Fjære historielags første år
Foto: Carl W. Olsen
(Fra egen samling - Jarl V. Erichsen)
Fjære historielags første år vitner om at det var spor av lokalhistorisk interesse i Fjære fram mot 1923/24, da Fjære historielag ble etablert, og årene etter.
I årene omkring og etter 1905 var det tydelige nasjonale vinder i Fjære, med etablering av blant annet Fjære mållag. Denne interessen ble styrket i miljøet omkring landbruksskolen på Bjørnetrø og den "bevegelige" amtsskolen med bestyrer Torgeir Berulvson. De ivrigste i bygda beskriver allikevel den lokalhistoriske interessen som lav i denne perioden.
1915: Samling (Torgeir Berulvson)
I lagsavisa til Fjære mållag, "Heimatt", skrev skolestyrer Torgeir Berulvson i 1915 en sterk appell til Fjærefolk. Der tok han til orde for å samle kunnskap om heimbygda. Og mye av det han foreslår er vi fortsatt ikke helt ferdige med, hundre år etterpå. Men Berulvsons artikkel er en hilsen og oppmuntring til de som arbeider med Fjærebøkene og annet lokalhistorisk arbeid!
"Ja, det er ikkje anten politisk eller nasjonal samling eg vil taka ordet for her, men det er det arbeidet som hev til formaal aa samla inn alt det av gamalt som maatte finnast i bygdene, og som er verdt aa gøyma til ettertidi. Det kann vera tvo slag gamalt: slikt som maa gøymast i museum eller samlingar, og slikt som ein kann gøyma i bøker. Eg er ikkje so vel kjend ikring i heimane her i bygderne at eg veit um det finst stort att av gamall bunad, gamall stas og prydnad, gamle gogner og reidskap o.l. som det er von um aa faa tak i, og som det er verdt aa samla paa. Men eg veit at folk paa andre kantar av landet strævar og samlar inn alt slikt som dei kann finna, og tek vare paa det. Sume stader lagar dei bygdesamlingar eller bygdemuseum, andre stader legg dei det i næraste byen. Og det er eg viss paa, at dei som kjem etter oss, vil vera takksame for eit slikt arbeid; for det er ei velgjerning mot dei ufødde ætter av edlaste slag. Eg bed difor dei som hev større kjennskap enn eg, taka tanken upp til dryfting.
Men samling av det andre slaget, d. v. s. av slikt som kann gøymast i bøker, den meiner eg me trygt kann gaa i veg med som snart som raad er. Og det like radt anten her er lite eller mykje aa finna. Det trengst ikkje hus, og det krev ingen kostnad. Berre noko bry, ig litevetta papir. Og eg meiner maalagsfolk kunde gjera litt her, kvar paa si leid. Ei grend eller ein gard kann hava noko som ingi andre hev. Der kann finnast ei sega um eit menneskje, ei hending, ein gard el. linande t. d. fraa krigstider, hungersaar, uaar, kalde vetrar, ulukker til sjøs eller lands o. s. b. Der kann vera segner um øyar, elvar, vatn, tjørner, fjell, steinar, tre, hus og annna slikt. Eller der finst visor og vers, serformer av eventyr eller eventyrstubber, reglar og sispar, barnerim og leikar og meri sovore som ein til kvardag aldri legg merke til, men som er der, og som folk kjenner og kann, berre dei tenkjer etter. Slikt burde me no faa skrive upp, so det ikkje skal døy med den ætti som eig det. Og det skulde skrivast paa reint Fjære-maal, so det kunde staa gjennom tiderne som eit minne um folket og eit bilæte av talen i vaare dagar. Kvar einaste lagsmann i Fjære maallag burde kjenne plikt paa seg til aa koma med noko fraa si grend. So skulde maalaget taka imot og gøyma paa det som kom inn. Det kunde gjerne henda det kom noko som var brukande um den dagen kjem at boki um Fjære uvel [?] skrivi. Slike bygdebøker hev dei alt fenge i fleire bygder, og mange arbeider paa aa faa dei. Sume stader, t. d. i Seljord, hev heradstyret teke seg av saki, skote til pengar og valt ei arbeidsnemnd som samlar tilfang. -
