremtiden står under tilsyn av fylkesmuseet. Dette minnesmerke tar seg nå meget vakkert ut."

1958

Ved kommunestyremøtet i Fjære i mars 1958 blir Fjære bygdebok drøftet. Lokalavisa refererer behandlingen slik:

"Arbeidet med bygdebok for Fjære skal påskynnes

Historienemnda får disponere 10 000 kroner av fondet. Fjære historienemnd har hatt møte og vedtatt a påskynne arbeidet med bygdeboka. Det må settes i gang kildegransking. et omfattende arbeid som vil kreve et betydelig utlegg og derfor er avhengig av at nemnda får de nødvendige midler til disposisjon. Ved formannen, herredskasserer Ole S. Fiære. har nemnda søkt kommunestyret om å få bruke inntil kr. 10 000 av det fond som er avsatt til formålet.

Saken ble behandlet av herredsstyret mandag, og da søknaden nettopp var kommet inn, hadde den ikke vært fore i formannskapet. Men ordføreren ville personlig anbefale saken. Han syntes det ville være hyggelig om en nå kunne komme i gang med dette arbeidet.

Joh. Helle ville også støtte søknaden på det beste. Det er et langsiktig arbeid, sa han, så det gjelder å få begynt jo før jo heller. Herredstyret vedtok enstemmig å gi historienemnda fullmakt til å disponere inntil kr. 10 000 av det avsatte fond."

Senere oppsummering

Kjetil Torbjørn Frogner omtaler etterkrigsårene slik:

"Fjære historielag fungerte til ut på 1950-tallet et sted. Da gikk det over til å bli en kommunal historienemnd som skulle planlegge og få gjennomført skrivingen av en FJÆRES GARDS OG BYGDEHISTORIE som nå er under utarbeidelse av historienemnda. Historienemnda tok initiativet til å få restituert historielaget 28. oktober 1977. Det er fra denne tid arbeidet med å få oversikt over, få samlet mest mulig av det historiske materialet og å få det ordnet og nedskrevet, kom i gang."

1960-årene

1961

Tidlig på 1960-tallet var optimismen stor, eller man måtte løfte troen på at man kunne lykkes? I alle fall skrev Fjære historienemnd en melding til herredsstyret der man optimistisk peker på at det meste av stoffet nærmest er samlet inn .

"Bygdeboken for Fjære kan snart skrives

Det meste av stoffet er samlet inn.

Fjære historienemnd ved formannen. Ole S. Fiære, har sendt herredstyret en melding om arbeidet med forberedelse av bygdeboken. Hittil har man særlig drevet med innsamling av kildemateriale, men dette arbeidet er nå kommet sa langt at det nærmest er et økonomisk spørsmål når man kan begynne å skrive boken.

Kildegranskingen og avskrivningsarbeidet har vært meget omfattende og er vesentlig utført ved leiet hjelp. Men man har også søkt å skaffe materiale lokalt. En oppfordring til bygdefolket i den forbindelse har dessverre ikke møtt den tilslutning man torde håpe på. Historienemnda ber alle som sitter inne med stoff av betydning for bygdeboken, om å henvende seg til nemnda."

1963

I mai gir Ole S. Fiære en grundig orientering om arbeidet gjennom en artikkel i lokalavisa. Han nevner bl.a. oversikt over kilder i Riksarkivet og ved arkivet i Kristiansand, en oversikt over oldtidsminner i bygda og Sigurd Griegs avhandling om Fjære i oldtiden.

Fiære skriver også:

"Av det materiale en hittil har mottatt, går det klart frem at en bok om Fjære skulle ha alle betingelser for å kunne bli interessant. Bygda er gammel, og det er på det rene at det finnes et betydelig og verdifullt stoff til belysning av livet slik det har artet seg gjennom tidene, enten det nå måtte være på det næringsmessige eller kulturelle plan. Den nære tilknytning til sjøen og den ganske omfattende skipsfart og handel som i århundrer pågikk med andre land, har på et tidlig tidspunkt skapt spesielle forhold på mange områder."