Dei som arbeider med slikt, vil sjølv hava stort gagn av det. augo lyt vendast meir mot federne og det dei hev tenkt og gjort. Soleis vil det kunne vakna ein sterkare sans for historisk samanheng, og det er vel ingenting me saknar so i vaart folkeliv som nettupp den historiske samanheng. Me syng som tidt: "dei gav oss ein arv til aa gøyma, han er større enn mange vil tru." Lat oss sjaa um der [er] noko att av arven som me kann vera med aa gøyma! Froland, 4. mars 1915, Torgeir Berulvson
Økende historisk interesse
Ved stiftelsen av Agder historielag i 1914 ble det lokalhistoriske arbeidet på Agder styrket. I Grimstad adressetidende 20/6 1914 finner vi en sterk oppfordring fra det regionale historielaget om å ta godt vare på eldre brev og dokumenter. Man var særlig opptatt av å samle, eventuelt ved avskrift, dokumenter eldre enn 1700. Agder historielag søkte også herredene om støtte.
Gunnar Tveiten søkte i 1918 om støtte fra amtet for å skrive bygdebok for Herefoss. Søknaden avslås med begrunnelse om at dette er "en herredssak".[1] En søknad til Landvik herred i 1919 ble avslått av herredsstyret, mot to stemmer.[2] Det nystiftede Aust-Agder historielag ble i 1920 bevilget kr 300 i støtte fra amtet.[3]
Støtte fra Karl Olaus Knutson: I Herredsstyremøte i januar 1923 blir det opplyst at tanken om bygdebok for Fjære har fått støtte. Kemner Karl Olaus Knutson, Grimstad - men født i Fjære, ønsker å bidra til et grunnfond for denne bygdeboka. Han gir to bankbøker med til sammen 100 kroner, til saken. Den første skulle være et grunnfond i Klemmet Lofthus' tanke om en bygdebok for Fjære, den andre som et bidrag til å reise et minnesmerke for legatstifteren Peter Dahl[4]. Ordføreren kvitterer med takk.[5] Ved Knutsens begravelse i september 1929 hilses han fra Fjære historielag ved formannen, Klemmet Lofthus[6]
1922: Klemmet Lofthus
Like før jul i 1922 skriver Klemmet Lofthus en engasjert artikkel i Grimstad adressetidende[7] Lofthus var blandt dem som la grunnlaget for den voksende historieinteresse i bygda. Men i dette innlegget balanserer han - kanskje taktisk? - mellom mismot fordi så mange minner kan være tapt og troen på at folk må engasjere seg og ta vare på dokumenter, gjenstander og minner. Han har også en betraktning der han peker på at kystbygder, som han omtaler som litt "urolige", risikerer å miste linjene bakover mellom generasjonenen.:
"Fjære
Mangt tyder paa at vort folks nationale følelse stiger i varme og kraft. Bygd efter bygd samler sig om sine historiske minder og lar skrive- sin lokalhistorie. Kystbygderne med sin mere urolige befolkning har helst holdt sig tilbake, kanske netop av den grund at ættene som regel skifteiri ofte bosted. Her er ikke den sammenhæng med fortid og nutid som i de renere bondebygder i vore større dalfører. Det gir nemlig styrke og samfølelse hos dem som lever i dag, at vite at samme ætt har bodd paa samme gaard hundreder av aar. Ættegarden er bonden sit bedste adelsmærke.
Fundet paa Bringsvær bør mane os til at knytte fortid og nutid sammen, saalangt vi evner. Men skal dette nogenlunde lykkes saa maa to ting til: Fjære maa faa sin historie skreven, og vi maa lære at bevare vore kulturminder. Altfor meget er tapt baade av historie og minder, og kan aldrig erstattes. Men derfor har vi ikke lov til at opgi alt haap, og si at alt er tapt.
Om ikke vi som lever idag, kan skrive Fjæres historie, saa kan vi kanske sanke tilfang, og underbygge det giransker- og samlerarbeide som engang skal føre frem. Den historiske ramme og data, kan vi nok lite gjøre med. Det blir manden med granskerevnen, seeren, kunstneren, som løser den knuten. Hvad vi kan, det er hver i vort hjem og grend rote frem av kister og gjemmer de gamle gulne papirer: skjøter, skiftebrev, retsdokumenter m. m. m.
Faa greie paa alt i sølv eller tinn eller kobber, og om mulig alder og eieren. Men fremfor alt: Bevare alt som findes i dit hjem av ældre oprindelse. Ta saa op fortegnelse over alt det du finder! Br du bonde som sitter paa din ættegaard, saa ikke gi dig før du faar din ættetavle hængende paa væggen — hovedlinjen i dit stamtræ.
De gamle sagafortællere, eventyr og bydgehistorieir er omtrent borte nu. Derfor er vel det meste av det som skal gi lokalhistorien kjøt og blodi, borte for altid. Men kanske der allikevel, enkelte steder endnu finds en eller anden som har litt fra farjmors, fars eller egen tid at fortælle. Prøv at lokke det frem, og skriv det ned. Der vil bli bruk for det, naar Fjæres historie, skal skrives.
K. Lofthus.
1924: Det første styret
Det var Fjære formannskap som valgte det første styret i Fjære historielag. Stiftelsesdato og vedtaksdato er 7. april 1924.[8] Vi finner omtale i Grimstad adressetidende 3. og 15. mai 1924. Men allerede 23/4 og 28/4 var det samme meldt i henholdsvis Grimstad-Posten og avisa Dagen i Bergen.
Det første styret hadde disse medlemmene, som representant for Fjæres åtte skolekretser:
- Frivold: Edvard Underhaug. (1886-1960) Han var gift med Signe Riisland (1883-1951). Han var lensmann i Landvik og Fjære fra 1915.
- Hesnes: Peder K. Grefstad, gårdbruker.
- Hesnesøen: Jens Moy (Kanskje handelsmann på Hesnesøya?)
- Krogen: Gunnar Engesland, Krogen. (1865-1952). Lærer og bonde. Han var født i Vegusdal.
- Haabestad: Torjus Bjørnetrø
- Fjære: Karl Ugland
- Moy: Klemmet Lofthus
- Birketvedt: Osmund Osmundsen
På styremøtet 3. mai blir Klemmet Lofthus valgt til formann, Peder K. Grefstad til nestformann og Karl Ugland til kasserer.
Styret skriver videre i Grimstad adressetidende 15. mai 1924:
"Indbydelse med tegningslister vil styret faa utlagt hos samtlige landhandlere i Fjære, bokhandlerne og jernhandlerne i Grimstad samt i Fjære sogns sparebank. Der blir saaledes rik anledning til at yde sit bidrag, og alle bidrag, store eller smaa, kommer vel med. Det vil koste mange penger og meget arbeide at naa maalet: Fjære sogns historie i bokform. Ogsaa til utflyttede fjæresogninger i ind- og utland vil tegningslister bli sendt saalangt styrets kjendskap rækker. Saa stoler vi på at dem vi rækker vil vite at finde andre og spre kjendskap i saken. Vi tror det skal vise sig at netop de utflyttede har sterke og varme interesser for fødebygden og slekten som har levet, og dem som lever idag.