Fjære historienemnd hadde også sendt ut et spørreskjema til en rekke folk i Fjære. Historienemnda bestod på denne tiden av Ole S. Fiære, Karl Ugland, Bjarne Moy, Olav Uldal, Oscar Bjørklund, John Johansen og Tørres Esketveit.

Arkivskap: I desember 1963 har historienemnda sendt et spørsmål til herredsstyret om bevilgning til arkivskap, mapper og arkivbokser til innsamlet materiale. Herredet avsetter hvert år kr 1000.- til et fond som skal brukes til nemndas arbeide. Dette fondet er i 1963 kommet opp i ca kr 30 000. Men historienemnd og formannskap er enige om at fondet ikke bør disponeres til kjøp av materiell, og kontorsjefen forslår for herredsstyret en bevilgning på kr 900 til dette formål.

1964

Ole S. Fiære deltok som representant for Fjære historielag på Det 16. landsmøte i Landslaget for bygde- og byhistorie i Kristiansand 1. - 2. august 1964. Men det var flere fra Fjære som deltok. I rapporten finner vi Tørres Esketveit, fru Fjære, Karl A. Hauge, Bjarne Moy, Ola Nordal og Karl Ugland.

I 1964 søker historielaget om øket tilskudd til arbeid med å utgi bygdebok. Ved utgangen av 1963 hadde laget kr 34.000.- til disposisjon. Man ønsker å engasjere en person til å skrive boken, og i den anledning ber man økt tilskudd. Formannskapet foreslår at tilskuddet økes fra kr 1.000.- til kr 5.000.- Slik Agderposten refererer dette 21/9 1964, er formannskapet enig i at kommunen bør legge de økonomiske forhold slik til rette at arbeidet med en bygdebok kan forseres.

1967

Fjære sogns sparebank støttet lokalt arbeid. I 1967 får Fjære historienemnd 500 kroner i støtte.

1969

Historielag/historienemnd arbeidet stadig med å få samlet stoff til Fjære bygdebok. I 1969 godkjenner Fjære kommunestyre at Fjære historienemnd engasjerer Bjarne Moy til å skrive gårdshistorien for Fjære.

1970-årene

1975

Høsten 1975 utarbeides og vedtas Grimstad kommunes generalplan. I kulturdelen er det mange tema som omtales. I Adressas presentasjon heter det bl.a. "Ellers pekes det i planen på at Grimstad byhistorie må fullføres så raskt som mulig, og Fjære må få sin bygdebok i likhet med Landvik og Eide."

Fjære historienemnd holdt sitt årsmøte fredag 5. desember 1975. Der ble regnskap og beretning fremlagt og godkjent. Siden dette er en kommunal nemnd ble beretningen oversendt kommunen. Fjære sogns sparebank hadde i lengre tid gitt et årlig bidrag på kr 500,-, noe historienemnda takket for. Ole S. Fiære ba om avløsning som leder fra 1/1 1976, og Olav Uldal ble valgt til ny formann. Just Storvold ble valgt som nestformann og John Johansen ble valgt til sekretær og kasserer. Oscar Bjørklund påtok seg ansvaret for å utarbeide et kart over Fjære der kjente oldtidsminner ble tegnet inn.

Referanser

---

Artikler omkring Fjære historielag:
Foreningshistorien: Fjære historielags første år | Mellomkrigsår og første reetablering | 1940: Boka om Fjære kirke | Fjære historielag 1940-1977 | Reetableringen av Fjære historielag | Juletrær til Orknøyene | Fjære historielag i et nytt årtusen | Fjære bygdebok | Fjærefolk | Fjære historienemnd
Historiefortellere: Torgeir Berulvson | Eirik Olson Bruhjell | Klemmet Lofthus | Peder K. Grevstad | Karl Ugland | Ole S. Fiære | Olav Uldal | Bjarne Moy | Kjetil Torbjørn Frogner | Anne Tone Aanby | Per Fuhr Assev | Johan Anton Wikander | Reidar Marmøy

---