Av oldfund vet vi at Fjære er en av de tidligst bygder paa Agderkysten. Det er alle merker paa et rikt liv, baade kulturelt og materielt. Dette vil vi søke at faa greie paa. Vi vil prøve at finde frem fædrenes liv og kaar i arbeide som festlig lag. Her skal granskeren - fra arkæologen til historikeren - gi os besked. Lykkes det at finde manden som kan skrive Fjære sogns historie, saa spaar vi at det vil bli en overordentlig interessant bok. Vi maa erkjende at vi kommer altfor sent og i en vanskelig tid, det er saa. Men det er ogsaa sandt det gamle ord: Bedre sent end aldrig.
Styret har besluttet at indkomne bidrag indsættes i Fjære sogns sparebank, og kvitering meddeles avisersne.
Fjære i mai 1924. Styret"
Etableringen av Fjære historielag bygde på og/eller skapte historisk begeistring og 16. mai 1924 kom dette til uttrykk i et følsomt dikt i Grimstadposten[9].
Regler for styret for fondet til utgivelse av Fjære sogns historie
Det ble brukt ulike begreper for å beskrive det vi oppfatter som historielag. Både boknemnd og styre for fondet er blitt brukt. I Grimstad adressetidende 15/5 1924 gjengis regler for styret:
§1
Styret bestaar av 8 medlemmer - saavidt mulig et for hver av herredets skolekredser - valgt av Fjære formandskab. Virketid 6 aar. Efter 3 aar utgaar ved lodtrækning halvdelen. Siden efter tur den halvdel som har staat længst. Samtidig vælges et like antal varamænd efter samme regler saaledes at varamanden følger styremedlemmet.
§2
Styret vælger efter hvert nyt valg:
- a. Formanden og næstformanden
- b. kassestyrer som tillike forretter som sekretær - i tilfælde styret finder det paakrævet.
- c. Avlægger beretning og regnskap - revidert av Fjære kommunerevisjon - hvert aar inden utgangen av mars til herredstyre.
- d. Saavidt mulig sørge for at fondet stadig økes ved nye bidrag.
- e. føre nøiagtig fortegnelse over bidragslister som sendes eller utlægges til tegning.
§3
Styret skal efter evne indsamle og lægge tilrette materiale som kan faa betydning for "Boken om Fjære":
Det skjer ved:
- a. katalogisere dokumenter, brev, skaper [=redskaper??] og gjenstande som måtte findes omkring paa gaardene og som antas at faa betydning for saken.
- b. ta vare paa gjenstander eller papirer som overdras styret.
- c. saavidt mulig føre ettetavle over hovedstammen paa de ældste gaarder saa langt tilbake som mulig.
- d. restaurere og verne om historiske minder med de midler som staar til raadighet.
§4
Sammen med Fjære formandskap har det at fatte beslutning om bokens redaktion og utgivelse naar de indkomne bidrag anses tilstrækkelige.
De første år
I 1940 klarer historielaget det mesterstykke å utgi en grundig bok om Fjære kirke. I den forbindelse skriver Fjære historielags arbeidsutvalg - skal vi tro dette motsvarer dagens styre? - et "Attersyn". I attersynet finner vi antydninger om bakgrunnen for at Fjære historielag ble dannet.
Det var tendenser til likegyldighet med tanke på lokal historisk interesse i Fjære sist på attenhundre tallet og etter århundreskiftet. I 1922 "fikk vi et sjokk", skriver de. Det ble da nemlig funnet en vikinggrav på Bringsvær. Dette førte til at den historiske sans våknet, men der ble en kamp mellom Grimstad - med Byselskapet, og Fjære om hvor graven skulle bevares. Fjære "måtte ... summe ... noen dager, og da blev stenen kjørt til Grimstad." Dette gravfunnet er av arkeologer omtalt som ”den siste hedning på Agder”. Gravfunnet kan studeres på Kirkeheia ved Grimstad kirke.
Så får Fjære en ny sjanse. Året etter finner man på Hausland en helle over en grav. Og denne graven mener man er fra det fjerde århundre, altså fire - fem hundre år eldre enn Bringsvær-grava. Og da var den historiske interesse sterkere. Fjære herred kjøpte grunnen og graven ble restaurert. Dette gravfunnet kjenner vi i dag som ”en Fjæresognings grav” og det skal være tidfestet til omkring 400 e. Kr.
Og interessen vokste. I 1924 valgte Herredsstyret en komite som skulle samle penger til bygdebok og ta vare på gamle ting og dokumenter som ennå måtte finnes i Fjære.
I Rep-hefte II (1932) forteller Hans Hansen Rep om lokalhistorisk interesse i Grimstadområdet. Han forteller om at man i Fjære er kommet langt. I 1924 ble det nedsatt en komite som skulle besørge utgitt en bygdebok. I 1932 sitter følgende i denne komiteen, de fire første i arbeidsutvalget:
- Klemmet Lofthus, lærer, formann
- Peder Grefstad, gårdbruker
- Karl Ugland, herredskasserer
- Karl Hauge, brukseier
- Osm. Ommundsen, gårdbruker
- Edv. Underhaug, lensmann
- Torjus Bjørnetrø, gårdbruker
- Daniel Tørvolt, gårdbruker
Ved utgivelsen av boka om Fjære kirke i januar 1940 undertegner følgende for Fjære historielags arbeidsutvalg:
1924: Bogen om Fjære
Ved etableringen av Fjære historielag var det umiddelbart viktig for ildsjelene å samle kunnskap og å formidle dette, helst i bokform. Allerede i 1924 hadde pionerene beskrevet ambisjonen om Fjæreboka og samlet støtte hos gilde folk i Fjære og distriktet. Det ble skrevet et opprop som ble spredt vidt. Ja også til Nordisk Tidende i USA ble det sendt, med følgeskriv fra Klemmet Lofthus. Denne teksten finner vi også i Grimstad adressetidende 15. mai 1924.
Opprop 1924
Tanken at faa Fjære sogns historie og hvad dermed staar i forbindelse videnskabelig belyst og fremlagt i bokform er reist.
Dette arbeide vil kræve megen tid og pengeudlæg, og det er ikke sandsynlig at nogen forlægger kan honorere forfatteren saa han kan sises at ha løn for sit arbeide. Skal derfor bogen om Fjære nogen gang bli skreven, saa maa der skaffes pengemidler. Og dette kan den nulevende slegt begynde paa. Det maa være vor sag at grundlægge et fond som kan gi det økonomiske rygstø for dem som skal sætte planen i verk.
I dette arbeide bør alle som har interesse for sagen bli med - enten bidragene blir store eller smaa.
De indkomne bidrag skal danne et fond, som kun maa anvendes til udarbeidelse af en bygdehistorie for Fjære. Fondet skal forvaltes af et styre paa otte medlemmer, valgt af Fjære formandskab. Herunder iagttas at fondets regnskap underlægges kontrol og revisjon som herredets offentlige regnskaber.
Naar fondet har naad den størrelse som styret antar er nødvendig for arbeidets udførelse, og øvrige forudsætninger er tilstede, har det sammen med Fjære formandskab pligt til at besørge BOGEN OM FJÆRE udarbeidet.
Det er indbydernes forudsætning at fondets styre efter evne og anledning indsamler og tar vare paa alt som kan faa betydning for bogens utarbeidelse.
Underskrevne indbyr herved alle interesserte fjæresogninger - inden og udenbys - og ellers enhver historisk interessert kvinde og mand til at tegne bidrag.
A. Asdal, ordfører,
E. O. Bruhjell, prost,
Peder K. Grevstad,
Ole Ribe Braastad,
G. Engesland,
R. R. Hegdal,
K. Lofthus,
Karl Danielsen,
Kittel Johnsen,
Torjus Fjære,
Johs. Olsen,
Aksel Bjørklund d.y.,
Johan Helle,
Peder Fjære,
Hans Sørensen,
Herman Sørensen,
E. Tellefsen,
M. Jørgensen,
Ant. Knutson,
M. Knutson,
C. Christensen,
Mathias P. Molland,
A. Hobbesland,
Mathias Ugland,
Chr. O. Bie,
H. Terland,
K. Ommundsen Grønli,
Th. Terjesen,
Tr. O. Bie,
K. Dyvik,
A. I. Tellefsen,
Edv. Underhaug,
S. G. Fuglestvedt,
O. T. Tønnevold,
L. Bjørlykke,
E. Greibrokk,
P. Rich. Frivold,
Joh. Jørgensen,
Birger Beisland,
Karl J. Grefstad,
T. Mykland,
Ole O. Huseland,
Hans O. Ribe,
H. Olsen,
Sigfred Jørgensen,
Daniel T. Moy,
Hans Hansen (Rep),
A. Knudsen,
Daniel P. Tørvold,
Osuld Sørensen,
Knut T. Krogen,
Jens J. Moy,
Karl P. Wiig,
Fredrikke Andersen,
Jenny Frich,
G. Haaversen,
Johannes Eriksen,
O. Ommundsen,
Peder Uldal,
Jens Terjesen,
Josef Aanonsen,
Torjus Bjørnetrø.
Fjæresogninger i U.S.
I mai 1924 sitter læreren Klemmet Lofthus hjemme på Vollekjær i Fjære. Han er leder for Fjære historielag og er sentral i arbeidet med å samle krefter for Bogen om Fjære. Han velger en offensiv strategi og sender Fjæreoppropet til Nordisk Tidende i USA. I 1924 var kanskje utvandringen fra Norge til USA over toppen. Men alle voksne i Fjære hadde nok slekt eller venner som hadde dratt over relativt nylig. Lofthus visste at disse følelsesmessig var sterkt knyttet til fedrenes bygd. Og han håpet på støtte til historiearbeidet.
"Fjæresogninger i U.S."
Vi er nu gaat igang med at samle penger til en "Fjære sogns historie."
Jeg føler mig sikker paa at hvor fast og lykkelig bosiddende De kjenner Dere i det nye land, sa søger vistnok tanker og minder tilbage til gamle fjære. Og vi har historisk ret til at tale om "gamle" Fjære. I 6 - 7 hundrede aar har slekt efter slekt vandret ind og ud i Fjære kirke, og vi ved at endnu længer tilbage før kirken er reist har fædrene ryddet og bygget her. Gravfundene ifjor paa Hausland og Bringsværd fortæller om at vi lever paa gammel historisk grund.
Boken om Fjære vil bli en kjær ven i alle fjæresogningers hjem her og ude i verden. Og naar vi nu retter en bøn til vore sambygdinger i Amerika, saa tror vi sikkert at dere hjælper os, saa den omtalte ven i nogen nær fremtid kan komme som gjest til alle som har Fjære kjær.
Kontorchef Karl Ugland, Sæveli er fondets kasserer og tar imod bidragene.
Jeg tillader mig paa styrets vegne at sende vor bedste hilsen til eder alle i Amerika bosatte fjæresogninger.
Tilslut en hjertelig hilsen til mine gamle elever som maatte faa disse linjer.
Vollekjær i Fjære, mai 1924. K. Lofthus.
Referanser
Artikler omkring Fjære historielag:
Foreningshistorien: Fjære historielags første år |
Mellomkrigsår og første reetablering |
1940: Boka om Fjære kirke |
Fjære historielag 1940-1977 |
Reetableringen av Fjære historielag |
Juletrær til Orknøyene |
Fjære historielag i et nytt årtusen |
Fjære bygdebok |
Fjærefolk |
Fjære historienemnd
Historiefortellere: Torgeir Berulvson | Eirik Olson Bruhjell | Klemmet Lofthus | Peder K. Grevstad | Karl Ugland | Ole S. Fiære | Olav Uldal | Bjarne Moy | Kjetil Torbjørn Frogner | Anne Tone Aanby | Per Fuhr Assev | Johan Anton Wikander | Reidar Marmøy